Skip to content

Gjerstadheimen Traditional Cache

This cache has been archived.

Tula71: Takk for alle besøk.

More
Hidden : 3/25/2012
Difficulty:
1.5 out of 5
Terrain:
1.5 out of 5

Size: Size:   micro (micro)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:


Ta med egen penn!

Det med alders- og sjukeheim er nå blitt en selvfølge, og er rett og slett en nødvendighet i dagens samfunn. Slik har det ikke alltid vært.

Fram til slutten av 1800 tallet, ble folk som ikke kunne ta vare på seg selv, satt ut på gårdene. De ble kalt for "legdslemer" eller "lemer", og storbønder måtte ta seg av tre til fire "legdslemer" av gangen. Disse gikk fra gård til gård, og var der i noen uker før de reiste til neste. De som var så kleine at de ikke kunne gå, måtte kjøres. Dette var en plikt de hadde på gårdene den gangen.

I 1884 gikk Egelands verk konkurs. Verket hadde til den tid tatt seg av pensjonistene som hadde arbeidet der. Gjerstad kommune tok over etter verket i 1885, og "Fattig hjemmet på Fossen" ble etablert i kommunal regi.
På "Fattighjemmet" bodde det opp til 30 personer. Det var mennesker som var gamle eller syke, eller som av en eller annen grunn ikke kunne skaffe seg nok til livets opphold. Her var folk i alle aldre, noen blei til og med født der. De av beboerne som kunne, blei sett i arbeid med å stelle mat, hogge ved eller andre gjøremål. "Fattighjemmet" ble også brukt til arrest for "farende fant" hvis de kom opp i slåsskamp eller lignende.
Bestyrer eller Bestyrerinna bodde der og styrte heimen. Budsjettet var ikke stort, så de måtte strekke pengene så langt de kunne. Det er fortalt at de kjøpte flesk som folka på verket ikke ville ha for 35 øre kiloen. Det var mest bare fett, men de sa at de fikk mer for pengene da.

I 20-åra holdt kommunen på å miste gamleheimen. De hadde pantsatt bygningen som sikkerhet for et lån de ikke kunne innfri. I siste liten klarte kommunen å skaffe penger slik at driften kunne fortsette.

Kravene til renslighet og personlig hygiene har forandret seg mye på de siste 100 åra. Rundt 1900 stod det i reglene at de som bodde på hjemmet, skulle vaskes minst en gang i måneden.

En ny Gjerstadheim blir til.

Tilstanden på fossen blei etter hvert langt under den standarden som krevdes, og gamleheim-saken var oppe mange ganger. Sunde kvinneforening tok i 1944 initiativet til å samle inn penger for å få bygd en ny gamleheim. I 1951 hadde kvinneforeningene i bygda samla inn 16.870 kroner.
Den 13. november 1954 vedtok Kommunestyret å sette i gang arbeidet med å bygge ny gamleheim som skulle ligge mellom Almuestaua og Gjerstad (Prestegården).
Det ble satt av 320 000 kroner, og hvis det ikke var nok skulle arbeidet stoppes, for å gjøre det ferdig når kommunen fikk råd. Det kom ikke på tale å låne penger til bygget.
Det ble ikke sånn. Når Gjerstadheimen stod ferdig sommeren 1957, hadde den kostet rundt 600.000 kroner og kommunen måtte låne 120.000 kroner av Gjerstad banken.

Gjerstadheimen var stor og moderne. I 20 år.

Enda en ny Gjerstadheim blir til.

I 1970 åra måtte det utvidelser til. Det var behov for flere plasser, og bygningene viste seg å være lite egnet for rullestolbrukere. Det ble diskutert ombygging og utvidelse, samtidig måtte administrasjonen i kommunen ha mer plass. Etter mye om og men, bestemte kommunen seg for å bygge ny Gjerstadheim på en tomt i Hoppehagen. Kommunen fikk tilbud om å overta en eiendom der, av Augusta og Albert Strand. Heimen var kostnadsberegnet til 6,7 millioner.
I 1979 stod bygget ferdig og beregningene holdt ikke denne gangen heller. Over 12 millioner måtte kommunen ut med for den nye Gjerstadheimen.

Vel 20 år etter, er plassen igjen for liten. Vedtak ble fattet, planer og beregninger gjort og byggingen gikk igang.
Sensommeren 2003 var utbyggingen ferdig. Prislappen denne gangen var på 66 millioner, ca. 4,5 millioner mer enn beregnet.

Fullt ferdig vil nye Gjerstadheimen få totalt 50 plasser fordelt på en sykestue med 10 senger, 22 boenheter i ”gamlebygget” og 18 omsorgsleiligheter i de tre paviljongene som også inneholder en del fellesrom.
I tillegg til Gjerstadheimen har Gjerstad kommune 12 omsorgsboliger på Brokelandsheia, 16 i Hoppehagen og fire trygdeleiligheter i Hoppehagen.

Kilde: Gjerstad Historielag

Additional Hints (Decrypt)

Fxvyg, anab/Fvta, anab

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)