GC319T3 "RAUANE" (Traditional Cache) in Telemark, Norway created by HenryAndGaia

This cache has been archived.

HenryAndGaia: Takk for alle besøk

GC319T3 ▼

A cache by HenryAndGaia Message this owner

Hidden : 7/31/2011

Difficulty:

Terrain:

Size: Size: regular (regular)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:

RAUANE

Nordbo, Rauane øst og Øybo

Kartverket bruker Rauanenavnet på to grupper holmer i distriktet. Østre Rauane og Vestre Rauane. Folk flest har så lenge jeg kan minnes bare brukt navnet Rauane på Vestre Rauane. Østre Rauane har bare blitt nevnt som Høyvarde. Jeg bruker derfor konsekvent navnet Rauane bare om Vestre Rauane som mine forfedre har gjort i mange generasjoner.
Rauane er ei samling av holmer og skjær ytterst ute i Kragerøfjorden. De største holmene er Rauane og Rauanholmen, eller Ytre Rauane som den til vanlig blir kalt. Rauane er delt i en vestre del og en østre del. Disse er bare atskilt med et smalt sund som blir kalt Midtsundet. Det er så smalt at en så vidt kan komme gjennom det med en liten robåt. Mellom Rauane og Ytre Rauane går Skutesundet. I gamle dager var det bru over sundet. Ennå i dag kan en se merker etter brua. På nordsida av Rauane ligger fra vest Lyngholmen og Rognholmen. Disse holmene blir til vanelig kalt Fantholmen, trulig på grunn av at det var tilholdsted for farende folk. Videre østover ligger Ternholmen og Blomsterholmen. Nord for Blomsterholmen ligger Gulholmen og ved innløpet til Bukta ligger Småskjæra. Mellom Blomsterholmen og Rauane går Østerskilen. Øst og sør for Rauane ligger Sauderholmen og Vadbuktholmen, og litt lenger ute Naus med sjømerkt. Vest for Vadbuktholmen går Olasgap med innseiling til Flakket som er en god og mye brukt ankerplass for gjennomfarende turister. Tidligere var Flakket en sikker plass for de mange hummer- og fiskekummene som var forankra der. Skjæret midt på Flakket heter da også Kummeskjær. Der ble kummene tatt på land for tørking og vedlikehold. På den vestre delen av Rauane mot Flakket er det to odder som ble nyttet til kjølhaling av fiskeskøytene. De heter Kjølhalsknatten og Knattholme.
Kjølhaling ble brukt når en skulle reingjøre og stoffe skøytene under vannlinja uten å ta båtene på slipp. Ved å talje masta ned ble den ene sida av båten ned til kjølen liggende over vannet og kunne tørke og stoffes.
På østre delen av Rauane like innfor Sauderholmen går det ei kløft inn fra sjøen. Der pleide skarver å holde til. Skarven blei på Rauane kalt ålekråke .Plassen blei derfor også kalt Ålekråkholet. Vest for Olasgap ligger de fire Johansholmane tett inntil hverandre. Disse skjermer Flakket godt mot sønnavinden. Vest for Johansholmane går Måkholmsgapet Videre mot vest følger Flate Måkholmen, Store Måkholmen, Lille Måkholmen og Flatskjær. Vest for Ytre Rauane ligger Kotsundholmane, skilt fra Ytre Rauane med Kotsund. Lengre vest ved innseilinga til Kragerø ligger Rødskjær. I offentlige dokumenter har denne holmen seinere tider fått navnet Munchholmen, trulig på grunn av at holmen er en del av motivet til kjente maleri av Edvard Munch., og Munch var en nær venn til Chr. Gierløff som kjøpte holmen
Navnet Rauane kommer av fargen på fjella. I riktig gammel tid skal navnet ha vært skrevet Raudarner. Seinere har navnet vært skrevet Rødene og Raudene. Ellers kan en nevne at det vestligste skjæret der ute heter Rødskjær.
Rauane er oppgitt å være på 0,3 km2.
Høgheia er navnet på den hvite toppen midt på holmen, og den rager vel 10 meter over havet. Toppen på Ytre Rauane er noe høyere, hele 13,22 meter.
De forskjellige hus på Rauane har fra gammelt av hatt navn. Lengst mot vest ligger Havglimt. Så følger Vestodden, som er det første huset på Rauane som ble bygd som fritidsbolig. Videre kommer den gamle losstasjonen, Vestre Toner, Rauane vestre, Fjeldet og Bukten. På den østre delen av holmen, finner vi Rauane østre, Øybo, Nordbo og Flatodden.
Rauane er en del av øygruppa Skåtøy som hørte til Sannidal kommune fram til 1881. Da ble Fossinghalvøya, Kalstadhalvøya, Levangshalvøya og Øydistriktet skilt ut som egen kommune med navnet Skåtøy.

Busettinga.

Om det har budd folk på Rauane i de eldste tider, veit en ikke noe sikkert om. Ved folketellinga i 1762 og i 1801 var det i alle fall ikke registrert fastbuende. Først ved folketellinga i 1865, var det registrert folk i to hus med 15 personer, 10 voksne og 5 barn. Det første huset som ble bygd var Bukten. Det skjedde trulig omkring 1845. Da kjøpte en Ole Jensen eller Ole Rauane hele vestre delen av holmen med tilliggende holmer og skjær av eieren av Hesttangen for 20 riksdaler. Det andre huset kom like før 1860 og ble ført opp av en ruff fra ei stor skute som forliste på utsida av Jomfruland. Det var sønnen til Ole Rauane som førte opp dette huset på farens eiendom.
Busettinga på Rauane varte heller kort tid. De siste som budde der ute fast, var Andreas og Minda Olsen. De ble værende der til Andreas døde i 1980. Seinere har det bare budd folk på holmen i sommerferiene.

Bryllupsbilde tatt på Rauane

Innvandring fra Sverige.

Omring 1870 var det en stor innvandring fra Sverige til Kragerø- distriktet. Mange slo seg ned på øyene i Skåtøy. Det var særlig sjøfolk fra Bohuslen på den svenske vestkysten som kom. Denne innvandringa fikk også innvirkning på busettinga på Rauane.
Ved folketellinga i 1875 var det mellom annet registrert en matros med navnet Martin August Andreasson som losjerende hos Markus Olsen i Bukten på Rauane. Han var født 28. januar 1844 i Stagnes sogn i Bohuslen eller i Grebbestad. Hensikten med flyttinga til Rauane var oppgitt å være ”at bosette sig og giftes”.
I Innvandringsprotokollen er det ført inn: ” Martin August Andreasen losjerende på Rauane i 1875, matros, født i Stagnes sogn, Bohuslen, Sverige”.
I 1891 er det opplyst at han var fisker og gift med Maren Andrea Olsdatter, født på Oterøy i 1849.
Martin August og Maren Andrea fikk disse barna, alle født på Rauane:
Andreas født i 1878.
Maren Margrete født i 1880.
Oluf August født i 1882.
Jens Albert født 1885.
Johan Martin født i 1888.
Matilde født i 189l.

Næringslivet.

Rauane var i sin tid det mest typiske fiskeværet på Telemarkskysten. Med sin plassering helt ute i havgapet nær rike fiskeplasser og med en trygg og god havn for mindre båter, var det et naturlig sted for fiskerier. Den gangen skjedde framdrifta bare med seil og med bruk av årer.
Det var særlig omkring århundreskiftet det foregikk storfiske der ute, da var større motoriserte båter kommet til. Foruten småbåter var det ei tid hele 10 makrellskøyter stasjonert på Rauane. To fiskekvaser eller brønnbåter som kunne frakte levende fisk til hovedstaden, var også stasjonert der.
Under det rike vårsild i 1880- 90 åra, ble det ført i land mye sild. Anders Rauane bygde da opp både sildesalteri og røykeri på holmen. Det var i hans tid at Rauane hadde sin glansperiode. Anders salta sild, røyka sild og makrell og frakta levende fisk til Christiania. Han forsøkte seg også med oppdrett av østers. I tillegg dreiv han landhandel og solgte mellom annet derfra melk, brødvarer og egg fra egen produksjon. Ei tid hadde han tre kuer på båsen og over 100 høner i hønsehuset. Det var kona, Letta og hennes datter som dreiv bakeriet.
Seinere tok Andreas Martinsen til å kjøpe opp fisk i tillegge til sjøl å fiske. Han flytta i 1914 fiskehandelen til Kragerø, og dreiv der til han døde og sønnen Sverre overtok. Hele tida var firmanavnet- Andreas Martinsen, Rauane.. På fiskekassene sto merker A.M.R.
I åra som fulgte, kom også Nils og Magnus Martin Markussen til å ta imot fisk og hummer. Fisken ble samla i og lagra i store kummer på Flakket til brønnbåtene kom og frakta videre til Karl A. Jensen i Oslo.
Magnus Martin dreiv 20- åra og henta levende fisk og hummer av fiskerne på strekningen ned mot Risør. Fisken og hummeren ble frakta levende til kummene på Flakket. Det ble også gjort vellykka forsøk på eksport av hummer til Fredrikshavn i Danmark. Hummeren ble pakka i store fiskekasser med halm og is. Den holdt seg i god form og kunne sleppes i kummer ved framkomsten.
Omkring 1870 ble den første losstasjonen etablert på Rauane, og Vestre Toner ble bygd. To generasjoner loser hadde sitt virke derfra til det også kom en stasjon på Ytre Rauane i 1905. Stasjonen på Ytre Rauane opphørte i 1912, og losinga fra Vestre Toner slutta i 1917. Ny losstasjon ble etablert på Nordbo etter at Andreas Martinsen flytta virksomheten sin til Kragerø. Da etablerte Peder Hagen seg der og bygde tårn på huset. Denne stasjonen ble nedlagt da han gikk av med pensjon i l938. Losen flytta til Korset.
En viss form for turisme har det også i de seinere år blitt drevet på Rauane. Tidlig 1920- åra kom de første sommergjestene. Til å begynne leide de seg bare inn hos de fastbuende. Seinere ble det bygd egne sommerhus og gamle hus ble kjøpt inn. Denne sommertrafikken førte nok til en ekstraskilling for enkelte.
De aller første ”gjestene” som oppsøkte Rauane var nok båtfantene. Når godværet og somervarmen satte inn, kom også fanteskøytene drivende vestfra. De skulle selge vinterens produksjon av visper og blikkvarer. Samtidig nytta de sjansen til å klage sin nød og tigge om en slant. De fastbuende sørget i den tida for at dørene var forsvarlig låst.
Etter at Andreas og Minda reiste fra Rauane, er holmen helt overtatt av feriefolk til bruk i noen korte sommeruker. Ellers ligger holmen øde og forlatt.

Nordbo etter 1914

Storm under makrellfiske.

En fin junidag i 1918 dro som vanlig skøytene ut for å sette makrellgarna. Mens de lå der ute og dreiv med garnlenkene om natta, blåste det opp til en frisk sydvest kuling. Kulingen sprang etter hvert over til nordvest og økte på til full storm. Vann føyk som aske. Det ble et svare strev for folk å få opp garna. Det gjorde det ikke lettere for garna sto fulle makrell.
Bestefar Nils hadde den gangen med seg Harald Åsvika som mannskap. Han har fortalt levende om strevet i det opprørte havet. De kom seg inn til Kragerø og fikk levert makrellen etter et døgns slit.
Far var den gangen ung makrellfisker med egen båt. Han hadde med seg en gammel mann som mannskap, Halvor Åsvika, far til Harald. De kom ille ut med motorstopp. Heldigvis så ble de hengende fast i garnlenka. Med den som drivanker ble de ført langt til havs og nærma seg danskekysten. Etter lang tids strev i det opprørte havet, fikk far motoren til å gå igjen. I uværet hadde omtrent alle garna gått tapt. Men de hadde berga livet og kom etter 3 døgn inn til Rauane.
En annen skøyte fra Rauane gikk det verre med. Knut Fjeld med sønnen Johan og Anders Aslaksen fra Skåtøy som mannskap omkom alle.
Far sa seinere at turen hadde vært fryktelig og leit var det å bli møtt på brygga av den nye enka til Knut. Ho hadde da et lite spedbarn på armen. Dette spedbarnet, Hans Fjeld, kom seinere til oppfostring hos oss da mora døde. Hans var hos oss til vi dro til Finnmark Han ble da mannskap på skøyta til Leif Postmyr.

Det religiøse liv..

På Rauane levde det stort sett bare fattige, men strevsomme fiskere. Naturen var karrig og forblåst. Ofte hindra storm og is fisket. Menneskene der ute hadde således mer enn nok med å holde sulten unna. Likevel hadde det lille arme samfunnet der ute i havgapet overskudd til å fordype seg i de hellige skriftene. Der ute ble en baptistmenighet stifta. De gjorde det, sjøl om de utsatte seg for hån og motstand.
Marie en av beboerne på Rauane måtte tidlig ut i tjeneste og kom til Skien. Der ble ho tilslutta Den Lammerske Frikirke. Fra Skien kom ho til si tante, Karen Nilsdatter, som var gift med Ole Rauane. Ho ble på Rauane kjent med gutten i nabohuset, Markus Olsen.
Ho kom da til å ta det den gang så alvorlige skrittet å melde seg ut av Statskirka, og ble døpt på ny i Skienselva l. september 1861 av baptistprest Fredrik Rymker. Markus kom også til å bryte med Statskirka og ble døpt i 1862.
Markus og Marie ble gift 21. mars 1862. De var da begge registrert som tilhørende Baptistmenigheten, stadfesta av sorenskriveren 22. mai 1862.
Av Peder Stiansens bok ”Baptistenes historie Norge” går det fram at F. Styhr den 31. august 1862 døpte følgende på Rauane: Knut Klem, Maren Knutsdatter Lisa Hamborg og Anne Olette Terkelsdatter (Letta). Maren og Letta budde begge på Rauane vestre den gangen.
Samme dag ble en baptistmenighet stifta i hjemmet til Marie og Markus på Rauane. Menigheten hadde da den ble stifta således bare seks medlemmer, De nydøpt og Marie og Markus.
Denne handlinga vitner om stort mot og overbevisning, når en veit om alt de da ville bli utsatt for.

Bestefar Martin Martinsen

Ja det var litt om bosettingen på Rauane og noen av de som bodde der ute, og om familien min. Andreas Martinsen Rauane var oldefaren min og jeg tilbrakte mye av sommerene der ute sammen med besteforeldrene mine Martin Martinsen og Andrea. Bestefaren min og jeg var nesten daglig ute å fisket eller satt garn.
Resten av tiden var det late dager med mye bading.
Mesteparten av dette er skrevet av en slektning så takk til han…

Additional Hints (Decrypt)

V swryyfcerxx

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)