Åmotan – der elvene møtes
Åmotan – landskapet:
Åmotan ligger i Jenstadjuvet i Møre og Romsdal fylke. Åmotan byr på et sjeldent stykke vassdragsnatur som vi ikke finner andre steder i Norge. Åmotan betyr elvemøte. Vi vet at det er mange steder i Norge som heter Åmot, men her ved Åmotan møtes ikke færre enn sju vassdrag; Lindøla fra øst, Skiråa og Reppa fra sør, Grøvu og Geitåa fra sørvest og Svøu og Grødøla fra vest.
Bratte fjellstup, morenerygger og terrasser som ble dannet under siste istid, skaper et vifteformet elvesystem der disse vassdragene møtes. Etter samløp mellom noen av elvene danner Lindøla, Reppa, Grøvu og Svøu flere flotte fosser. Den mest imponerende av dem er antakelig Svøufossen. Den har et fritt og loddrett fall på 156 meter og et samlet fall på 313 meter. Fra Åmotan renner de samlede elvene ned til Driva ved Gjøra. Som samlede elver har de navnet Grøvu.
Åmotan – geologien:
Elvejuvet Åmotan er et ungt landskap som ble gravd ut av vann i kvartærtiden, under mellomistidene og etter siste istid. Dalene er vide og U-formede, og de er delvis formet av isen under istidene. De viser imidlertid også utformingen av det gamle, paleiske landskapet fra tertiærtiden.
I tertiærtiden rant elvene motsatt vei. De drenerte østover gjennom Lindalen, over Oppdal og ut i Trondheimsfjorden. Elvenes graving i kombinasjon med landhevingen som skjedde mellom og etter istidene har flyttet vannskillet mange mil østover. Mange av elvene, som Lindøla, Reppa og Grøvu sør for Åmotan renner i motsatt retning av hovedelva Driva til de møtes. Dette viser at opprinnelig rant Driva motsatt vei. Dalfører med slike elver blir av geologer kalt for agnordaler, og fenomenet med elvene som er snudd kalles daltyveri.
På slutten av siste istid lå en arm av innlandsisen i Drivas dalføre og demte opp Grøvu, noe som førte til at vannet fant løp ut Grødalen til Grøa. I en periode var det et vann der Åmotan nå ligger. Store mengder sand og grus som breelvene førte med seg ble avsatt som flate delta i dette vannet. Forskjellige nivåer på disse deltaene viser at vannstanden har skiftet.
Berggrunnsgeologien i Åmotan blir sagt å ikke være like spennende som den perioden som det særegne landskapet i Åmotan ble dannet. Noen kilometer lenger sørvest, i Grøvudalen, finner vi en flik av Trondheimsfeltet med eokambriske og kambro-siluriske sedimentbergarter og andre godbiter, med tilhørende spennende flora.
Litt om tidsepokene:
Kvartærtiden er den geologiske perioden som vi lever i, og den følger etter tertiær. Grensa mellom tertiær og kvartær har vært ulikt plassert, mellom 2,5 og 1,8 millioner før nåtid. På den tida fikk vi de første istidene, med store kontinentale isskjold på 45 – 70 grader nord. Kvartærtiden har vært preget av en rekke istider, med mellomliggende mellomistider. Avstanden mellom istidene har vært 100 000 år i gjennomsnitt.
Ankomst:
For å komme til Åmotan og koordinatene for earth-cachen tar du av fra riksveg 70 gjennom Sunndalen ved Gjøra, og følg fylkesveg 314 videre. Følg denne smale og svingete vegen i retning Svisdal. Når du kommer til en skarp hårnålsving som er sikret med støpt murkant og rekkverk, er du framme! Det går an å gjøre en stopp ved informasjonstavlene der du må hente noe av informasjonen for å løse earth-cachen.
Man ser ikke alt fra utsiktspunktet som koordinatene fører deg til. Dersom du har tid og anledning er det muligheter for å gjøre seg enda bedre kjent med Åmotan ved å komme seg ned i juvet. Kristiansund og Nordmøre Turistforening og Sunndal Historielag har merkede stier i området, og det er også bygd broer slik at elvene kan krysses. For å løse earth-cachen er det imidlertid IKKE nødvendig å gå ned til juvet.
For å få godkjent cachefunn, må du svare på følgende spørsmål:
1. I 2004 bestemte den internasjonale kommisjonen for stratigrafi (= læren om lag – strata – og lagdeling) at inndelingen av jordens nytid i tertiær og kvartær skulle erstattes med en annen inndeling.
a. Hvilken inndeling er det snakk om?
b. Hva er grunnen til at man oppga kvartær som periode?
2. Hva er Middagshjellen, Lundlia og Røymoen kalt, og hva er de et resultat av?
3. Det blir sagt at berggrunnsgeologien i Åmotan ikke er så interessant som kvartærgeologien. Hva kjennetegner berggrunnsgeologien i Åmotan?
4. De sju vassdragene som danner elvemøtet danner også flere fosser. Hvor mange fosser kan du TYDELIG se fra utsiktspunktet?
5. Det er fint om du vil ta et bilde av din gps eller av deg selv fra området, der noe av det særegne landskapet danner bakgrunnen i bildet.
Send svarene på mail til meg.
Ideen om å lage til en earth-cache i Åmotan fikk jeg i høst, etter at en av mine venninner fra folkehøyskoletida anbefalte meg å avlegge Åmotan et besøk. Da en tur gjennom Sunndalen og til Åmotan ble realisert nå i september 2011, tok ideen konkret form.
Jeg håper du får en fin naturopplevelse her ved Åmotan !
Åmotan - the landscape:
Åmotan- where rivers meet
Åmotan – the landscape:
Åmotan is located in Jenstadjuvet in the county of Møre og Romsdal. Åmotan offers a rare piece of river scenery as we do not find anywhere else in Norway. Åmotan means “where the rivers meet”. There are a lot of places called “Åmot” in Norway, but here in Åmotan no fewer than seven rivers meet; Lindøla from the east, Skiråa and Reppa from the south, Grøvu and Geitåa from the southwest and Svøu and Grødøla from the west.
Steep mountain cliffs, moraines and terraces that were formed during the last ice age, creates a fan-shaped river system where the rivers meet. Where some of the rivers meet and form fewer rivers,the rivers Lindøla, Reppa, Grøvu and Svøu are forming several beautiful waterfalls. The most impressive of them is probably Svøufossen. It has a free and vertical drop of 156 meters and a total drop of 313 meters. From Åmotan runs the combined rivers down to Driva, by Gjøra. This river has the name Grøvu.
Åmotan – the geology:
River gorge Åmotan is a young landscape that was dug out of the water in the Quaternary period, during the glacial period and after the last ice age. The valleys are broad and U-shaped, and are partly shaped by the ice during the ice ages. They show, however, the design of the old landscape of the Tertiary period.
In the Tertiary rivers flowed in the opposite direction. They drained eastward through Lindalen, over Oppdal and against the Trondheim Fjord. Rivers digging in combination with the elevation that occurred between and after the ice age has moved the watershed many miles east. A lot of the rivers, such as Lindøla, Reppa and Grøvu south of Åmotan flows in the opposite direction of the main river Driva until they meet. This shows that originally ran Driva in opposite direction. Valleys of such rivers are by the geologists called agnor valleys, and the phenomenon of rivers that are reversed are called valley theft.
At the end of the last ice age an arm of the inland ice laid in the valley of Driva and had dammed up Grøvu, which meant that the water ran out through Grødalen to Grøa. For a time there was a lake where Åmotan now is located. Large amounts of sand and gravel that glacial streams brought were deposited as flat deltas in this water. Different levels of these deltas shows that the water level has changed.
Bedrock geology in Åmotan is said not to be as exciting as the period in which the unique landscape of Åmotan was formed. A few miles farther south, in Grøvudalen, we find a shred of Trondheim field with Eo-Cambrian and Cambro-Silurian sedimentary rocks and other treats, with its interesting flora.
A little about the eras:
Quaternary period is the geological period in which we live, and it follows the Tertiary. The border between the Tertiary and Quaternary has been differently placed, between 2.5 and 1.8 million before the present. At the time we got the first glacial period, large continental ice shield were located at 45 to 70 degrees north. Quaternary has been marked by a series of ice ages, with the intervening interglacials. The distance between ice ages have been 100 000 years on average.
Arrival:
To get to Åmotan and the coordinates for the earth-cache, turn off from Highway 70 through the Sunndalen by Gjøra, and follow the road numbered “314”. Follow the narrow and winding road towards Svisdal. When you come to a sharp hairpin, you have arrived the place. It is possible to make a stop at the information boards where you need to retrieve any information to solve the earth-cache.
One does not have a view to it all, from the viewpoint that the coordinates leads to. If you have time and opportunity, it is possible to do even better acquainted with Åmotan by coming down the canyon. Kristiansund and Nordmøre Tourist Association and the Sunndalen Historical Society have marked trails in the area, and it is also built bridges so that rivers can be crossed. To solve the earth-cache, however, it is NOT necessary to go down to the gorge.
To obtain approval for cache discovery, you must answer the following questions:
1. In 2004, the International Commission on Stratigraphy (= the study of layers - strata - and stratification) decided that the division of Earth's modern times in the Tertiary and Quaternary would be replaced with another division.
a. What division are we talking about?
b. What is the reason why one gave up the Quaternary period?
2. What is Middagshjellen, Lundlia and Røymoen called, and what are they results of?
3. It is said that the bedrock geology of Åmotan is not as interesting as the quaternary. What characterizes the bedrock geology of Åmotan?
4. The seven rivers forming the river meeting are also forming several waterfalls. How many waterfalls can be CLEARLY seen from the viewpoint?
5. It would be nice if you take a picture of your GPS or yourself from the area, where some of the unique landscape forms the background of the picture.
Please send the answers to me by email.
The idea to create the earth-cache Åmotan was formed this autumn, after one of my friends from the school times recommended me to take a visit to Åmotan. When a trip through Sunndalen and to Åmotan was realized in September 2011, the idea took concrete form.
I hope you have a wonderful experience here at Åmotan!
Åmotan - where the rivers meet:
Kilder: wikipedia, www.adressa.no og www.sunndal.com