Midsandtangen har fra gammelt av ligget under gården Midtsand. Dette var godt landbruksland, og her var det til tider 2 husmannsplasser. I tillegg var det til tider strandsittere som bodde her. En strandsitter var den fattigste av alle husmenn, og levde av det sjøen kunne skaffe han og dagarbeide på gårdene rundt.
Midtsand gård ble kjøpt av Adolf Øien i 1891. Adolf Øien døde i 1918, men gården ble drevet videre av hans søster Charlotte, som styrte Adolf Øiens legat. Dette var Øien-familiens sommerbolig. Vinteren tilbragte de inne i byen. Tangen var også på denne tiden avstengt for offentlig ferdsel. Det var bare Øien familien, forpakterens familie og de fra småbrukene i forbindelse til gården som hadde adgang til å bade her. Alle andre måtte spørre om lov.
Den siste husmann på Tangen ble kjøpt ut av Øiens legat rett før 2. verdenskrig. Husa ble revet og området dyrket opp.
Da krigen kom ble Tangen okkupert av tyskerne. De bygde brakker og hadde blant annet fangeleir for russiske fanger her. I et av husene rett ned for jernbanen var det butikk på denne tiden. Butikkdamen, Gunnlaug Ottem, fikk en dag besøk av to utsultete russiske fanger. Hun ble redd og kastet ut et brød til dem. Det oppsto slagsmål mellom fangene som førte til at tyskerne oppdaget dem. For dette ble frøken Ottem arrestert og sendt i fengsel i Trondheim.
Etter krigen ble området overtatt av forsvaret, og var i mange år i bruk som lager for militært utstyr og ved øvelser i området, selvfølgelig avstengt for folk flest. Forsvaret solgte området i 2005, og det ble overtatt av Direktoratet for Naturforvaltning som har åpnet og tilrettelagt det for offentlig ferdsel og badeplass.
Flere av brakkene står den dag i dag. Malvik Idrettslag tok over Messebygget og pusset det opp.
I Adolf Øiens testamente står det at det skulle bygges gravkapell for familien her på Tangen, men dette har det ikke blitt noe av.