Einavoll vinterstid
[NOR] Om stedet:
Høgkorsveien eller Kjølveien er en gammel ferdelsvei over «Femmilsskogen» mellom Hadeland og Toten. Veien utgjør idag en del av Pilegrimsleden.
Navnet «Høgkorsveien» stammer fra den 757 m. høye skogkledde åsen Høgkorset, som er det høyeste punktet i åsene mellom Hadeland og Toten. Et eldre navn er «Kjølveien», av «kjøl», et skogsområde mellom to bygder. Sverres saga forteller at kong Sverre lot skipene sine hale over land fra Randsfjorden til Mjøsa, hvilket har gitt opphav til den feilaktige tolkning at navnet skulle ha noe med skipenes kjøler å gjøre. På Toten-siden kalles veien gjerne «Totens kjølvei». Biskop Jens Nilsson har skrevet om sine reiseopplevelser i 1574 til 1597 da han var på bispevisitas rundt i landet. Her skriver han om vegen over kjølen fra Hadeland til Toten. Om Løvstuen skysstasjon der han skiftet hester og vegen som går bakke opp og bakke ned. Bakker som Vatningsbakken og Snikklebakken er kjente navn i dag.
Veien begynner (eller ender) ved Augedals bro i Gran på Hadeland, dagens Brandbu, og passerer gårdene Bjørke og Teslo i det åpne Hadelandslandskapet. Inne i skogen går den forbi plassene Lauvstua og Blokkhus. Lenger inne på skogen fant Jens Nilsson i 1594 flere kors oppstilt langs veien, som skal ha gitt navn til «Høgkorset». Korsene skal ha stått der til innpå 1800-tallet. Omtrent ved veiens høyeste punkt ligger Høgkorsplassen, som var skysskifte. Derfra går veien nedover over grensen til Vestre Toten kommune til Einavoll ved enden av Einavatnet. Den fortsetter så langs østsiden av Einavatnet til det gamle skysskiftet Teiterud. Den siste del av veien kalles Totens kjølvei, og fører forbi skysstasjonen Heggenes, berømt for Bjørnsons besøk. Akkurat dette stykket kalles ofte Heggenes-kjølveien. Videre fører Kjølvegen over grensen til Østre Toten kommune, og fortsatte ned forbi Bråstad bro mot Kolbu kirke. Høgkorsvegen var hovedvegen mellom Hadeland og Toten helt fram til 1940.
Selv har jeg mange gode minner fra turer langs Høgkorsveien i barndommen. Min far tok oss ofte med hit på bærtur. Han ble under krigen innkalt til Arbeidstjenesten og ble forlagt ved Åstjern. De jobbet med veibygging i åstraktene her, og fritiden ble vel benyttet til å plukke bær for å skjøtte på den magre kosten. Dermed var han godt kjent med hvor bærene fantes i disse traktene. Når nazistene så begynte å leke med ideen om å sende de stakkars karene i Arbeidstjenesten til østfronten fant min far det tryggest å stikke av. Resten av krigen tilbragte han på Vardalsåsen blant «Gutta på Skauen». Som kurér ble det mange tunge turer frem og tilbake over åsen i dyp snø.
Rett nord for lokasjonen ligger plassen Einavollen. Einavollen har vært et lite småbruk med fastboende fram til 1960-åra. Deler av småbruket ble tilplantet med gran i 1962 og er i dag en fin kulturskog. På den andre siden av Riksvei 4, i Evjuas og Helgedalselvas utløp i Einafjorden, ligger er flott våtmarksområde. Her er det et rikt fugleliv, og flere sjeldne fuglarter er observert her.
Om vinteren brøytes ikke Høgkorsveien, men i stedet inngår veien i et utmerket nett av skiløyper i traktene mellom Hadeland, Land, Vardal og Toten. Einavoll er en fin innfallsport til dette løypenettet og en oppslagstavle med løypekart viser frem mulighetene. Jotunheimstien krysser Kjølvegen ved parkeringsplassen på Blokhus.
Våtmarksområdet i høstskrud
[NOR] Om cachen
Stedet er enkelt tilgjengelig langs Riksvei 4. En grei parkeringsplass er oppgitt med et eget waypoint. Cachen er gjemt i en etter hvert velkjent installasjon. Cachen er en tupperware boks av regulær størrelse som initielt innenholder cachedokument, loggbok, en blyant og noen bytteting.
[ENG] About the cache
The place is easily accessible along Highway 4. A convenient parking spot is provided with a separate waypoint. The cache is hidden in a now well-known installation. The cache is a Tupperware box of regular size. It contains initially a cache document, a logbook, a pencil and some items for trade.
Free counters