Tverrvasskjerka Traditional Cache
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(large)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Tverrvasskjerka
Veståsen er et kjent område allerede fra gammelt av. Nedtegninger fra 1753 og 1754 viser at det etter kongens befalinger ble foretatt en befaring her oppe. Grensen for befaringen ble definert på følgende måte:
”i den så kaldede Væstre Almenning udi dette sogn, og da på gaarden Myhre som er den sønderste og ytterste gaard ved almindingen. Grensen er fra sted til sted beskreven fra det første Skielneberget kaldet, til det siste kaldet Tinton, og er ungefær en linie fra Væster til Øster.”
Turen inn til Tverrvasskjerka på Veståsen er beskrevet i artikkelen ”Vandring på Veståsen” av Kristian Stadsvoll.
På turen hadde han med seg kameraten Johan. De tar seg opp Akksjølia fra dalen, forbi Fanterud og gjennom skogen til Kråkhuggusetra og Øvre Tverrvatnet. Beskrivelsen av turen gir oss ett innblikk i hvordan det er også i dag. Atmosfæren på åsen er magisk, og har du tatt turen en gang gjør du det gjerne igjen.
Slik beskriver de turen:
”Området som i Land benevnes som Veståsen, ligger mellom de to ovenfornevnte ytterpunkter og mellom bygdene i Land på den ene siden og Ådalen og Begnadalen på den andre side.” ”Det er dit inn Johan og jeg skal i dag. Det er for lengst avtalt.” ”Johan har båt ved Øvre Tverrvatnet. Vi parkerer bilen og setter båten på vannet. Han tar plass ved årene og ror:
Ser seg av og til om for å korrigere kursen. Vi legger til land nedenfor hytta i ytre enden av vatnet, etter en rotur på to kilometer. Ved hytta her har Johan tilbrakt mye tid i oppveksten, og er godt kjent innover åsen her. Stien vi skal følge er lett å finne. Den fører oppover lia mot Svartvatnet og Styggsvartvatnet. Som smågut fisket han mye der oppi. Han mintes hvor vanskelig det var for en smågut å ta seg fram gjennom skogen med lang bambusstang på aksla. Snøret festet seg stadig fast i grankvistene, og det var et svare strev å få løsnet det igjen. Her inne finner vi villmarka der det sjelden ferdes folk.”
”Ved Skardvatnet tar vi i bruk den gamle kvileplassen på Svaberget. Det er lenge mellom hver gang den blir brukt nå. På vegen har vi hugget med oss gammeltyri. Snart brenner tyribålet og det lukter godt av brent tyri. Røyken legger seg som et blått ullent teppe utover vannet. Snart er svartkjelen i kok og Johan, som den skogsmann han er, steker flesk. Duften av stekt flesk og tyribål kiler i nesen.”
”Vi er snart ved vårt første mål på vandringen – ”Tverrvasskjerka”. Den ligger bortgjemt i villskogen, godt skjult for den som ikke er kjent. Tverrvasskjerka er en steinformasjon, bygd av store steiner. Et byggverk skapt av naturen selv. Slik har den ligget i uminnelige tider. Et minne fra istiden. Det er vel knapt andre krefter som kan ha flyttet steiner av slik størrelse. To store steiner er plassert litt fra hverandre og danner søylene i byggverket.
Oppe på disse er det plassert en ca. 60 cm tykk flat steinhelle; oppå denne igjen er det plassert flere store steiner. Det er verken steinur eller andre store steiner i nærheten. Det er vel formen som har gitt byggverket navnet ”Tverrvasskjerka”. Mellom søylene som bærer konstruksjonen ligger det mange store steiner. Disse kan være sprengt fra søylene av frost og tæle. Oppe under taket er det likevel rommelig plass.
Inne i dette rommet finner vi noen tilspikkede trefliser med navn og årstall, som viser at noen er det som har vært på kirkebesøk. Vi finner en fra 1914 og en fra 1924, og noen av nyere dato. I sekken har Johan med seg en forarbeidet treplate der han har svidd inn: Kjerkebok for Tverrvasskjerka, med plass for navn og dato hvor besøkende kan skrive sine navn. Vi er de første som har skrevet inn i kjerkeboka.” I dag finner du kirkebøkene fra tiden før og etter andre verdenskrig liggende i ”kjerkerommet”.
Under siste verdenskrig holdt deler av hjemmestyrkene til i området. Her tok de imot flyslipp fra England. Slippene inneholdt våpen og ammunisjon pakket i konteinere. Rett nedenfor ”kjerka” finner du restene av et slikt depot godt gjemt i et gransnar i ulendt terreng.
Kilde: Landingen - Årbok 1997 Kristian Stadsvoll: Vandring på Veståsen
Historien om flyslippene finner du i cachen Sweetheart ”FRØYA”.
Cachen
Cachen er plassert inne i selve Tverrvasskjerka. Siden GPS signalene kan være noe varierende her, er dette greit å vite. For å finne boksen kan det også være lurt å ha med spoilerbilde. Siden det ikke er mobildekning på stedet, må dette skrives ut og tas med.
Rett nedenfor "kjerka" er det også rester etter ett av depotene som motstandsstyrkene bygde under krigen. Siden dette punktet ligger under minimumsgrensen for cacheplasseringer, er disse koordinatene kun listet opp nedenfor.
Området er meget lite benyttet, og stier eksisterer nesten ikke. Det anbefales å ta cachene på sommerstid, da veiene frem til de anbefalte parkeringsplassene ikke er brøytet vinterstid.
Korteste fottur er fra Meisdalen, da er det ca. en kilometer til cachen. Bomvei til Meisdalen starter ved Begna Bruk i Begnadalen, eller ved Fluberg Bru i Søndre Land.
Kommer du fra Land siden, kan man også kjøre opp i Kverndalskroken og Kistefos sine skoger. Parker på oppgitte koordinater, følg stien noen hundre meter fra veien derfra de siste 5 kilometrene offroad. Denne turen er noe tung, da det store deler av turen er myr. Tidsforbruk frem til cachen ca. to og en halv time med matpause.
NB: Husk å ha med spoilerbilde når du skal finne cachen
Additional Hints
(Decrypt)
[NOR]Swryyfcerxx, ynig
[ENG] Penpx, ybj