Skip to Content

<

Vikkollen 007

A cache by hærmann Send Message to Owner Message this owner
Hidden : 09/17/2011
Difficulty:
1 out of 5
Terrain:
2 out of 5

Size: Size: large (large)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:

Her har jeg vært mye når jeg var liten, husken du sikkert finner er det familien min som har laget. VIKTIG ! Hva er agent nummer til spion James bond

MJØNDALEN IDRETSFORENING BYGGER STORBAKKE Da Mjøndalen Idrætsforening ble stiftet i 1910, var "Futebakken" foreningens hoppbakke. Det var ei lita kneik sør for Mihle, der det gikk an å hoppe 15-20 meter. Til sammenlikning var bakkerekorden i Ullernbakken ved Hokksund 31,5 meter. Mjøndølingene kunne selvsagt ikke være bekjent av dette, og den nye idrettsforeningens første store oppgave ble derfor å skaffe en tilfredsstillende bakke. Alt sommeren 1911 ble det inngått kontrakt med gårdbruker Ole A. Wigen om å leie en del av åsen under hans gård, Viken, rett sør for sentrum av Mjøndalen. I en høytidelig seremoni høsten 1912 ble bakken døpt "Wikkollen". Men før bakken kunne tas i bruk, ble det nedlagt mange dugnadstimmer med hogging av trær, bryting av stubber og bygging av stillase. En lockout ved Mjøndalen Cellulosefabrik sommeren 1912 ga et ekstra oppsving i dugnadsarbeidet, og et uoffisielt renn kunne arrangeres alt vinteren 1913. Den offisielle åpningen av den nye storbakken skjedde 28.mars 1914. Med bakkerekord på 38 meter hadde foreningen alt lyktes i å utkonkurrere rivalene fra Eker Skiklub. VERDENSREKORD I 1915 Det var i det neste rennet, søndag 7.februar 1915, at den legendariske verdensrekorden ble satt. Som alle skirenn på denne tida var det et kombinert ski-og hopprenn. Vinneren ble den unge drammenseren Thorleif Haug, mannen som nesten ti år seinere skulle bli Norges første store OL-konge. Men denne søndagen var det noe annet som vakte langt større oppsikt enn sammenlagtseieren, nemlig det ene av hoppene til legestudenten Reidar Able Ommundsen fra Kristiania. I det siste av sine tre hopp landet han nesten nede i overgangen, men fikk satt nedslag og sto. Hoppet ble målt til 54 meter. Det var to meter lenger enn det lengste som noen gang var målt til da, og verdensrekorden i Vikkollen var et faktum. Men mange forståsegpåere tvilte, og et vittighetsblad lanserte uttrykket "vikkollmetre". Noen sammenliknet et slikt hoppmed å hoppe fra tårnet fra Vår Frelsers Kirke og påsto at menneskekroppen ikke ville tåle en slik påkjenning. Årene som fulgte viste at de tok feil og at det var fullt mulig å hoppe både 54 meter og adskillig lenger. Lengdemålerne og alle andre som var til stede i Vikkollen den 7.februar 1915 sto i hvert fall på sitt og var aldri i tvil om at Ommundsen virkelig hoppet 54 meter. Men hvor ble det av Reidar Amble Ommundsen, som knapt nok noen har hørt om verken før eller siden? Han var en glimrende hopper, men var nok ikke like god i langrenssporet. Dermed ble han offer for Skiforbundets prinsipp om at ski skulle være en idrettsgren og ikke flere. For seniorer var det bare kombinerte "hop & længderend" som gjaldt - det som vi i våre dager kaller for kombinertrenn. Ommundsen markerte seg som en ivrig talsmann for å innføre spesielt hopprenn som egen gren, men først i 1930 gikk Skiforbundet med på dette. Da var Reidar Amble Ommundsens karriere for lengst over. VIKKOLDAGENE Rekordhoppet gjorde at arrangørene kunne reklamere med at Vikkollen var "Norges største skibakke", og det trakk enda mer publikum til det populære rennet. "Vikkolldagene er Mjøndølens festdag, den dag alle feirer uansett partifarve og socialt skille", skrev den seinere formannen i MIFs skigruppe, Svein Sveinsson. Mange storhoppere besøkte Vikkollen i mellomkrigstida. Thorleif Haug er alt nevnt, men etter hvert var det først og fremst storhopperne fra Kongsberg som dominerte. Sigmund Ruud debuterte som 15-åring i 1923 med et hopp på 52 meter. Noen år seinere var det broren Birger Ruud som sprengte grensen på 60 meter, mens den siste rekorden i den gamle Vikkollbakken ble satt av storhopperen Reidar Andersen, med 67 meter. Det var i 1933, men det hjemmepublikum husket best fra dette rennet var kanskje at Mjøndalen for en gangs skyld greide å slå Kongsberg i lagkonkurransen. Arne Hovde, Sverre Nordby, Reidar Larsen, Reidar Karlsen og Harald Augustson var navnene på de lokale heltene. Året etter, i 1934, ble bakken bygget om, med større stillas og bedre fart. I 1940 var bakkerekorden kommet opp i 72 meter, satt av nok en Kongsberghopper, Petter Hugsted. NM I KOMBINERT OG NY BAKKEREKORD Egentlig skulle Mjøndalen IF og Drafn ha samarbeidet om å arrangere NM på ski i 1941, med hopprenn i Vikkollen. Men etter den tyske okkupasjonen av Norge, ble det aldri noe NM i 1941 eller de neste fire årene. I 1946 fikk derimot de to klubbene endelig arrangere NM, men da var det Drafnkollen som ble valgt som bakke for spesielt hopprenn. Kombinert hopp ble imidlertid arrangert i Vikkollen. En formidabel dugnadsinnsats måtte til for å sette bakken i stand etter fem år med forfall, men dermed fikk hoppsporten på Nedre Eiker en god start etter krigen. Alt i 1950 var det klart for ny ombygging, og forventningene var skyhøye. Til Vikkollrennet i 1951 ble det solgt 10.000 billetter, og NSB satte opp ekstratog fra Drammen. Og deltakerne skuffet ikke. Den lokale krafthopperen, Erling Kroken fra Sigdal, satte ny bakkerekord med 86 meter. DEN SISTE STORE KONKURANSEN - NM i 1960 Det store ski-NM på Eiker ble arrangert i januar 1960. Denne gangen var det Mjøndalen og Birkebeineren som samarbeidet. Spesielt hopp gikk i Vikkollen og kombinertrennet i Bjørkedokken, mens langrennene hadde start og mål på Hovlajordet ovenfor Krokstadelva. Arrangørene måtte kjempe mot regn og mildvær, og snø måtte fraktes til bakken med lastebiler. Heldigvis slo været om før den store dagen i Vikkollen, og søndag 31.januar var det hvit bakke og mange minusgrader. Mange av landets beste hoppere stilte til start, men vinner ble den ukjente 19-åringen Ole Tom Nord fra Øysleby, med hopp på 78 og 80 meter. Det var en prestasjon som skaffet ham en plass i OL-troppen til Squaw Valley, der han ble nr.23 i normalbakken. NEDLEGELSE OG FORFALL Selv om Vikkollen hadde blitt ombygd foran Norgesmesterskapet, viste det seg at dette ikke var noen bakke for fremtiden. Hoppsport på eliteplanet var i rask utvikling, og det krevdes stadig større bakker. Vikkollen var en av de mange som ikke greide å henge med. Den siste bakkerekorden, på 86,5 meter, ble satt på seinvinteren 1960. I mars 1963 ble det siste rennet arrangert i Vikkollen, og tre år seinere raste stilaset sammen under vekten av store snømasser. I dag er det lite igjen som minner om at dette var stedet der det en gang i tiden ble hoppet lengst i verden på ski.

Additional Hints (Decrypt)

haqre abra ehfgar fgåycyngre. irq ra oretirtt

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)



 

Find...

112 Logged Visits

Found it 106     Write note 3     Publish Listing 1     Needs Maintenance 1     Post Reviewer Note 1     

View Logbook | View the Image Gallery of 17 images

**Warning! Spoilers may be included in the descriptions or links.

Current Time:
Last Updated:
Rendered From:Unknown
Coordinates are in the WGS84 datum

Return to the Top of the Page

Reviewer notes

Use this space to describe your geocache location, container, and how it's hidden to your reviewer. If you've made changes, tell the reviewer what changes you made. The more they know, the easier it is for them to publish your geocache. This note will not be visible to the public when your geocache is published.