Skip to content

Havråtunet Traditional Cache

This cache has been archived.

cervisvenator: Hi

While I feel that Geocaching.com should hold the location for the cache owner and block other cachers from placing a cache in the area around this cache for a reasonable amount of time, we can’t do so forever.

Nothing seems to happen with this cache listing, so it is now archived, so that someone else can place a cache in the area, and geocachers can once again enjoy visiting this location. Also, if it hasn’t been done already, please pick up any remaining cache bits as soon as possible.

If the owner wants it reopened, send me an e-mail and I’ll be happy to unarchive the cache listing if it still satisfies the requirement/guidelines.

(This reviewer note is in English so non-Norwegian cache owners, geocachers and cache reviewers can understand what it says.)

Thanks for your understanding,
Cervis Venator
Geocaching.com Volunteer Cache Reviewer

More
Hidden : 10/12/2011
Difficulty:
1.5 out of 5
Terrain:
1.5 out of 5

Size: Size:   small (small)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:



Havråtunet



Havråtunet er eit klyngjetun på garden Havrå på Osterøy. Tunet er eit av dei aller siste og det best bevarte av klyngjetuna på Vestlandet. På Havrå ligg husa tett i tett, med bustadhus i midten og løer med florar i ytterkant. Denne tunskipnaden vert kalla klyngjetun. Tunskipnaden er eit resultat av byggjeverksemda på 1800-talet. I siste halvdelen av 1800-talet vart dei mange florane (for storfe og småfe) og løene avløyste av større løer over steinmurte florar. Denne byggjeverksemda var del i ei storstilt modernisering av jordbruksdrifta i Noreg, og gjekk for seg på dei fleste gardar i vårt område. Med fôr og buskap under same tak, vart arbeidet for ho som stelte buskapen mykje lettare. Folk som kjem opp i tunet får først auga på dei store brakekledde løene. Brakekledning er tett og samtidig luftig. Han eignar seg godt som kledning på hus som skal vera tørre og luftige. Brakekledning er brukt på naust, løer og utløer. Havrå har den største samlinga av brakekledde bygningar i landet.

Havråtunet og -garden er eit eineståande minnesmerke over vestlandsk busetnad og jordbruk, slik det var for 100 - 150 år sidan. Då jorda andre stader vart utskifta og den gamle tunskipnaden med fellestun vart broten som følgje av utskiftingslovene på 1800-talet, vart Havrå liggjande att og alt på 1930-talet kjent som eit verdfullt kulturminne. Havrå er delt i 8 bruk, kvart på om lag 20 dekar. På Havrå ligg jordeiga på innmarka framleis teigblanda. Det er resultatet av ein måte å dela eit gardsområde i fleire bruk. Når eit gardsområde vart delt i to likeverdige bruk, skulle dei to nye bruka vera jamgode. Det kravde ei grundig vurdering av terreng og jordsmonn. Vart det vanskeleg å dela "reint", det vil seia i to samanhangande område, vart det delt "steint". Då vart dei ulike områda på garden delte slik at alle fekk del i god og dårleg åker, god og dårleg eng. Teigane vart markerte med merkesteinar. Når ein først har starta med å dela jorda på dette viset, vil ny bruksdeling skje innafor same system.

Etter nokre år utan aktiv gardsdrift, driv Stiftinga Havråtunet no jordbruk på "gamlemåten" med både husdyrhald og åkerbruk, og dei tradisjonelle driftsmåtane der mykje av arbeidet vert utført med handamakt, vert haldne i hevd. Spaden og ljåen er viktige reiskap, og kipa er uunnverleg til det meste som skal transporterast på garden, frå møk til lauv og poteter.

Det er hundreårs jordbruksdrift som har forma det gardslandskapet ein ser på Havrå i dag. Derfor meiner Stiftinga Havråtunet at gardsdrift er ein føresetnad for å kunna ta vare på garden når den er freda som kulturmiljø. For å kunna driva eit så stort og samansett jordbrukslandskap, trengst ulike typar kunnskap. Berre dei færraste av dei kan lesast ut or ei bok. Eit overordna mål med arbeidet har derfor vore å sikra at kunnskapen om dei tradisjonelle driftsmåtane vert halden ved like ved å driva gardsdrift på gamlemåten. På Havrå har dette vore mogleg, sidan driftsmåtane og kunnskapen knytta til dei har vore halde levande fram til vår nære fortid.

Havrå vart freda som kulturmiljø 4. desember 1999, som det første i Noreg. I forskrift om freding av Havrå heiter det: "Føremålet med fredinga er å ta vare på og sikre eit nasjonalt kulturhistorisk og arkitektonisk eineståande fjordgardsanlegg, slik Havrå står fram med eit heilskapleg vestnorsk klyngjetun med tilliggjande landbrukslandskap, og der jorda aldri har vore undergitt eit samla jordskifte. Målet er å ta vare på dette kulturmiljøet som ein historisk referanse og ei kjelde til kunnskap og forsking om levekår og driftsform knytt til det førindustrielle landbruket med tilhøyrande binæringar, og å sikra opplevingsverdien av Havrå med innmark og utmark".

Då folketalet var på det høgaste, budde det 60 menneske i tunet. No vert dei fleste husa brukte til sommarhus, og det er berre få fastbuande att. Garden si soge, livet i tunet og gardsdrifta er godt dokumentert i Havråfilmen frå 1950 og Havråboka fra 1994. Garden er i privat eige, men mottek støtte som halvoffentleg museum og har faste omvisingar i sommarhalvåret.

Kilde: kulturnett.ivest.no/tema/havraa/

Additional Hints (Decrypt)

Onx zhe haqre fgrva. Oruvaq jnyy haqre fgbar.

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)