Med cache serien: Tur i skogen, ønsker jeg å
vise frem denne flotte skogen.
Den godt bevarte oldtidsveien er bare en liten stump av det som i
sin tid var den viktigste ferdselsåren sørover fra husklyngen
innerst i Viken over Ekeberg og Østfoldraet «mot Friedrichshald og
Kjøbenhavn», som det står på et kart fra omkring 1790.
Og allerede da var veien gammel, mye eldre enn det som etter hvert
ble landets hovedstad. Om det vitner de tallrike gravrøysene fra
jernalderen - tidvis har vi nesten inntrykk av å gå tur på
kirkegården. Den gamle veien gikk ut fra Clemensalmenningen i det
gamle Oslo og steg bratt opp mot Eikaberg - og det var neppe mosjon
og frisk luft som var hovedmotivet for menneskene som den gang gav
seg ut på vandring, aldeles uten goretex og GPS.
Oldtidsveien blir av og til kalt ridevei, men vi tør vel gjette på
at de fleste måtte nøye seg med apostlenes hester, kanskje med en
kløvhest eller to eller en hest med slepelass, på vei til eller fra
markedsplassen ved fjorden. Vi vet at gravrøyser ofte ble lagt høyt
oig fritt på steder med god utsikt.
Hvordan det var med utsikten i oldtiden, skal være usagt - i dag
skimter vi den bare glimtvis mellom høye, vakre furustammer. Men på
en klar dag kan man se langt, mot åser og fjell i det fjerne og
visstnok også Norefjell, blir det sagt. Og veien er lett å gå, over
nakne svaberg og gjennom åpen skog.
Den som vil, kan selvfølgelig gå hele strekningen fra Gamlebyen -
veitraseen er nøye beskrevet i Reidar Fønnebøs bok «Oldtidsveier,
slep og kongeveier», som kom ut i 2004. Men det er unektelig mer
behagelig å starte fra Hauketo eller Fløysbonn og gå over åsen på
godt merket blåsti, hvor både Riksantikvaren og Grønliåsens Venner
har sørget for grundig oppmerking av gravrøyser og andre
severdigheter.
Det finnes bolter i fjellet som viser hvor det gamle branntårnet
stod. Følg gjerne lysløypa opp og blåstien med oldtidsveien
tilbake, det gir en fin og behagelig rundtur.
