Sweetheart "FRØYA" Traditional Cache
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(regular)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Sweetheart "FRØYA"
På Veståsen som ligger i kommunene Nordre- og Søndre Land, Etnedal og Sør-Aurdal ligger Buvassfaret. Dette område var svært viktig under siste del av andre verdenskrig. Området er stort, utilgjengelig og øde, og det var nok hovedårsaken til at det ble brukt i så stor grad. Dessuten lå det strategisk plassert mellom Valdres, Begnadalen og Land-kommunene.
Her holdt hjemmestyrkene til fra januar 1945 og frem til krigens slutt i mai 1945. Det ble sluppet kontainere i flere områder i Land og på Veståsen og alle områdene hadde sine spesifikke kodenavn. Blant dem var Nellik (Elgetjern), Prestekrave (Helgedamseter), Hestehov (Flisvatnet) Konferanse rundt bordet (Baggerudsetra), Jompa (Kluftsjøen) og Frøya (Høgberget).
Det ble bygd opp en mil.org.-celle i Buvassfaret i begynnelsen av november/desember 1944. Hovedkvarteret ble liggende på Nystøl (Nemesis). Herfra dro karene ut da de skulle ta i mot flyslippene på Veståsen.
I midten av februar 1945 var det stor aktivitet i området Tverrvasskjerka, Høgberget og Kluftsjøen. Styrkene forberedte seg på flyene som skulle komme fra England. Det ble snekret bunkere på Høgberget for å kunne gjemme unna alle våpen og ammunisjon. Det ble også snekret bunkere på alle de andre aktuelle slipp-plassene. Dette var hardt arbeid, og de måtte ligge så utilgjengelig at tyskerne hadde problemer med å finne dem. Til tross for dette ble noen funnet og brent av tyskerne i løpet av perioden fra vinteren 1945 og frem til krigens slutt.
Et lite utdrag fra boka ”Dagboknotater om Gutta i Buvassfaret 1944-45” gir oss et lite innblikk i hva som skjedde disse månedene i 1945.
Den 21. februar 1945
”Særmeldinger kl. 1430 (avlyttet på vår ”Sweetheart” radio) som varsler flyslipp på Høgberget (Frøya) og Kluftsjøen (Jompa) Særmeldingene ble gjentatt i sendingen kl. 1930-2000, hvilket bekreftet at operasjonen ville bli iverksatt samme kveld. Kluftsjøteamet startet fra Nystøl kl. 1915 for å kunne være på post fra kl. 2200. De første 14 dagene av slipperioden som vi nå var inne i, kunne flyene komme i tidsrommet 2200-0200. I de siste 14 dagene i tidsrommet 0100-0500. Vår slipp-plass (Jompa) lå så å si vegg i vegg med koia på Kluftsjøen. Det var derfor tilstrekkelig at en mann stod vakt mens de øvrige skiftet til tørt tøy etter ilmarsjen og fikk en liten hvil. Verre farne var karene på Høgberget (Frøya) som måtte slå ventetiden i hjel under åpen himmel.”
Slipp-plassene ble markert med 4 lykter. En i hvert hjørne. I den enden hvor vinden kom fra ble det satt opp røde lykter.
”I tillegg til de 4 lyktene hadde vi en ekstra kraftig signallykt med en akkumulator som strømkilde. Akkumulatoren ladet vi opp ved hjelp av en sykkel med generator, for øvrig noe av en tålmodighetsprøve og en lite populær jobb.”
Karene var så godt trent at de hørte forskjell på tyske og allierte fly. Lysene ble aldri tent før de var sikker på at det var britiske bombefly.
”Så plutselig skimtet vi et fly over åskammen, og så ett til. De nærmet seg fort, og nå kunne vi tydelig se at det var firemotors britiske bombefly. Lyktene ble tent i en fart, og med signallykten gikk den avtalte koden (..-.) opp i luften som tegn på at alt var i orden nede på bakken. Flyene gjorde et par runder og kom lavere og lavere ned mot plassen. Så ble lukene åpnet, og det lød et rabalder der oppe fra da lasten raste ut av flyene. Himmelen ble formelig overstrødd med fallskjermer i alle regnbuens farger. Det var et vakkert syn som ga oss følelsen av en personlig kontakt med våre kjære allierte.”
Denne natten tok guttene på Kluftsjøen imot ett slipp og guttene på Høgberget ett slipp. Innen kl. 0700 på morgenen var alt lagt i depot og alle tegn til flyslipp var ryddet vekk. Dette var en enorm jobb da de kunne bære bører opp til 60 kg på ryggen gjennom snøen og frem til depotene. Det var også stor spredning på skjermene som falt ned. Det sies at gjennomsnittsavstand mellom dem var på 700 meter. Kontainerne inneholdt stort sett våpen og ammunisjon, men også matvarer, kaffe, te og klær ble sluppet ned.
Jobben hjemmestyrkene gjorde disse siste månedene før krigens slutt var formidabel. Rester av arbeidet som ble lagt ned finner du på flere steder i området. Du kan finne både flere kontainere og depoter i området.
Mer om historien kan du lese i følgende bøker:
- Dagboknotater om Gutta i Buvassfaret 1944-45 (Utgitt av Sør-Aurdal Historielag i 1995)
- Skutt blir den som…… av Ola Terje Hådem
Prosjekt Veståsen
Vår, sommer og høsten i 2011 hadde vi flere ekspedisjoner til dette området. Målet med turen var å lokalisere og koordinatfeste det vi kunne finne av minner fra krigens dager.
Til nå har vi funnet et titalls tomme kontainere, vi har funnet fire depoter, en del lokk, strammeklyper mm. Flere vann har vi undersøkt ved snorkling, men i 2012 vil det bli foretatt grundigere undersøkelser med dykkeutstyr.
Fra Prosjektet:
Cachen
Cachen er plassert ved to av kontainerne fra krigens dager. På motsatt side av vannet er det også rester etter ett av depotene som motstandsstyrkene bygde under krigen. Siden dette punktet ligger under minimumsgrensen for cacheplasseringer, er disse koordinatene kun listet opp nedenfor.
Området er meget lite benyttet, og stier eksisterer nesten ikke. Det anbefales å ta cachene på sommerstid, da veiene frem til de anbefalte parkeringsplassene ikke er brøytet vinterstid.
Korteste fottur er fra Meisdalen, da er det ca. en kilometer til cachen. Bomvei til Meisdalen starter ved Begna Bruk i Begnadalen, eller ved Fluberg Bru i Søndre Land.
Kommer du fra Land siden, kan man også kjøre opp i Kverndalskroken og Kistefos sine skoger. Parker på oppgitte koordinater, følg stien noen hundre meter fra veien derfra de siste 5 kilometrene offroad. Denne turen er noe tung, da det store deler av turen er myr. Tidsforbruk frem til cachen ca. to og en halv time med matpause.
Additional Hints
(Decrypt)
[Nor]V ger
[Eng] Va n gerr