Fra Torsdalskjenna gikk isrennene på skrå mot ishuskleiva, her lå 3
store ishus. Så gikk rennene videre ned mot fjorden. I enden av
rennene var det en lasteplan med en skråskjerm. Ishustakene var av
spon og når de fornyes plukket man opp den gamle spon, den var fin
til neringsved. I snevintre ble del mye snømåking, så da kunne det
bli langvarig arbeld, opptil 3 måneder. Det var slitsomt, men godt
betalt. Isen skulle være stålis.
