Dyrsku'plassen i Seljord
har ei lang historie, med
funn så langt tilbake som 300 a.d.
På plassen og områda ikring har det vore bort imot 150 gravhaugar
skal ein tru det Wille har nedteikna i Beskrivelse over Sillejords
Præstegield (1786).
Kvifor akkurat dette området vart bruka til gravplass veit ein
ikkje, men det ein veit er at i tilknyting til slike gravstader var
det gjerne ein tingplass og ein marknadsplass. Her møtte folk i
gravferder, kanskje dei la ned offergåver til gudane, heidra sine
døde, avgjorde tvistemål og handla varer. Funna som er gjort her er
rike, både på våpen og nyttegjenstandar.
I 1893 kom ein arkeolog og grov ut 30 gravhaugar, funna vart selde
til museum og privatpersonar.
Dyrsku`n har vore i ei
ubroten rekke frå 1866 då det vart eit "Statlig Quægskue". Området
vart donera til Seljord kommune av gardbrukar Even Høyesen i 1865.
Han var ein forkjempar for det moderne landbruket og ynskte på
dette viset å vera ein sterk bidragsytar for "fremme av
landbruget".
Seljord som arrangementstad er kjent langt utover Norge sine
grenser. På Dyrskuplassen har Dyrsku`n blitt arrangert hvert eneste
år siden 1866.
I løpet av tre dager den andre helga i september, besøker 75 000
mennesker fesjået og landbruksmessa som er et av de største
arrangementa i sitt slag her til lands.
Dyrskuplassen er også arena for Norden sin største countryfestival,
dansebandfestival, trekkspillfestival og en rekke andre arrangement
og stevner.
Dyrskuplassen/festivalområdet ligger idyllisk til mellom høye
fjell, ca 1 km. fra Seljord sentrum.
Portene er vanligvis
åpne når det IKKE er arrangement her. Mange legger spaserturen sin
hit året rundt.
Du finner flere opplysninger om Dyrskuplassen og årlige
arrangementer HER
Boksen
inneholder: logg, blyant og bytteting.
Ved utlegg
finnes også: Ftf-bevis, en Seljordsorm og en
reisevenn.