Det anbefales å parkere ved Holleby kirke, og ta turen til fots. Pass godt på barn i nærheten av hovedveien - der er det mange som kjører litt fort.
Koordinatene viser til det første veipunktet.
For å finne denne cachen må du gå innom de seks veipunktene og løse oppgaven for å få et tall. Når alle tallene er funnet kan de settes inn i regnestykket under slik at du kan regne ut de endelige koordinatene.
N 59° 20.XXX E 011° 0Y.ZZZ
XXX=((C-(A+D))/F)×(F/D)+(A×D)
Y=E-B+D
ZZZ=(E×B×D×D)+(E×D×D)+(F×D)
Holleby - herregård / gods, kirke og gravlund
Holleby og området rundt - eller Alneset, som er det gamle navnet på den øvre delen av Tunøya, er et sjeldent intakt kulturlandskap med stor kulturhistorisk verdi. Her har det vært bosetting gjennom minst 2000 år, og både husmenn og adelsfolk har hatt sitt tilhold her.
I denne beskrivelsen vil vi fokusere spesielt på Holleby Gods, Holleby kirke og Holleby gravlund - som er tre deler av samme historie.
Holleby Gods
Navnet Holleby går tilbake til folkevandringstid (400-600 e. Kr.), men selve boplassen er enda eldre. Holleby var allerede i middelalderen den største gården her, og har i flere perioder hatt adelige setegårdsprivilegier, dvs. at den oppfylte betegnelsen herregård.
Gårdens betydning i middelalderen vises også ved at gården hadde sin egen kirke – den såkalte Alneskirka. Den lå sannsynligvis på jordet sør for gården. I alle fall er navnet på jordet i dag Kirkeløkka (Kirkejordet). Den er omtalt i biskop Øisteins jordebok fra 1397. Kirken ble sannsynligvis ødelagt i 1504 da Nils Ravaldsson brant ned hele gården. Men det er også nevnt at adelsslekten Galle senere bygde en stavkirke her.
Holleby har vært eiet av flere kjente adelsslekter (bl.a. Galle og Nettelhorst). I perioden 1800-1930 var den i Lindemannsfamiliens eie. Med familien Lindemann ble det en ny epoke på Holleby, og i motsetning til de tidligere eierne, engasjerte de seg mer i lokalsamfunnet.
Det var i 1800 at Karen Lindemann kjøpte Holleby. Hun var datter av Peter Elieson og Anna Collett, og vokste opp på det rike og lukseriøse Hafslund. Hun var gift med Major Paul Peter Lindemann.
Hoved
bygningen ble påbygget med to fløyer i begynnelsen av 1800-årene
I 1860 ble det laget et tilbygg mot nord, hvor det ble anlagt kjøkkenet.
På nordsiden av hovedbygningen var det en fløybygning, som for uten et stort vedskur besto av en 2-etasjes bygning. Første etasje var innredet til drengestue. På taket til denne bygning var det plassert en stor metallklokke. Det var en tilbygning oppført av tømmer i to etasjer. Foran hovedbygningen var det en åpen gang med trestakitt og foran denne en oppmurt terrasse.
Natt til 9. juli 1875 ble Holleby herjet av en brann som la all bebyggelse på gården i aske. I en samtidig beretning framholdes det som noe av et under at mennesker og dyr unngikk å bli flammenes rov. Svært lite av gårdens store innbo og løsøre ble reddet. Det eneste som oppgis er et skatoll, en del dokumenter, samt det meste av sølvtøyet. Dyrene fikk man ut, samt de viktigste jordbruksredskapene.
Årsaken til at så lite ble reddet var at folkene først ville ha ut det de anså var mest verdifullt, nemlig pianoet, som så stengte for døren og hindret videre redningsarbeide.
I Lindemanntiden var det i tillegg til et hageanlegg ved tunet også en større park i engelsk landskapsstil øst for gården. Parken hadde slyngende spaserganger og en forbindelse til “Mindet”.
Fra 1960 har det skjedd en kraftig opprusting og modernisering av Holleby Gods. Hele gården ble drenert, det ble dyrket mer jord og driftsbygningene ble modernisert. Det ble også bygd hus for oppfôring av slaktekylling. De to sidefløyene på hovedbygningen ble revet og midtfløya ble restaurert og bygd om til bolig.
Holleby kirke
På begynnelsen av 1900-tallet ble spørsmålet om egen kirke i Holleby krets igjen aktuelt etter at Soli kapell ble oppført. Til å begynne med var det snakk om å legge kirken til Jelsnes, og i en søknad herfra heter det, at ”da veien til kirken er så lang, holder folket seg borte fra gudstjenesten og blir derfor ukirkelige”. På den tiden var det også snakk om egen kirke på Rolvsøy, og da herredsstyret ble stilt overfor valget mellom kirke på Rolvsøy og kapell i øvre Tune, ble saken foreløpig lagt på is. Plasseringen av et eventuelt kapell var dessuten avhengig av veibyggingen.
Det var fru Alfhild Lindemann på Holleby Gods som tok initiativet til å få bygd et eget kapell ved Holleby. Det ble samlet inn penger, og Lindemann ga tømmer og fri grunn til kapellet.
Kirken (som tidligere er kjent som Holleby kapell) ble bygget i 1919-20 av byggmester Tukerud. Arkitektene bak bygget var Aksel og Torvald Bjørnland
Opprinnelig skulle byggingen av kirken ha vært et samarbeide mellom kretsene Holleby og Jelsnes, men Jelsnes trakk seg da det ble bestemt at det skulle være tårn på kirken. De var sterkt inspirert av Hans Nilsen Hauge, og foretrakk et bedehus fremfor et kirke.
Kirkebygget er en korskirke i tre, og ble innviet i 1920. Kirken har 200 sitteplasser, og det avholdes gudstjeneste to søndager i måneden i tillegg til høytidsdager.
Det er også flere gravfelt fra førkristen tid i området, og et av dem befinner seg ca. 50 meter vest for Holleby kirke. Det er tilsammen registrert over 20 gravhauger fra jernalderen (150 f. Kr. - 1030 e. Kr.) på Holleby, noe som vitner om bosetting gjennom mer enn 2000 år.
Holleby gravlund - "Mindet"
Dette er et gravsted for familien Lindemann. Den første begravelsen fant sted her i 1823, da Karen Lindemann døde. Det er fem generasjoner av familien som er gravlagt her, og den siste begravelsen var i 2013.
Hans James Lindemann, f. 1801 ble Tunes første ordfører. Men navnet hans er kanskje først og fremst knyttet til salget av Tune kirke, som var i Holleby Gods eie, og flyttingen av Tunesteien.
Tunesteinen omtales første gang i 1627, og sto da innmurt i kirkegårdsmuren. Men i 1856 ga Lindemann denne verdifulle runesteinen til Fortidsminnemerkeforeningen, og kjørte den selv inn til Kristiania på sledeføre. Den står i dag på kulturhistorisk museum i Oslo.
Paul Lindemann, f. 1856, var ordfører i Tune fra 1896 – 1901. Han var også initiativtager til Tune meieri og eier av Ise bruk.
Etter familiens ønske overtok Sarpsborg kommune ansvaret for gravlunden i 2010. Det er skiltet adkomst via en sti over jordet fra fylkesvei 552 nord for Holleby Gods. I kommunens kulturminneplan fra 2005 (nyere tids kulturminner), er gravlunden valgt ut som ett av 12 prioriterte kulturminner. Selv om dette i utgangspunktet er et privat gravsted, er det offentlig tilgjengelig, og etterkommerne etter de som er gravlagt her har også lagt vekt på det.