Det er en 50 Kr donasjon skal betales på denne ærlighet boksen ved starten av Musekollenveien til å betale for vedlikehold av veien. Det er fire cacher her oppe, så jeg tror det er et røverkjøp.
There is a 50 Kr donation to be paid at this honesty box at the start of Musekollenveien to help pay for the upkeep of the road. There are four caches up here so I think it is a bargain.
Norsk
Seterdrift har vært vanlig så lenge en kjenner tilbake i historien. Det var for å utnytte den rike grassvekten, men også løv blei brukte til dyrefor på setre.
Det var vanlig å ha flere dyr enn gårdens innmark kunne skaffe for til så alle tilgjenglige formulighete blei utnyttet.
Denne setera heter Lilleseter og var i bruk some seter fråm til 1915.
Da begynte det å bli vanlig med kunstgjødsel som økte grassavlingen på innmarka og de dårligste setrene blei nedlagt slik som denne.
Det var flere setre i dette ømradet så det var altid en kampe om beitearealene.
Den siste setra i dette området var Furulandsetra som var i drift til langt ut i 1950 åra. Den er nå restaurert av Hedrum Historielag og står åpen for alle.
Setrene var om helgene samlingsted for ungdom og mange har funnet sin patner der.
Det var også bygutter som var innom setrene og flere av dem fikk et livslangt forhold til Nordkveld - skogene.
Det var ikke sommerveie til setren så alt måtte bæres på ryggen. Det var en bratt snarvei som gikk ut Djupedalskleiva som ble brukt som setervei for flere setre.
På setre blei det kjernet smør og kokt prim og hvitost som blei båret ned til bygda.
Denne setre blei restaurert i 1916 for da blei skogen her solgt til uthogst og husene blei tilholdsted for skogarbeidere. Siden blei den brukt av jegere, skogsarbeidere og turfolk på dagstur elle for overnatting.
Setre var aldri avlåst.
Under krigen lå Søren Hansen Vestby her 2 vintre og en sommer. Det var kaldt i 1941-42, så det var rart at han overlevde, men han hadde elghunden Lorden som fant veien for han når det var mørkt. Han fortalte at han mange ganger ikke så noe, men når Lorden stoppet så visst han at han var ved hyytedøra. Lorden lå også ved beina til Søren om natta, så han holdt varmen.
Setre her er forsøkt å gjordt lik den gamle, selv om det er vanskelig å gjenskape stemninger i et gammelt hus.
Fjøset blir også gjenreist på sin gamle plass.
Melkebua kan en se murrester etter nær bilveien.
I 1970 så blei det bygget bilvei inn i dette området, og det var nærmest en revulusjon. De bakenforliggende skogene som før kjørte tømmeret over Musevann og ned Kveldekleiva kom også med bilveien.
English
Seters have been in use as long as anyone can remember. It was to exploit the quanties of rich grass that were available and also leaves which were used for animal feed on farms.
It was common to have more animals than the farm's arable land could provide for so all available opportunities were utilized.
This setre is called Lilleseter and was in use up until to 1915.
Then it started to become common practice for fertilizers to be used which that increased grass crop on the fields and so the worst hill farms were closed down.
There were several farms in this area so there was always a struggle over grazing areas.
The last farm in this area was the Furuland Setra which was in operation until late 1950's. It has now been restored by Hedrum Historical Society and is open to all.
Farms were, at the weekends gathering places for young people and many found their partners there.
Town/city boys also visited these farms and several of them had a life-long associations with North Kvelde and the surrounding forests.
There were no roads up to the farms so everything had to be carried on the back. There was a steep shortcut that went out onto Djupedal road that was used for several farms around here. The farms churned butter and white cheese, which was carried down to the village.
This farm were restored in 1916 because the forest here was sold for logging and the cabins were used by forest workers. Since then, it has been used by hunters, forest workers and walkers for overnighting accommodation. Setre was never locked.
During the war, Soren Hansen Vestby lived here for two winters and one summer. It was cold in 1941-42, so it was lucky that he survived, but he had elkhound called Lorden that found its way for him when it was dark. He said he often saw nothing, but when Lorden stopped, he was certain that he was at cabin door. Lorden slept at his feet in the night, so he kept warm.
Setre here is similar to the old one, even though it is difficult to recreate the mood of an old house. The barn was rebuilt on its old place. The remains of the dairy can be seen due to the debris the close the road.
In 1970 there were built roads into this area, and it was almost a revolution.