-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(large)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Her har jeg vært mye når jeg var liten, husken du sikkert finner er
det familien min som har laget. VIKTIG ! Hva er agent nummer til
spion James bond
MJØNDALEN IDRETSFORENING BYGGER STORBAKKE Da Mjøndalen
Idrætsforening ble stiftet i 1910, var "Futebakken" foreningens
hoppbakke. Det var ei lita kneik sør for Mihle, der det gikk an å
hoppe 15-20 meter. Til sammenlikning var bakkerekorden i
Ullernbakken ved Hokksund 31,5 meter. Mjøndølingene kunne selvsagt
ikke være bekjent av dette, og den nye idrettsforeningens første
store oppgave ble derfor å skaffe en tilfredsstillende bakke. Alt
sommeren 1911 ble det inngått kontrakt med gårdbruker Ole A. Wigen
om å leie en del av åsen under hans gård, Viken, rett sør for
sentrum av Mjøndalen. I en høytidelig seremoni høsten 1912 ble
bakken døpt "Wikkollen". Men før bakken kunne tas i bruk, ble det
nedlagt mange dugnadstimmer med hogging av trær, bryting av stubber
og bygging av stillase. En lockout ved Mjøndalen Cellulosefabrik
sommeren 1912 ga et ekstra oppsving i dugnadsarbeidet, og et
uoffisielt renn kunne arrangeres alt vinteren 1913. Den offisielle
åpningen av den nye storbakken skjedde 28.mars 1914. Med
bakkerekord på 38 meter hadde foreningen alt lyktes i å
utkonkurrere rivalene fra Eker Skiklub. VERDENSREKORD I 1915 Det
var i det neste rennet, søndag 7.februar 1915, at den legendariske
verdensrekorden ble satt. Som alle skirenn på denne tida var det et
kombinert ski-og hopprenn. Vinneren ble den unge drammenseren
Thorleif Haug, mannen som nesten ti år seinere skulle bli Norges
første store OL-konge. Men denne søndagen var det noe annet som
vakte langt større oppsikt enn sammenlagtseieren, nemlig det ene av
hoppene til legestudenten Reidar Able Ommundsen fra Kristiania. I
det siste av sine tre hopp landet han nesten nede i overgangen, men
fikk satt nedslag og sto. Hoppet ble målt til 54 meter. Det var to
meter lenger enn det lengste som noen gang var målt til da, og
verdensrekorden i Vikkollen var et faktum. Men mange forståsegpåere
tvilte, og et vittighetsblad lanserte uttrykket "vikkollmetre".
Noen sammenliknet et slikt hoppmed å hoppe fra tårnet fra Vår
Frelsers Kirke og påsto at menneskekroppen ikke ville tåle en slik
påkjenning. Årene som fulgte viste at de tok feil og at det var
fullt mulig å hoppe både 54 meter og adskillig lenger.
Lengdemålerne og alle andre som var til stede i Vikkollen den
7.februar 1915 sto i hvert fall på sitt og var aldri i tvil om at
Ommundsen virkelig hoppet 54 meter. Men hvor ble det av Reidar
Amble Ommundsen, som knapt nok noen har hørt om verken før eller
siden? Han var en glimrende hopper, men var nok ikke like god i
langrenssporet. Dermed ble han offer for Skiforbundets prinsipp om
at ski skulle være en idrettsgren og ikke flere. For seniorer var
det bare kombinerte "hop & længderend" som gjaldt - det som vi
i våre dager kaller for kombinertrenn. Ommundsen markerte seg som
en ivrig talsmann for å innføre spesielt hopprenn som egen gren,
men først i 1930 gikk Skiforbundet med på dette. Da var Reidar
Amble Ommundsens karriere for lengst over. VIKKOLDAGENE
Rekordhoppet gjorde at arrangørene kunne reklamere med at Vikkollen
var "Norges største skibakke", og det trakk enda mer publikum til
det populære rennet. "Vikkolldagene er Mjøndølens festdag, den dag
alle feirer uansett partifarve og socialt skille", skrev den
seinere formannen i MIFs skigruppe, Svein Sveinsson. Mange
storhoppere besøkte Vikkollen i mellomkrigstida. Thorleif Haug er
alt nevnt, men etter hvert var det først og fremst storhopperne fra
Kongsberg som dominerte. Sigmund Ruud debuterte som 15-åring i 1923
med et hopp på 52 meter. Noen år seinere var det broren Birger Ruud
som sprengte grensen på 60 meter, mens den siste rekorden i den
gamle Vikkollbakken ble satt av storhopperen Reidar Andersen, med
67 meter. Det var i 1933, men det hjemmepublikum husket best fra
dette rennet var kanskje at Mjøndalen for en gangs skyld greide å
slå Kongsberg i lagkonkurransen. Arne Hovde, Sverre Nordby, Reidar
Larsen, Reidar Karlsen og Harald Augustson var navnene på de lokale
heltene. Året etter, i 1934, ble bakken bygget om, med større
stillas og bedre fart. I 1940 var bakkerekorden kommet opp i 72
meter, satt av nok en Kongsberghopper, Petter Hugsted. NM I
KOMBINERT OG NY BAKKEREKORD Egentlig skulle Mjøndalen IF og Drafn
ha samarbeidet om å arrangere NM på ski i 1941, med hopprenn i
Vikkollen. Men etter den tyske okkupasjonen av Norge, ble det aldri
noe NM i 1941 eller de neste fire årene. I 1946 fikk derimot de to
klubbene endelig arrangere NM, men da var det Drafnkollen som ble
valgt som bakke for spesielt hopprenn. Kombinert hopp ble
imidlertid arrangert i Vikkollen. En formidabel dugnadsinnsats
måtte til for å sette bakken i stand etter fem år med forfall, men
dermed fikk hoppsporten på Nedre Eiker en god start etter krigen.
Alt i 1950 var det klart for ny ombygging, og forventningene var
skyhøye. Til Vikkollrennet i 1951 ble det solgt 10.000 billetter,
og NSB satte opp ekstratog fra Drammen. Og deltakerne skuffet ikke.
Den lokale krafthopperen, Erling Kroken fra Sigdal, satte ny
bakkerekord med 86 meter. DEN SISTE STORE KONKURANSEN - NM i 1960
Det store ski-NM på Eiker ble arrangert i januar 1960. Denne gangen
var det Mjøndalen og Birkebeineren som samarbeidet. Spesielt hopp
gikk i Vikkollen og kombinertrennet i Bjørkedokken, mens
langrennene hadde start og mål på Hovlajordet ovenfor Krokstadelva.
Arrangørene måtte kjempe mot regn og mildvær, og snø måtte fraktes
til bakken med lastebiler. Heldigvis slo været om før den store
dagen i Vikkollen, og søndag 31.januar var det hvit bakke og mange
minusgrader. Mange av landets beste hoppere stilte til start, men
vinner ble den ukjente 19-åringen Ole Tom Nord fra Øysleby, med
hopp på 78 og 80 meter. Det var en prestasjon som skaffet ham en
plass i OL-troppen til Squaw Valley, der han ble nr.23 i
normalbakken. NEDLEGELSE OG FORFALL Selv om Vikkollen hadde blitt
ombygd foran Norgesmesterskapet, viste det seg at dette ikke var
noen bakke for fremtiden. Hoppsport på eliteplanet var i rask
utvikling, og det krevdes stadig større bakker. Vikkollen var en av
de mange som ikke greide å henge med. Den siste bakkerekorden, på
86,5 meter, ble satt på seinvinteren 1960. I mars 1963 ble det
siste rennet arrangert i Vikkollen, og tre år seinere raste
stilaset sammen under vekten av store snømasser. I dag er det lite
igjen som minner om at dette var stedet der det en gang i tiden ble
hoppet lengst i verden på ski.
Additional Hints
(Decrypt)
haqre abra ehfgar fgåycyngre. irq ra oretirtt