Nils Narumsbakken

7.septemper 1833 stod de 300 uniformkledte soldater fra Valderske Skarpskytterbatallion oppstilt rundt skafottet.
Retterstedet var i Fluberg, like ovenfor husmannsplassen Kanten.
Mange tilskuere hadde også kommet fra fjern og nær for å se Nils Narumsbakken bli henrettet.

Skarpretter Lædel stod allerede klar da følget med den dødsdømte ankom, fulgt av presten Peter Fredrik Bassøe. Nils Narumsbakken fikk et sort tørkle bundet foran øynene før han la hodet på blokken. Det ble helt stille, bare den dødsdømtes stille bønn hørtes for Skarpretteren trakk pusten og løftet øksen rolig opp klar til hugg.Det måtte 4 hugg med dertil saging med øksen før hodet var skilt fra kroppen.

Nils Narumsbakken led en forferdelig skjebne på skafottet denne formiddagen, men sju og en halv måned tidligere hadde han selv begått den mest grufulle handling en kan tenke seg. Nettopp på dette stedet hadde han tatt livet av 8 mennesker, på grunn av et lommeur.

Torsdag 24. januar 1833 tidlig på morgenen fikk folket på Rødnes gård se det brant på husmannsplassen Kanten. Flere på Rødnes la på vei for å hjelpe til med slukkingen av tømmerhuset som stod i lys lue da de kom frem. Ingen av folkene som hørte til på Kanten var å se og de fryktet at de hadde brent inne i huset.
Bekreftelsen på dette fikk de da huset var brent ned og asken hadde lagt seg senere på dagen, fant de levningene etter de 8 menneskene som bodde på Kanten.

De 8 var 74 år gamle Peder Kanten og hans kone Inger som var 70 år, og ei 10 år gammel jente som de hadde til oppfostring. Innerstfamilien bestod av 5 personer. Det var Lars Østenssøn som var 40 år og hans kone Ellen Maria som var 30 år. Deres barn en sønn og to døtre, som var fra 3 måneder til 9 år.

Likene var nok ille tilredt, men at de 8 hadde vært utsatt for en forbrytelse var det vel ingen som hadde i tankene. De antok at brannen hadde startet etter at alle hadde sovnet for kvelden og at ingen våknet av brannen.

Mistanke om forbrytelse kom noen dager etter brannen, da det var noen karer som gikk og rotet gjennom asken etter huset på Kanten. Utenfor fikk de se blodspor fra der ytterdøra hadde vært og nedover mot skogen, under et tre var det tydelige blodspor i snøen og det så ut til at det hadde ligget noen der. Senere fant man ut at det var Lars Østenssøn som skadet hadde klart å rømme, men ble hentet inn av Nils Narumsbakken og slått ihjel der nede ved treet før han ble båret inn i huset igjen. Etter dette funnet av blodspor ble alle klar over at de hadde en morder gående løs i bygda, og mistanken ble raskt rettet mot Nils Narumsbakken som var beryktet for sitt sinne, og hadde flere dommer på seg for å stjele.

Samtidig viste de at Lars Østenssøn oppbevarte et lommeur som Nils Narumsbakken var beskylt for å ha stjålet fra en auksjon fra en tid tilbake. Dette uret skulle Lars oppbevare inntil en berammet rettsak mot Nils skulle komme opp.
Fogden i bygda ga ordre om å pågripe Nils og ransake huset som han bodde i. Lommeuret som de mente Nils hadde vært og tatt tilbake ble ikke funnet, men de ble funnet et par sko som passet med spor som de hadde funnet i snøen ved Kanten. Det ble på nytt tatt en ransakelse i huset til Nils, og nå fant de noen småsaker som hadde hørt til beboerne på Kanten. Nils Narumsbakken ble ført i arrest på Akershus. Den 3. februar 1833 tilstår Nils Narumsbakken drapene og brannen på Kanten.

Under avhør forteller Nils Narumsbakken at det var han som hadde tatt seg inn i huset på Kanten natt til 24.januar og slått de 8 beboerne ihjel med øks, Han hadde lett etter lommeuret uten og finne det, men han hadde tatt noen andre småting han hadde funnet. Før han hadde gått hadde han satt fyr på huset for å skjule sin forbrytelse. Kommisjonsdomm falt 18. mars 1833 og denne dom ble bekreftet i høyesterett 21. juni 1833. Nils Narumsbakken ble dømt til å "miste sin hals og derefter brændes".

Iført solide fangejern ble Nils Narumsbakken, massemorderen fra Land, om formiddagen 1. september 1833 kjørt ut fra Akershus festning og ført til sin hjembygd der henrettelsen skulle finne sted. Det var først den 7 ende han ble henrettet, så det sier litt om tiden man brukte fra Oslo den gang iforhold til idag. Husmannsplassen Kanten lå ca 50-60 meter fra cachen i retning mot Randsfjorden. Flere steder står det oppgitt at henrettelsen fant sted mellom Kanten og dagens rv34, man kan da gå utfra at vi ikke er langt unna stedet Nils Narumseter endte sine dager kun 24 år gammel.

</<html>

Cachen er plassert etter den nedlagte jernbanelinjen som går mellom Kanten og rv34. Det anbefales og bruke oppgitte parkeringsmuligheter og følge jernbanesporet mot cachen. Da slipper du å forstyrre beboerne som bor i den lille grenda Kanten. Når du står ved cachen og ser mot Randsfjorden, lå husmannsplassen ca 50 meter fra cachen mot fjorden.