I Skumringens venner er handlingen lagt til 1300-tallets Frankrike med alt det innebærer av krig, svartedauden som nærmer seg, overtro, heksefrykt, riddere uten ridderlighet og jomfruer uten dyd. De tre hovedpersonene er den rappkjeftige Mariotte, den unge opportunistiske feigingen Anicet, og en eldre, kynisk og arrete ridder hvis navn aldri oppgis. Fortellingen kretser rundt deres selsomme reise gjennom forheksede skoger, raserte landsbyer og korrupte borger. Det er et sterkt innslag av fantasi og magi, selv om noe av det forklares vekk som drømmer og mareritt. De fantastiske elementene blandes med en skitten realisme slik at møtet med skogsdvergene oppfattes som like realistisk som soldatenes massakrer.
Albumserien trekker store veksler på keltisk og bretonsk mytologi og historie, og vever dette sammen med historiske hendelser. Mellom annet er slekten Lusignan og dens opphav i forholdet mellom en ridder og ei havfrue sentralt for å forklare bakgrunnshistorien. Avslutningen er tydelig inspirert av Ingmar Bergmans film Sjuande Inseglet. Som i filmen er det bare en gjøglertrupp som overlever, sammen med Mariotte. Ridderskikkelsen har en grotesk likhet med Don Quijote, i det han er ute etter å bekjempe all ondskap. Utgivelsen har vunnet en rekke internasjonale priser, deriblant den norske Sproingprisen for beste utenlandske tegneserie i 1991. Serien ble utgitt i Frankrike som Les Compagnons du Crépuscule, fordelt på tre bind i 1983, 1986 og 1990. De ble utgitt på norsk som Den forheksede tåkeskogen (1988), Den sjøgrønne byens øyne ((1988) og Malaterrenes siste sang (1990).
François Bourgeon (f. 1945) er en fransk tegneserietegner og grafisk kunstner. Før han begynte som tegneserietegner arbeidet han først som assistent for en glassmaler, senere som maler og illustratør. Han har også studert arkitektur. Denne bakgrunnen har satt tydelige spor i hans tegninger. Hans tegneseriekarriere startet i 1971, da han begynte å lage illustrasjoner for magasiner som Lisette og Nade. I 1979 begynte han å tegne på den berømte sjøhistoriske tegneserien i fem bind, Les Passagers du Vent (Vindens passasjerer), som først gikk som føljetong i magasinet Circus. Hans tegneserier strekker seg fra sjøromaner og fiksjoner fra middelalderen til framtidsfabler. Innholdet karakteriseres ofte av vold og seksualitet, hvor den episke fortellingen dreier seg om sterke kvinnelige karakterskikkelser som henholdsvis Isa, Mariotte og Cyann. Bourgeon er kjent for sin ekstremt grundige bakgrunnsforskning og omhyggelige historiske nøyaktighet. Han lever i dag i Cornouaille i Bretagne i Frankrike.
Kilde: François Bourgeon: Skumringens venner, 1–3. Oslo: Cappelen, 1988, 1990 og Wikipedia.
Tegneserier er en form for visuell kommunikasjon der en historie eller situasjon blir skildret gjennom flere tegninger eller bilderuter som er stilt etter hverandre i en rekkefølge eller serie. Tegneserier er vanligvis tegnet og utstyrt med korte tekster, gjerne i form av snakkebobler, men kan også bestå av for eksempel manipulerte fotografier og utelukkende grafiske symboler. Noen definerer tegneserier som en kommunikasjonsform der en forener billed- og fortellingskunst, mens andre betrakter tegneseriene som en selvstendig kunstart, en egen litterær sjanger og et eget massemedium på linje med film, avistegning, bildebøker og andre fortellende bildeuttrykk. (Scott McCloud: Understanding Comics: The Invisible Art. New York: Paradox Press, 1993. Her etter Wikipedia.)