Hannah Arendt
Hannah Arendt, Johanna Arendt ble født 14. oktober 1906 og døde 4. desember 1975. Hun var en tysk-amerikansk statsviter, ofte beskrevet som politisk filosof. Hun brukte imidlertid ikke betegnelsen filosof om seg selv. Arendts mest kjente arbeider handler om å forstå opprinnelsen til totalitarisme; i The Origins of Totalitarianism forsøker hun å vise nazismens og kommunismens felles røtter.
Arendt hadde selv jødisk bakgrunn og mange av hennes arbeider berører jødiske spørsmål. Arendt inntok mange synspunkter som gjorde henne omstridt i jødiske miljøer. Hun var en tidlig kritiker av Israel og sionismen som ideologi. I hennes omstridte bok Eichmann in Jerusalem gav hun jødiske ledere en del av skylden for omfanget av jødeforfølgelsene, og presenterte sin teori om ondskapens banalitet.
Hun ble født i en velstående sekulær familie av jødisk opprinnelse i Linden, Hannover, og vokste opp i Østpreussens hovedstad Königsberg og i Berlin. Hun studerte filosofi med Martin Heidegger ved Philipps-Universität Marburg. Fra hun var 19 år hadde hun et kjærlighetsforhold til Heidegger, som da var midt i 30-årene.
Etter å ha avbrutt forholdet, dro hun til Heidelberg for å skrive en doktorgradsavhandling over kjærlighet i Augustins tenkning, under eksistensialist-filosofen Karl Jaspers' veiledning. Avhandlingen ble publisert i 1929 under tittelen Der Liebesbegriff bei Augustin. Versuch einer philosophischen Interpretation, men Arendt fikk ikke habilitere seg (få professorkompetanse) i 1933 fordi hun var jøde, og forlot derfor hjemlandet og slo seg ned i Paris.
Her arbeidet hun for å hjelpe tysk-jødiske flyktninger. Arendt mistet sitt tyske statsborgerskap i 1937, og var deretter statsløs. I 1940 giftet hun seg med den tyske kommunistiske men antistalinistiske forfatteren og filosofen Heinrich Blücher, og de emigrerte samme år til USA sammen med Arendts mor. Hun ble deretter aktiv i det tyske jødiske samfunnet i New York og skrev for tidsskriftet Aufbau. Ved siden av morsmålet tysk var det fransk som var Arendts primære fremmedspråk, og med haltende engelskkunnskaper måtte hun bygge opp sin tilværelse på nytt.
Etter krigen tok hun opp igjen kontakten med Heidegger og Karl Jaspers, som hun utviklet et dypt intellektuelt vennskap med. Hun ble amerikansk statsborger i 1951. Hun underviste ved en rekke universiteter, og i 1959 ble hun den første kvinne som ble utnevnt til full professor ved Princeton-universitetet.
På 1940-tallet, samtidig med opprettelsen av Israel, skrev Arendt en rekke tekster om jødiske spørsmål, sionismen og opprettelsen av Israel. Hun advarte i kraftige ordelag mot den nye jødiske nasjonalismen, og ironiserte over Theodor Herzls bok Der Judenstaat og ideen om at en jødisk stat i Palestina skulle være et svar på antisemittisme. Hun fryktet også at en jødisk stat ville bli avhengig av andre stater, og skrev at morgendagens antisemittisme ville hevde at jødene profitterte på og iscenesatte fremmede makters tilstedeværelse i Midtøsten. Disse synspunktene utviklet hun videre i senere arbeider som gjorde henne omstridt særlig i Israel.
Arendts arbeidsbegrep
Hannah Arendt er også kjent for sitt aktivitetsbegrep eller arbeidsbegrep hvor hun i hovedverket Vita activa oder Vom tätigen Leben (1960) skjelner mellom tre typer menneskelig aktivitet:
- Arbeidet, det vil si menneskets kamp mot naturen for å opprettholde livet
- Frambringelsen, det vil si den aktivitet hvor mennesket omgir seg med sine egne produkter og gjenstander
- Handlingen, det vil si en situasjon hvor mennesket inngår en direkte, felles aktivitet
I følge Arendt er kjennetegnet for det moderne teknologiske samfunnet at handlings- og frambringelsesaktiviteter blir nedvurdert til fordel av arbeidsaktiviteten, noe som er et ledd i den framskridende likhetsideologien.
- Arbeid (Labour) er knyttet til mennesket biologiske prosesser, som å skaffe og innta føde, å føde barn, passe på barn, bli gammel og bli passet på. Arbeid knytter seg til prosesser for livsoppholdet. Arbeid er igjen det som knytter mennesket til naturen og arbeidet er det dyriske elementet i oss.
- Frambringelse (Work) er den aktivitet hvor mennesket skaper kunstige ting, det vil si skaper en verden av menneskeskapte ting. Det kan være nyttige teknologier og kunst.
- Handlingen (Action) er den aktivitet som foregår direkte mellom mennesker uten å ha ting eller omstendigheter mellom seg. Handling er noe som foregår mellom individer. Handling er utviklet fra den frie tanke, meningsutveksling, dannelse av verdier og kultur, og politisk handling
Uttrykket «verden» finnes i en spesiell betydning allerede hos Heidegger og betegner i den fenomenologiske tradisjonen (fra gresk phainomena, «det som viser seg for oss når vi retter oss mot det»), menneskenes skapte verden. «Verden» for Arendt er noe meget konkret som homo faber (det redskapstilverkende menneske) er opphavet til slik at vi kjenner oss hjemme i denne verden. Via en kritikk av Descartes sporer Arendt fremmedgjøringen av verden i og med at Descartes gjennom introspeksjon forelegger sannheten i oss og forklarer mennesket som en «tenkende ting».
Da hun døde i 1975 ble Hannah Arendt begravet ved Bard College i New York, hvor hennes mann hadde undervist i mange år.
- Asteroiden 100027 Hannaharendt er oppkalt etter henne.
- Hannah Arendt Express er en jernbanelinje mellom Karlsruhe og Hannover.
- Hannah Arendts minnefrimerke.