Blåurd og Sveins hage
Hr Svein var prest i Heddal i
tiden rundt Svartedauden(midt på 1300-tallet). Han var redd
sykdommen også skulle innhente ham, så han flyttet opp på
Gavlesjåstulen.
Blåurd ligger i den sørvestvendte skråningen fra
Gavlesjå opp mot Rognelifjell. Navnet har den fått av fargen på
steinene i ura. Det er den vulkanske bergarten amfibolitt som gir
den fargen. Amfibolitt er 600 millioner år gammel. Når den smuldrer
opp, lager den et næringsrikt jordsmonn. Presten Svein visste
dette, og i øvre del av denne ura laget han en hage. Vegetasjonen
og dyrelivet i denne hagen er sårbart, så det er ikke tilrådelig
med for mye tråkking der.
-*-
Det var sen
ettermiddag på selveste pinseaften da jeg bestemte meg for å legge
fra meg den siste cacheboksen av de fem jeg har plassert i
samarbeid med Bø Turlag.
Turen innover Årmotdalen er
fantastisk. Denne dalen er rett og slett en perle. Den rommer alt
du kan ønske deg av norsk natur – fra fredfulle oaser av
stillerennende vann og myke gressletter til ville stup og
stupbratte fjellsider.
Årmotdalen skjærer inn i Lifjellplatået og gir
deg en mulighet til blant annet å ta deg en ettermiddagstur til
Hollane seter (og hjem igjen) for selv normalt trente
folk.
Da jeg steg ut av bilen var ettermiddagen gått
over i tidlig kveld. Parkeringsplassen, som ligger på ca 560 meter,
var tom. Jeg ladet gps’en og startet min vandring. Bruset fra
Aslakstulåa var kraftig etter alt regnet de siste dagene. Til
venstre tårnet nuten Økteren himmelhøyt over meg. Fuglene var i
vårmodus, og overgikk hverandre med sangen sin, og det luktet skog
og solvarm sauelort.
Veien slynget seg langsomt oppover, og etter en drøy kilometer
var jeg oppe ved brua over Gavlesjåbekken. Her tok jeg til høyre
rett etter at jeg hadde passert bekken. Det gikk et lite, nesten
usynlig dyretråkk parallelt med bekken oppover, men det var ikke
lett å finne. Av og til ble det å lage sin egen sti. Oppe ved osen
støtte jeg på en betydelig større sti, og ei bru over
elva.
Det
var et fantastisk panorama som åpenbarte seg foran meg.
Gavlesjåvannet, som ligger på rundt 670 meter, lå og speilte den
storslåtte naturen rundt. På motsatt side av vannet skimtet jeg
Gavlesjåstulen. Også Blåurd var synlig fra dette
stedet.
Stien langs med vannet er merket og er lett å
følge. Den kan du følge helt fram til cache-stedet. Cachen er ikke
godt gjemt, det vil si at den ikke er ”bygd inn” eller
dekket av noe. Bare du er på rett sted, så ser du
den.
Liker du å fiske råder jeg deg
til å sjekke hvor du kan kjøpe fiskekort før du
drar.