Framheim Traditional Cache

F R A M H E I M

Framheim i Nygata ble oppført i 1912 av et aksjeselskap ledet av et styre bestående av 5 personer; 1 person fra arbeiderforeningen/Ungdomslaget i Brumunddal, 1 person fra skiklubben og skytterlaget Fram og 3 personer valgt blant aksjonærene. En av ildsjelene bak byggingen av Framheim var daværende ordfører Børre Vik. Aksjeselskapet hadde som formål å bygge et forsamlingslokale, der alle foreninger og andre i Brumunddal og omegn kunne ha møter, fester og sammenkomster. Innvielsen av lokalet fant sted ettermiddagen 2. juledag 1912. Det ble servert smørbrød, kaffe, melk og te mot en kontingent på kr 1,50. Bygget hadde i 1.etg 2 saler, scene, galleri, garderober og kjøkken.

I 1913 ble det arrangert hovedlandsrenn (forløperen til NM) i hopp i Frambakken. Æresgjesten ved denne begivenheten var Kong Haakon, som fikk servert middag på Framheim.

Furnes kommune overtok Framheim i 1919. Det ble holdt kommunale og offentlige møter av alle slag. Videre ble det arrangert fester, holdt danseskole og her var det teaterforestillinger. Bibliotek var det også en periode i bygningen. Men framfor alt var det kino her.

Kinodrift

Den første forestillingen i regi av det nystartede Furnes kommunale kinomatografers fant sted lørdag 23. august 1919 til en pris av kr 0,50 for voksne og halv pris for barn. Det var begynnelsen på filmen "Ravenger", der de første delen ble vist under titlene "Branden i Maggis Palace" og "Jordskjælvet". Det var også en forfilm - "Fra Ciciliens Kyst" som ble vist denne dagen. Men det hadde også tidligere vært vist filmer her av omreisende kinoselskaper. Ofte kom folk reisende ganske langveisfra for å se en film. Med et publikum som var relativt uvant med levende bilder, kunne det bli en livlig begivenhet. Spesielt westernfilmene hadde sine tilhengere. Det hendte faktisk at noen trakk kniv for å hjelpe helten og heltinnen på lerretet! Under stumfilmperioden var det vanlig med pianomusikk til handlingene. Fru Lier og Margit Jevanord var med og tilpasset musikken til enkelte av filmscenene de første åra. Fra 1925 ble instrumentet bygd om til elektrisk piano. Ved å sette inn ulike ruller, kunne en da få både marsj- og valserytmer ettersom det høvde. Men det gjorde det ikke alltid. Scenene skiftet raskt, og det hendte at musikkmesterne ikke rakk å skifte rullene raskt nok, noe som kunne gi komiske virkninger.  Lokalet hadde temmelig harde benker, og etter en forestilling reiste man seg med en umiskjennelig tresmak i baken.

Under okkupasjonsåra ble Framheim brukt som innkvarteringssted og kontor for tyske vaktstyrker. Kinodrifta fikk holde frem, men utvalget av filmer ble sterkt redusert. Utenom noen fåtalls skandinaviske filmer, var det hovedsakelig tyske filmer som ble vist. Styresmaktene forlangte at de tyske ukerevyene med propagandastoff alltid skulle sendes som forfilmer. Dette var publikum lite interessert i. Etter hvert begynte derfor mange å komme inn i lokalet når hovedfilmen tok til. Egentlig var dette en ren demonstrasjon. Okkupantene så på denne demonstrasjonen som et karaktertrekk hos lokalbefolkningen som det ikke var mulig å få gjort noe med. Framheim var sterkt ødelagt etter okkupasjonen, og måtte restaureres og moderniseres i etterkrigsåra.

Utover 1960-tallet ble det vanskelig tider for kinodrifta. Fjernsynet var kommet. Det var overraskende mange som hadde skaffet seg mottakerapparat alt før programsendingene var skikkelig bygd ut. "Je' kjøfte det mæst for onga sin del, - sjøl ser je' nesten itte på det," var det vanlig å høre. Men folk ble sittende inne om kveldene for å se på alt, både godt og dårlig. " Har vi først betalt lisensen, ska' vi da ha att no' før penga." Mange kinoer måtte etter hvert gi opp konkurransen. Slik gikk det også med Framheim, som etterhvert var blitt for gammeldags og ukomfortabel for en ny kinogenerasjon. Verken stolrekkene, ventilasjonen, lokalet eller framsyningskvaliteten holdt mål for de unge som søkte ut om kveldene.

Senere ble Framheim solgt til Hymas. Bygget ble i 2005 igjen solgt. I dag holder kunst og håndverkere innen keramikk, møbelsnekker og møbeltapetsering til i bygget med verksted og butikkutsalg. Bygget brukes også som galleri.

Det er rart å tenke på at det allerede i 1919 var aktiv kinodrift onsdag, lørdag og søndag i Brumunddal. Det var også konkurranse om kinopublikumet, siden det i mange år også var kino i Folkets Hus, mens det i byen Brumunddal i 2011 ikke finnes noe kinotilbud!

Vær oppmerksom på mugglere inne og ute.     Kilder: Brumunddalsboka Furnes Bygdebok III og IV

Framheim was built as an assembly hall in 1912. There have been parties, meetings and various gatherings. From 1919 the premises were used as a cinema. It was movie three days a week - mostly silent films in the beginning. People came from far away to see the movie here. In particular, western movies were pupular. Framheim was occupied during the second world war, used for German soldiers. Cinama operation continued, but with limited range. After the war the building had to be rahabilitated and modernized. Until television came in the 1960s, it was profitable cinema here. Eventually, the building and cinema complex were too old fashioned and uncomfortable for a new genration of cinema.

Today there are atists and craftsmen who owns the building with workshop and store.