Skip to content

Frogner Stasjon Traditional Cache

Hidden : 8/11/2011
Difficulty:
1.5 out of 5
Terrain:
1.5 out of 5

Size: Size:   micro (micro)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:

Frogner stasjon er en av de opprinnelige på Hovedbanen. Stasjonen trafikkeres av lokaltog mellom Drammen og Dal og mellom Kongsberg og Eidsvoll.

Stasjonen er fjernstyrt og ubemannet, men har vinteråpent venterom om morgenen.

Vi befinner oss 29,86 km fra Oslo S og 124,7 moh.

Norges første jernbane:

Da Norsk Hovedjernbane ble åpnet 1. september 1854, ble Frogner stasjon den aller første begynnelsen til et framtidig sentrum. Samtidig ble det også etablert posthus der.

"Bilde 2" er et talende uttrykk for hvordan gammel og ny tid møttes: På sporet står Lokomotiv nr. 3 og den nye tids menn i sine uniformer. På vegen under datidas tradisjonelle hesteskyss. Jernbaneundergangen på Frogner var et vakkert byggverk i naturstein, men ble etter hvert trang å komme gjennom for busser og større trailere, så den måtte utvides. Direkte vakker kan en ikke si at utvidelsen av undergangen er blitt.

Hovedbanen passerte Leirelva sør for Frogner stasjon. Den gamle brua i tre ble i 1865 erstattet av ei flott bru med brukar av granitt på begge sider og solide fundamenter for fire søyler ute i elva. Når de nye, tyngre lokomotivene kom på 1920-tallet, måtte det igjen bygges ny bru, og denne ble lagt i en ny trasé rett over elva. Den nye Børkebrua ble innviet i november 1928.

Den 20. oktober 1936 var det en togulykke på Frogner stasjon som skyldtes menneskelig feil. Pensen til sidesporet lå åpen etter at ei vogn som hentet melk fra Frogner, som normalt var trillet ned der. På denne dagen kom det imidlertid melding fra Kløfta om et ekstra ilgodstog fra Trondheim. Telegrafisten på Frogner meldte tilbake at alt var klart, men glemte at pensen til sidesporet fortsatt stod åpen. Konsekvensen var at godstoget med 37 vogner stormet inn på sidesporet og skar seg ned i grusen når sporet tok slutt. Lokomotivfolka reddet seg ved å hoppe av toget i fart.

De første 6-7 vognene presset seg oppå hverandre og ble delvis knust. I en av vognene var det kuer som skulle til slakteri i Oslo, og kuene ble slengt ut på jordet, men ble mirakuløst ikke vesentlig skadet. To av dem ble imidlertid helt ville og dro av sted, og begge måtte skytes. I en annen av de knuste vognene var det skotøy og sjokolade fra en fabrikk i Trondheim. Dette ble strødd utover, og ungene som akkurat kom fra skolen da dette hendte, forsynte seg naturlig nok med hauger av Nidar kokesjokolade.

Den nye storflyplassen for Østlandet ble åpnet på Gardermoen 8. oktober 1998. For å bringe de mange flypassasjerene på en rask og miljøvennlig måte fra Oslo til Gardermoen, ble Flytoget etablert. For å kunne holde tilstrekkelig stor fart, ble det lagt et nytt spor for Gardermobanen gjennom Sørum. Norges første høghastighetsbane, med togsett som brukte 19 minutter fra Oslo S. til Gardermoen, var et faktum.

Ekspederingen av tog
Dette idylliske bildet "bilde 3" er fra Frogner stasjon i 1925. Fra venstre Per Lindeberg, Olaves Svendsrud, Kristian Michaelsen, på tralla baneformann Hans Olsen, Gunnar Larsen Løkka, Olaf Nilsen, Erling Strøm, telegrafist Gunnar Ekeli og stasjonsmester Annar Strøm.

I ekspedisjonsrommet på Frogner stasjon stod alt som hadde med togekspederingen å gjøre. Der var det en telegraf med en lang papirstrimmel med morsetegn og to nøkler for melding av tog til og fra Leirsund og Kløfta. På veggen over bordet var det ei klokke for melding om tog fra hver av de to stasjonene. Og dessuten et veggur som vakthavende så på når han skulle notere tiden i ei bok for avgang av hvert tog fra Leirsund og Kløfta. Over det samme bordet hang nøkkelen til pensen til sidesporet.

På ytterveggen utenfor døra til venteværelset hang det ei stor messingklokke som ble brukt til å ”melde” toget litt før ankomst. Da ble det slått noen ganger på klokka. Signalsystemet var enkelt: I et skap ved nedre ende av steinbrua over Haldenvegen stod to signalflagg, et rødt og et grønt. Om dagen gikk vakthavende telegrafist dit opp og satte det grønne flagget inn i et hull i en stolpe som stod ved siden av flaggskapet. Det røde flagget ble sjelden eller aldri brukt. I mørket ble det satt opp ei lykt med grønt lys. Fra Leirsund-kanten var det samme forholdet med flagg eller lykt et stykke nedenfor der plattformen sluttet. Skulle toget passere uten å stoppe, stod vakthavende på plattformen med et grønt flagg i hånda i tillegg. I det lokomotivet passerte, gjorde han honnør, som ble besvart av lokomotivføreren eller fyrbøteren.

På stasjonen var det også posthus. Det var i det samme lokalet som billettsalget og togekspederingen foregikk. Postsekken kom med daghurtigtoget til Trondheim ca. klokka kvart på ni om morgenen, og ble kastet av toget i fart.

Additional Hints (Decrypt)

Uratre / Unatvat

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)