Til veirs! Drageforsøkene
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(regular)
Related Web Page
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
En cache i anledning 100års jubileet for START og for å hedre de dristige flypionerer på Horten.
I 1909 prøvde Sem-Jacobsen ut ”mannløftende drager” ved Marinens hovedverft ved Horten. Det var Roald Amundsen som hadde gitt i oppdrag å bygge og prøve ut en slik drage. Tanken var å benytte dragen som utkikkspost over det ennå ukjente ishavet i Arktis.
Til veirs?
”Jeg har prøvet alle sorter luftfartøier, … men aldri har jeg noensinne prøvet et så urolig opholdssted som i gondolen på en kaptivballong under sterk blest,” skriver Sem-Jacobsen i boken Til veirs på norske vinger. ”I min dagbok fra et ballongkursus på Oscarsborg i 1908 har jeg bl. a. notert følgende: 1. september: Under tilbaketransporten var jeg til å begynne med i kurven. Av et vindkast blev ballongen slynget fra 80 meters høide til jorden i et eneste kast, så gondolen dunket i bakken. Jeg fikk dog ingen støt.”
Einar Sem-Jacobsen var involvert i det meste av det som skjedde i norsk flyging i pionertiden. Han tok internasjonalt ballong-sertifikat i 1910 og internasjonalt flysertifikat i 1912. Han fløy zeppelinere, ballonger og fly – helt fra de første primitive typer for snart hundre år siden. I 1909 konstruerte han en såkalt ”mannløftende drage” som løftet en person flere hundre meter til værs!
i 1904 – året etter brødrene Wrights historiske flukt med en flymaskin – holdt sitt første foredrag om flyging i Polyteknisk forening i Oslo.
Han medvirket i etablering og oppbygging av Hærens flyvesen, både som teknisk leder for flyvesenet, som flyger og konstruktør, og til slutt som leder for flyfabrikken på Kjeller – en stilling han ble tvunget til å forlate i 1922. Gjennom en menneskealder vakte han interesse for flyging i Norge med foredrag, artikler og flyoppvisninger.
I 1909 prøvde Sem-Jacobsen ut ”mannløftende drager” ved Marinens hovedverft ved Horten. Det var Roald Amundsen som hadde gitt ham i oppdrag å bygge og prøve ut en slik drage. Amundsen ville finne ut om dragen kunne brukes som utkikkspost over det store, og ennå ukjente, ishavet i Arktis. Resultatene var til å begynne med nedslående: ”Første dagen vi hadde fått et dragespann op, blåste det plutselig op og de tre dragene tok den 180 kilo tunge wire, en vinsj med ballast på 2–300 kilo og drog alt sammen til sjøs til tross for at vi 6 mann holdt igjen alt hva vi kunde,” forteller Sem-Jacobsen.
26. juli ble en av karene som deltok i forsøkene, Ole Engelstad, drept ved at et lyn slo ned i stålwiren til dragen. Forsøkene ble likevel tatt opp igjen, og det sies dragen løftet en av karene 300–400 meter opp i lufta! Amundsen kom aldri til å bruke mannløftende drager på sine polarekspedisjoner. Lufta var ikke hans element – ikke ennå i alle fall.
Til Frankrike
I 1909 sto Sem-Jacobsen som en av initiativtagerne da Norsk Luftseiladsforening ble stiftet. Dels for egen regning, dels med offentlig støtte, reiste han i årene etter ut i Europa for å lære mer om flyging og bringe kunnskap om dette med seg hjem til Norge.
Frankrike var fra ca 1907 det anerkjente sentrum for verdens luftfart, og landet synes etter hvert å ha blitt som et andre hjemland for ham. Her kunne han med selvsyn studere det siste nye innenfor den tids flyging. I 1910–11 ble han innvilget ett års permisjon fra sin militære stilling og utdannet seg til diplomingeniør ved École supérieure d’Aéronautique i Paris.
Våren 1912 var han en av initiativtakerene til en landsinnsamling for en luftflåte for forsvaret. Innsamlingen innbrakte over hundretusen kroner – mer enn nok til et fly! Utpå sommeren reiste Sem-Jacobsen til Frankrike for å kjøpe fly og utdanne seg til flyger. 1. juli tok han som første norske offiser internasjonalt flysertifikat ved flyskolen i Buc utenfor Paris. ”Det var et eiendommelig internasjonalt publikum som ferdedes på flyveplassen ved Buc i de dager,” forteller han. Franske, tyske, italienske japanske, engelske og norske flygere kjempet om tur for å komme opp i lufta. Helt uten ulykker gikk det heller ikke: ”Den første uke i flyveskolen blev tre tyrkere drept. For oss norske gikk dog alt bra.”
Flyet han kjøpte fikk navnet ”Ganger Rolv” og ble brukt under Hærens store høstøvelse samme år.
Roald Amundsen i en mannløftende drage, Horten 1909.
Tiden på Kjeller
Tilbake i Norge la Sem-Jacobsen ned et betydelig arbeid med oppbygging av Hærens flyvesen. Høsten 1912 ble en flyplass etablert på noen små, ujevne jorder ved Kjeller. Dette var Hærens første hovedflyplass. I årene som fulgte reiste det seg en hel ”flyveby” rundt flyplassen, med både flyfabrikk og -skole. Sem-Jacobsen var fra 1913 sjef for teknisk avdeling i Hærens flyvesen, og i 1916 ble han direktør for Hærens flyfabrikk. Han deltok i utbyggingen av Kjeller som organisator, flykonstruktør, flyger og byggeleder. I hans tid ble det bygd om lag 80 bygninger der. Det ble anlagt vannverk, kloakknett, flere kilometer veier og store områder av flyplassen ble planert og drenert.
Etter langvarige og bitre konflikter med sine overordnede om hvordan flyvesenet skulle utvikles og drives, ble Sem-Jacobsen avskjediget fra sin stilling ved kongelig resolusjon av 22. desember 1922.
Slutten
Sem-Jacobsen ble deretter bilsakskyndig, og fra 1929 flykonsulent i Det Norske Veritas. Han var formann i Aircraft International Register’s tekniske komité, og ledet utarbeidelsen av internasjonale flytekniske forskrifter fra 1922–36.
I 1926 fikk Sem-Jacobsen oppreisning og økonomisk kompensasjon fra Stortinget for økonomisk tap ved frabeordringen som direktør for Hærens flyfabrikk.
Einar Sem-Jacobsen døde av hjerteslag i Paris 16. oktober 1936, 58 år gammel. En byste av ham ble avduket på 50-årsdagen for norsk flyging i 1962. Denne bysten står i dag på Kjeller.
Additional Hints
(Decrypt)
Uwøear Pbeare