Etnavassdraget
Formålet med denne earthcachen
Jeg har lyst til å vise fram et
stykke av geologien i Nordre Land kommune, og da falt det naturlig
å lage en earth cache i tilknytning til Etnavassdraget.
Etnavassdraget byr på en stor variasjon i både geologi og landskap,
og det renner gjennom fem kommuner i Oppland.
Etna ble varig vernet for
vannkraftutbygging i 1993. Av kapittelet om vernestatus går det
fram at Etnavassdraget har store verneverdier knyttet til de
kvartærgeologiske formene på elveslettelandskapet i den nedre delen
av Etnadalføret før samløpet med Dokka ved Randsfjorden. Jeg har
derfor skrevet et eget kapittel om dette nedre partiet av
Etnadalføret, som viser tydelige spor både etter avsluttede
geologiske prosesser og prosesser som fortsatt pågår. Oppgavene til
cachen er også knyttet til en del av dette området, der elva
fortsatt går i sine naturlige elvesvinger, før samløp med
Dokka.
Siden Etnavassdraget dekker et
stort og variert område både hva geologi og landskap angår, har jeg
funnet det naturlig å beskrive geologien fra der Etna elv har sin
kilde og til der den renner i samløp med Dokka elv ut i en av
Norges største innsjøer, Randsfjorden.
Siden elver har betydd mye for
sivilisasjoner gjennom alle tider, og de forskjellige miljøene i
tilknytning til elvelandskapet byr på variert flora og fauna, har
jeg også viet noen linjer til disse delene av områdets
historie.
En del av ordene er forklart i en
ordliste helt til slutt.
Jeg håper du finner besøket her
ved Etna interessant, og at du får lært eller i hvert fall repetert
litt av den geologiske historien til vår viktige elv
Etna.
Beliggenhet og klima
Etna ligger mellom elvene Begna og Dokka i Oppland fylke. Elva
har sitt nedbørsfelt fra fem kommuner i fylket; Nordre Land,
Etnedal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal og Øystre Slidre.Nedbørsfeltet
dekker 927 kvadratkilometer. Dets høyeste punkt, Skaget, ligger på
1686 moh, og utløpspunktet ved Randsfjorden ligger på 135 moh. Hele
nedbørsfeltet ligger over marin grense.
Etna løper sammen med Dokka like før utløp i Randsfjorden ved
Dokka tettsted. Etnavassdraget har sine kilder på 1140 meters høyde
i et myrlendt høyfjellslandskap på vannskillet mot
Vinstravassdraget. Hovedvassdraget renner i hovedsak i sør
– sørøstlig retning. Før samløpet med Dokka dreier elva mer
mot øst i bunnen av det brede og åpne dalføret til Etna.
Dalbunnen langs nedre deler av Etnas løp er bebodd og dyrket.
Oppdyrkede arealer er det også nederst i de store sidevassdragene.
I de stilleflytende partiene før samløp med Dokka er store
jordbruksarealer påvirket av vannstanden i hovedelva. Derfor er
Etna forbygd flere steder. Det drives aktivt skogbruk innenfor
store deler av nedbørfeltet, og det fins også flere turistrettede
virksomheter.
Det er kontinentalt klima i området, med kalde vintre og
relativt varme somre. Nedbøren varierer fra ca. 500 mm i de
lavereliggende deler til ca. 700 – 800 mm i de høyereliggende
deler av feltet.
Vernestatus
Etnavassdraget har vært vernet mot vannkraftutbygging siden
vedtak i Stortinget 1. april 1993 (Verneplan IV, objekt nr.
012/18). Etnavassdraget har store verneverdier knyttet til de
kvartærgeologiske formene på elveslettelandskapet i den nedre delen
av Etnadalføret før samløpet med Dokka ved Randsfjorden. Dette
landskapet er også viktig for biologisk mangfold og er leveområde
for flere norske rødlistearter. De store, viddepregede
fjellområdene i de midtre og nordlige delene av Etnas nedbørsfelt
er viktige områder for friluftsliv. Etnavassdraget er også rikt på
kulturminer, spesielt knyttet til tømmerfløting.
Nedbørfeltet har altså stor geologisk og landskapsmessig
variasjon der det strekker seg fra jordbruksområder ved utløpet via
større barskoger til myrlendte høgfjellsområder. De faglige
verdiene ble vurdert til å være meget store i verneprosessen. Etna
ble således vurdert til å være godt egnet som såkalt typevassdrag,
men på grunn av kanalisering og forbygninger i nedre del av
vassdraget og omfattende jordbruksvirksomhet i dette området ble
referanseverdien noe redusert.
Litt om nedbørsfeltets flora, fauna og menneskenes
aktiviteter
Nedbørfeltet har mange små og mellomstore vann både over og
under tregrensen. Flere av innsjøene har et sterkt forgreinet
mønster som gir variasjon i landskapet. Feltet inneholder mange
plantearter med flere sjeldne og/eller næringskrevende arter. Noen
av artene er varmekjære lavlandsarter, mens andre er sjeldne,
østlige barskogsarter.
Det er registrert mange fuglearter knyttet til våtmark, og
fåtallige arter som storlom og trane hekker med flere par.
Ørret og abbor er de vanligste fiskeartene i øvre del av
nedbørsfeltet. Nedenfor Høljerast fins det også sik og gjedde.
Storørreten fra Randsfjorden har gyte- og oppvekstplasser på de
nederste strekningene. Vilt- og fiskeressursene i fjellet har vært
utnyttet fra steinalderen.
Boplassene ved Etnsenn er spesielt interessante. Disse
boplassene tyder på at noen av folkene kom vestfra, mens andre
hadde fast tilhold i innlandet. Ved Møllerstugufossen ligger et
særlig fint helleristningsfelt. Disse helleristningene er fra
fangststeinalderen og har avbildninger av elger. I vassdraget fins
det mange rester som viser elvas betydning. Damanlegget ved
Etnsenn, som er fra 1880-årene, er et av flere tydelige minner fra
tida med tømmerfløting som det er verdt å besøke. I vassdraget er
det mange gamle kvern-, mølle- og sagsteder samt gamle gårdsverk.
Viktige ferdselsminner er knyttet til Den Bergenske Kongeveg, en
gammel vegstrekning som en ser spor etter flere steder, og som er
bevart mellom Breien og Ton. Den fredete Lunde bru fra 1829 er
Nord-Europas største natursteinbru. Cachene Møllerstufossen Helleristninger,
Lundebrua og Etnesenndammen anbefales i denne
forbindelse.
Nedre del av Etnas dalbunn er bebodd og oppdyrket, og her er
deler av elva forbygd for å hindre oversvømmelse på dyrket mark. Om
våren og ved store nedbørsmengder stiger Etna likevel over sine
bredder flere steder og står over dyrket mark. Selv om klimaet og
jordsmonnet tilsier at det kan dyrkes korn i dalføret, blir
arealene som er mest utsatt for oversvømmelse brukt til
grasproduksjon.
Vassdragets geologi
Vassdraget drenerer områder som har stor geologisk variasjon. I
nord er berggrunnen relativt ensartet med Valdres-sparagmitt. I
sentrale deler dominerer lettere forvitrelige bergarter fra
kambro-silur. Felter med tyngre forvitrelige eokambriske bergarter
finnes spredt. Også rester av Jotundekket kan konstateres i
fjellpartier som stikker opp i det ellers relativt flate
landskapet. Nedre deler av Etnedal ligger på
grunnfjellsbergarter.
Etnas nedre deler går i en U-dal som lenger opp går over til en
trang V-dal. I de nedre deler renner Etna på ei bred elveslette med
mange spor etter tidligere elveløp. Elvesletta er omkranset av
terrasser med glasifluvialt materiale. Moreneavsetningene i feltet
kan til dels være av betydelig tykkelse. I området rundt og nord
for Etnsenn ligger det en rekke rogenmorener. Rogenmorener kalles
det når morenerygger har lengdeutstrekning på tvers av
isbevegelsesretningen. De forekommer nær iskulminasjonssonen i
viddebassenger eller på tvers av daler med lengdeutstrekning i
isbevegelsesretningen.
Områdene nord for Etnsenn har rolige, slake former med brede
U-formede daler. Etna går i en canyon ned til Hestkinn. Nedenfor
veksler elva mellom stryk og roligere partier i bunnen av en
U-formet dal. De nederste kilometrene før samløp med Dokka renner
Etna meget rolig i et meandrerende løp. Dalsidene i de nedre delene
av vassdraget er bratte, før de flater ut til et småkupert
høydeplatå på ca. 800 moh.
Nedbørfeltet har mange små og mellomstore innsjøer, hvorav
Fullsenn er størst med et areal på ca. 5,9 kvadratkilometer. Vannet
ligger nord i vassdraget og renner via Folda ut i Etnsenn, som er
eneste innsjø i selve hovedvassdraget. Sør for Etnsenn slutter
sidevassdragene Rotvolla, Åfeta og Leppa seg til Etna fra øst, mens
Dalselva kommer inn fra vest. Alle disse sidevassdragene har
nedbørfelt i størrelsesorden 80 kvadratkilometer, og er de største
delnedbørfeltene til Etna. Rotvolla drenerer innsjøene Heisenn,
Røssjøen, Sebu-Røssjøen, Steinbui og Rotvollfjorden. Åfeta drenerer
Hafsenn, Ølsjølifjorden og Killinghusfjorden, mens Dalselva
drenerer Steinsetfjorden. Leppa drenerer kun mindre vann.
Glasifluviale og fluviale avsetninger forekommer spredt langs
vassdraget, men spesielt store avsetninger finnes bare i de
lavereliggende deler av Etnedal. Her renner Etna i meander på en
bred elveslette med mange spor etter tidligere elveløp. Elvesletta
er omkranset av terrasser med glasifluvialt materiale.
Mer om geologien knyttet til Etnas elveslette fra Leppa
til samløpet med Dokka
Fra Leppas utløp i Etna og ned til samløpet med Dokka går Etna i
en 8 km lang dal med dalbunnsbredde på 750 – 1000 meter.
Elveløpets lengde på denne strekningen er 11,5 kilometer. Det antas
at den vide dalformen vesentlig skyldes iserosjon. Dalbunnen er
kantet av terrasser med varierende bredde. Ved Nordsinni kirke er
det dødisgroper på terrassen, noe som indikerer at terrassene kan
være rester etter elvemateriale som ble avsatt mens det ennå var is
tilstede i dalbunnen. Fra Nordsinni kirke til samløpet med Dokka
går Etna i et meandrerende elveløp. Det er flere spor etter eldre
meandrerende løp; buete erosjonsformer, kroksjøer og
innersvingbanker i elveløpet.
På Etnas elveslette fins det altså flere former og spor etter
avsluttede geologiske prosesser. Det foregår imidlertid flere
aktive prosesser med meanderdannelse og dannelse av elvebanker. Mye
av verdien ved dette området ligger i at området er relativt stort,
og at både former og aktive prosesser fremdeles er relativt intakte
på deler av elvesletta.
De best bevarte delene av elvesletta når det gjelder prosesser
skapt av is og vann er strekningen fra Øyom til samløpet med Dokka.
Her fins både aktive erosjons – og sedimentasjonsprosesser
med meanderdannelse og dannelse av elveører (innersvingbanker) og
formelementer som viser eldre elveløp (kroksjøer). I tillegg fins
flere vollformede forhøyninger (leveer) langs elveløpet som er
dannet ved at elva har avsatt oppvirvlet sandmateriale langs sidene
av løpet under flom.
Viktige formelementer som inngår i elvesletteområdet er avsnørte
meandersvinger (kroksjøer), f eks ved Øyom, Røste og ved Kolterud.
De aktive elvesletteprosessene knyttet til dagens elveløp kommer
best til syne på strekningen fra Nedre Esbjug til samløpet med
Dokka der Etna danner relativt intakte meandere.
Oppgaver
For å få godkjent funn av earthcachen Etnavassdraget må
du besvare spørsmålene nedenfor. Spørsmålene er i hovedsak
knyttet til den nederste delen av Etnavassdraget sitt hovedløp. Gå
til oppgitte koordinater og se på landskapet i sørøstlig
retning. Det kan være en fordel å ha med kikkert, men ikke
nødvendig for å løse oppgavene.
Du må sende svarene på mail til meg.
1 Om dalføret:
a. Er den delen av
Etnadalføret som du ser fra utsiktspunktet en såkalt U-dal eller en
V-dal?
b. Beskriv
hovedforskjellen i måten en U-dal og en V-dal blir dannet
på.
2 Fra utsiktspunktet skal du kunne se flere geologiske
fenomen beskrevet i cacheteksten. Nevn minst tre av
dem.
3 Om elva:
a. Hvor mange tydelige
elvesvinger kan du med det blotte øye se fra
utsiktspunktet?
b. Hva kan du si om
avstanden mellom dem?
4 Hvis du vil, kan du ta et bilde av deg selv og/eller
gps’en fra utsiktspunktet eller ved et annet sted langs
Etnavassdraget som er nevnt i geologisk sammenheng.
View from Haugner church:
Ordliste:
Nedbørsfelt: Arealet som
bidrar med vann til et hav, en elv, en innsjø eller en bekk.
Nedbøren som faller i et nedbørsfelt, fratrukket fordampning og
annet tap, vil ende opp i f eks elvas nedbørsfelt.
Marin grense: Et steds marine
grense er havets høyeste nivå etter siste istid.
Kontinentalt klima: Innlandsklima
eller fastlandsklima, der det er lite vind, moderat med nedbør, lav
luftfuktighet og stor daglig temperaturforskjell. Kjennetegnes også
med varme somre og kalde vintre.
Valdres-sparagmitt: Feltspatrik
sandstein, gjerne med dårlig rundede, grove korn. Begrepet ble
innført i 1829 for sandsteiner av eokambrisk alder fra Sør-Norge.
Begrepet sparagmitt brukes ikke utenfor Skandinavia, jf.
Arkose.
Kambro-silur: De geologiske
periodene kambrium, ordovicium og silur, dvs. for 545 – 417
millioner år siden.
Eokambriske bergarter: Bergarter
fra tida da sparagmittavleiringene ble avsatt i Norge.
Jotundekket: Ei flere km tykk
skive av sterkt omdannede prekambriske bergarter. Jotundekket fins
i indre Sogn og i Jotunheimen.
Glasifluvialt materiale:
Materiale avsatt av breelver; elver som fører smeltevann fra en
isbre.
Fluviale avsetninger: Materiale
avsatt av rennende vann; f eks er et delta et flatt slettelandskap
med til dels tykke lag av fluvialt materiale.
Rogenmorener: Morenerygger som
har lengdeutstrekning på tvers av isbevegelsesretningen.
Iskulminasjonssonen: Isens
endepunkt.
Canyon: En dal med steile sider
som er oppstått ved at en elv har grav seg ned i hard
berggrunn.
Meander: Elvesving,
elveslyng.
Kroksjø: Tjern eller grunn sjø
dannet ved avsnøring av en krapp elveslyng (meander).
Innersvingbanker: Blir dannet ved
at det blir avsatt mye masse i innersvingene til
meanderne.
Erosjonsprosesser: Den stadige
avgnagningen, bortslitingen og nedbrytningen som foregår på
jordoverflata, dvs. når ytre krefter som elver, isbreer og rennende
vann drar med seg og gnager av steinpartikler og forflytter
materialet fra et sted til en annet, f eks breerosjon,
elveerosjon.
Dødisgrop: Grytehull, forsenkning
i løsmateriale, dannet ved slutten av siste istid da innlandsisen
smeltet, ved at isresten ble begravd og senere smeltet. Dødisgroper
kan være tørre i bunnen, men det er vanligst å finne dem som vann,
tjern eller myrer i bunnen.
River Etna
(Etnavassdraget)
The purpose of this earth
cache
I would
like to show
off a piece of
the geology of the
municipality Nordre Land, and then it
fell naturally to create an earth cache in association with River Etna (Etnavassdraget). Etnavassdraget offers a variety of
geology, its landscape is very varied, and
it flows
through five
municipalities in
Oppland.
Etna was permanently protected for hydropower in 1993. The
chapter about
conservation
status shows that Etnavassdraget has great conservation value associated with the Quaternary forms on
the river easy landscape in the
lower part of the
valley of Etna before the
confluence with Dokka by
Randsfjorden, one
of the biggest lakes in Norway. I have therefore written a chapter about the lower section of the valley of Etna, which shows clear
traces of both the completed geological processes and processes that are still ongoing. The tasks of the cache is also
linked to a
part of
this
area,
where the river
is still
in
its
natural river
bends,
before
finishes of
with
Dokka.
Since Etnavassdraget covers a large and diverse area both geology and
the landscape is
concerned, I have
found it natural
to describe
the geology
of
where
Etna
river
has its
source and
to where
it flows
in the
finishes of
the
Dokka
river
in
Randsfjorden.
Since
the rivers
have meant a
lot to
civilizations
through
the
ages,
and the
different environments in relation to
the river landscape offers diverse flora and fauna, I
have also devoted a
few lines to these
parts of the
area's history.
Some of the words are explained in a glossary at the end.
I hope you find your visit here at Etna interesting and that you have learned or
at least repeated some of the
geological history
of our
major
river
Etna.
Location and Climate
Etna is located between the rivers Begna and Dokka, in the
county of Oppland. The river has its watersheds from the five
municipalities Nordre Land, Etnedal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal og
Øystre Slidre. The catchment area covers 927 square kilometers. Its
highest point, Skagen, is located at 1686 m above sea level, and
end point, by Randsfjorden, is located on 135 m above sea level.
The entire catchment area is located above the marine limit.
Etna runs with Dokka just before the expiration of Randsfjorden
by the village of Dokka. Etnavassdraget has its sources in the
hight of 1140 meters in a swampy highland landscape in the
watershed to Vinstra watershed. The main river flows mainly in the
south - southeast direction. Before the confluence with the river
Dokka it is more to the east in the bottom of the wide and open
valley of Etna.
The valley along the lower parts of the slopes of river Etna is
inhabited and cultivated. Cultivated land is also at the bottom of
the major side rivers. In the slow-flowing parties agricultural
areas are affected by water level of the main river. Therefore
there are made river breastworks at several places by this part of
river Etna. There is active forestry in large parts of the
catchment area, and there are also several tourist-oriented
businesses.
It is continental climate in the area with cold winters and
relatively warm summers. Precipitation varies from ca. 500 mm in
the lower parts and of approx. 700 to 800 mm in the higher parts of
the field.
Protection Status
Etnavassdraget has been protected against hydropower since the
decision in Stortinget 1 April 1993 (Conservation Plan IV, item No.
012/18). Etnavassdraget has great conservation value associated
with the Quaternary forms on the river landscape in the lower part
of the valley of Etna before the confluence with Dokka by
Randsfjorden. This landscape is also important for biodiversity and
habitat for several Norwegian Red List species. The large,
plateau-like mountain areas in central and northern parts of the
slopes of river Etna watersheds are important areas for outdoor
recreation. Etnavassdraget is also rich with cultural heritage,
especially related to the timber floating.
The catchment area is of ??great geological and landscape
diversity which ranges from farmland at the mouth over larger
spruce forests to swampy highland area. The technical values ??were
considered to be very large. Etna was thus considered to be well
suited as a so-called type waterways, but due to channeling and
breastwork in the lower part of the river and extensive
agricultural activities in this area the reference value is
somewhat reduced.
Some of the catchment area’s flora, fauna and
human activities
The catchment area has many small and medium-sized lakes both
above and below the timberline. Several of the lakes have a strong
branching pattern that gives variation in the landscape. The field
includes many species of rare and / or nutrient demanding species.
Some of the species are temperate lowland species, while others are
rare, eastern coniferous species.
The registered number of bird species associated with wetlands,
and few in number of species such as storlom and ministers nest
with several couples.
Trout and perch are the most common fish species in the upper
catchment. Below Høljerast, there are also whitefish and pike.
Large trout from Randsfjorden have spawning and nursery sites on
the lower stretches. Wildlife and fish resources in the mountains
have been exploited from the Stone Age.
Settlements at Etnsenn is particularly interesting. These
settlements suggest that some of the people came from the west,
while others had permanent residence in the interior. At the
waterfall of Møllerstugufossen there are very fine rock carvings.
These carvings are from catching the Stone Age and have images of
moose. In the river there are many residues that show the river's
importance. Dam at Etnsenn, which is from the 1880s, is one of
several distinct memories of the time with the timber that is worth
visiting. In the river there are many old mill, milling and saw
places and old farm work. Important traffic memories are linked to
the Bergen Kongeveg, an old stretch of road that you see traces of
in several places, and that is preserved between Breien and Ton.
The protected Lunde Bridge from 1829 is Northern Europe's largest
natural stone bridge. You should visit the geocaches Møllerstufossen Helleristninger,
Lundebrua and Etnesenndammen.
The lower part of the Etna valley is inhabited and cultivated,
and here there are built river breastwork at some parts of the
river to prevent flooding of farmland. In the spring, and by large
amounts of precipitation Etna still rises over its banks in several
places and stands over farmland. Although the climate and soil is
likely to grow grain in the valley, the areas most prone to
flooding are used for grass production.
The geology of the watercourse
The watercourse is draining areas that have great geological
variety. To the north is the bedrock which is relatively uniform
with Valdres sparagmitt. In the central parts dominate more easily
crumble all rocks of Cambro-Silurian. Fields with heavier crumble
all Eo- Cambrian rocks are scattered. The remains of Jotundekket
can be determined in the mountain ranges that rise in the otherwise
relatively flat landscape. Lower parts of Etnedal are located on
basement rocks.
Etna’s lower parts are in a U-shaped valley that further up
is going over to a narrow V-shaped valley. In the lower part runs
Etna on a broad alluvial plain with many traces of former rivers.
Flood plain is surrounded by terraces with glasifluvial material.
Moraines in the field can sometimes be of considerable thickness.
In the area around and north of Etnsenn are a number Rogen
moraines. Rogen moraines occur near the culmination zone of the ice
in width pools or across valleys with a length extent of the
movement direction of the ice.
The areas north of Etnsenn have calm, gentle shapes with wide
U-shaped valleys. Etna is in a canyon down to Hestkinn. Below the
river alternates between rapids and calmer areas in the bottom of a
U-shaped valley. The bottom kilometers before the finishes of the
Dokka Etna runs very quietly in a meandering course. Slopes of the
lower reaches of the river is steep, before flattening out into a
hilly plateau height of approx. 800 meter above sea level.
The catchment area has many small and medium-sized lakes, and the
lake Fullsenn is the largest with an area of ??approx. 5.9 square
kilometers.
Glasifluvial and fluvial deposits occur scattered along the
river, but especially large deposits are found only in the
lower parts of Etnedal. Etna runs as meander, of a
broad alluvial plain with many traces of former rivers. Flood
plain is surrounded by terraces withglasifluvial material.
More about the geology related to the slopes of river Etna
flood plain from where Leppa confluence with Dokka
From where river Leppa expired in Etna and down to the
confluence with Dokka Etna goes in an 8 km long valley with valley
width of 750 - 1000 meters. River length of this route is 11.5 km.
It is believed that the wide shape of the valley essentially is due
to glacial erosion. Valley floor is lined with terraces of varying
width. By the church of Nordsinni there are the kettle holes on the
terrace, indicating that the terraces may be remnants of river
material that was deposited while the ice was still present in the
valley. From Nordsinni church to the confluence with Dokka Etna
goes in a meandering river. There are several traces of old
meandering course; curved erosion forms, hook lakes and inner bend
of the river banks.
On the slopes of river Etna flood plain, there are thus several
shapes and traces which are completed geological processes. There
is however a number of active processes with meander formation and
the formation of river banks. Much of the value of this area is
that the area is relatively large, and that both forms and active
processes are still relatively intact parts of the river
plain.
The best preserved parts of the river plain in the processes
created by ice and water is the stretch from Øyom to the confluence
with Dokka. Here are both active erosion - and sedimentation
processes with meander formation and the formation of river ears
(inner bend banks) and formal elements that show older rivers (hook
lakes). In addition, there are several mound-shaped elevations
along the river formed by the river when it has deposited sandy
material along the sides of the course during floods.
Important formal elements that are part of the river area is
constricted meanders wings (hook lakes), eg by the farms Øyom,
Røste and Kolterud. The active river lightweight processes related
to the present river is most evident on the stretch from the farm
Nedre Esbjug to the confluence with Dokka where Etna form
relatively intact meanders.
Tasks
To get approved finding of earthcache Etnavassdraget you
must answer the questions below. The questions are mainly related
to the lower part of river Etna main course. Go to the specified
coordinates and see the landscape of south-easterly direction. It
may be advantageous to have the binoculars, but not necessary to
solve the tasks.
You must submit your answers by e-mail to me.
1 In the valley:
a. Is the part of the valley of Etna (Etnadalføret) as you look
from the viewpoint of a so-called U-shaped valley or a V-shaped
valley?
b. Describe the main difference in the way a U-shaped valley and a
V-shaped valley is formed.
2 From the viewpoint you should see several geological phenomena
described in the cache text. Give at least three of them.
3 About the river:
a. How many distinct river bends may you with the naked eye see
from the viewpoint?
b. What can you say about the distance between them?
4 If you want, you can take a picture of yourself and / or your GPS
from the view point or at another location along Etnavassdraget
mentioned in the geological context.
Hook lakes by Øyom:
Glossary:
Catchment area: The area
that contributes water to an ocean, a river, a lake or a
stream.
Precipitation that falls in a watershed, less evaporation and other
losses, will end up if eg river catchment.
Marine limit: Somewhere marine
boundary is the ocean's highest level since the last ice
age.
Continental climate: Domestic
Climate or continental climate, where there is little wind,
moderate rainfall, low humidity and high daily temperature
difference. Also
characterized by warm summers and cold winters.
Valdres sparagmitt: Feldspar
sandstone, often with poorly rounded, coarse grains.
The term was introduced in 1829 for the sandstones of Eo-Cambrian
age from southern Norway. The
term sparagmitt is not used outside of Scandinavia, see
arkose.
Cambro-Silurian: The geological
periods Cambrian, Ordovician and Silurian, ie 545 to 417 million
years ago.
Eo-Cambrian rocks: Rocks from the
time when sparagmitt deposits were deposited in Norway.
Jotundekket: A several km
thick slab of highly metamorphic Precambrian rocks.
Jotundekket is
found in Sogn and Jotunheimen.
Glasifluvial material: Material
deposited by glacial rivers, streams resulting meltwater from a
glacier.
Fluvial deposits: Material
deposited by running water, for example, is a delta a flat plains
with somewhat thick layer of fluvial material.
Rogen moraines: Occur near the
culmination zone of the ice in width pools or across valleys with a
length extent of the movement direction of the ice.
Ice culmination zone: The ice
endpoint.
Canyon: A valley with steep sides
that are encountered by a river that has buried himself in the hard
bedrock.
Meander: River swing, river
heather.
Hook lake: Lake or shallow lake
formed when a choppy river heather (meander) has been
constricted.
Inner Loop Banks: Is formed by
deposition of much mass in the inner wings of meanders.
Erosion Processes: The constant
rubbing away, the abrasion and the degradation that takes place on
the soil surface, ie, when external forces such as rivers, glaciers
and running water goes with it and rub the stone particles and move
material from one place to another, eg glacial erosion, river
erosion.
Kettle holes: Pot holes, countersink the material around them,
formed at the end of the last Ice Age when the ice melted, when the
rest of the ice was buried and later melted.
Kettle holes can be dry at the bottom, but it is common to find
them like water, lakes or marshes on the bottom.
Kilder (sources, just in Norwegian):
Stoffet som er brukt i denne cachebeskrivelsen er for en stor
del hentet fra VVV-rapport 2001 – 27 ”Verdier i
Etnavassdraget, Nordre Land, Etnedal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal og
Øystre Slidre kommuner i Oppland” samt ut fra annen relevant
informasjon hentet fra hjemmesiden til
NVE Region Øst som forvalter vernede vassdrag. Videre har
wikipedia og Store norske leksikon vært gode oppslagsverk.