En vet ikke når den første kirken i Froland ble bygd. Etter reformasjonen må kirken som så mange på den tiden, ha kommet i forfall. En kongelig resolusjon fra 1704 og en befaling fra stiftsskriver Torup i 1715 går ut på at kirken må rives for å gi plass til en ny.
Biskopen ville imidlertid ikke tillate at kirken ble revet før finansieringen for den nye var i orden. Hver gård måtte levere tømmer. Arbeidet med rivingen og bygging av ny, må ha gått fort. Alt må ha vært vel forberedt og arbeidsdagene var nok lange. Allerede samme høst Allehelgens dag 1.11.1718 kunne kirken vigsles. Kirken var oppført i tømmer som langkirke. Tårnet var tømret i høyde med skipets vegger, resten var reisverk. Fra først av bar tårnet spir, som senere ble byttet ut med et kors.
Koret var skilt fra skipet med søylerekker og over kordøren to utskårne løver som holdt kongens navnemerke Christian VI med krone over. På bjelken under løvene stod følgende innskrift: ”Gud til Ære og Kierken til Zirat Haver disse gode, ærlige og Gudfryktige Mænd, bekostet denne Koersdør med Træverk og Staffering – som ere -.” En del inventar fra den nedrevne kirke ble flyttet over i den nye. Kulturverdier ble på den måten reddet: flamsk døpefat med motiv fra Maria bebudelse, to bronse lysestaker fra 15-1600, to kirkebøsser, klokkerens eikestol og renessanse-alterbord.
Den gamle prekestol eller deler av den, kom på plass. I 1730 ble den ene av de gamle klokker byttet ut med en større, støpt av Anders Rise i Tønsberg. Det mest verdifulle inventar den nye kirken fikk må være altertavlen i barokk. Den ble malt av Mofens Fogh i 1735. Han har også malt korbuen. Trearbeidet til døpefonten ble gitt av ”velagtede unge Karl Gulløv Andersen Øvre Blachstad anno 1750.” Kirken fikk også timeglass på prekestolen. Et Epitafium – minnetavle – som forestiller Kristi nedtagelse av korset, er muligens av hollandsk opprinnelse. Det er en gave fra J. Kuur i 1755.
Kirken hadde lukkede dører med gårdens navn. Den hadde galleri over inngangen og likeså på nordre langvegg. Utvendig var den bordkledd og tjærebredd. Senere ble den hvitmalt.
Froland kirke beholdt stort sett sitt utseende til 1887. I det året ble det foretatt en stor ombygging. Kirken ble da forlenget med flere fot og en fikk nytt kor og sakristier. Mye av det gamle inventar ble da fjernet, bl.a. altertavle og døpefont. Arendal fikk på den tiden ny kirke, og fra den gamle kirke fikk Froland kopier av Thorvaldsens Kristusfigur og dåpsengel utført i gips. Prekestol og benker ble helt fornyet. Alle stolrader ble nå frie.
Denne ombygging var en del omstridt. Alt i 1937 begynte restaurering av enkelte ting. Først etter siste krig kunne en ta fatt igjen. Den praktfulle altertavle, prekestol med himling og den gamle døpefont kom på plass igjen. En fikk nye marmorerte benkevanger, og korbjelken med utsmykking ble satt opp igjen. Hele kirken ble malt i harmoniske farger. Det må nevnes at Bondekvinnelaget har gjort en stor innsats for kirken som også ellers har mottatt en rekke gaver, et vitnesbyrd om kirkens plass hos folket i Froland. Den 24. mai 1959 ble kirken høytidelig åpnet igjen.
Kilde: «På kirkevandring i Aust-Agder»
Innhold: Loggbok og blyant