#01 Do The Forest walk Traditional Cache
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(micro)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Vennligst benytt p-plass angitt ved #1 DTFW
En ny runde i en "ny" skog på små stier og skogsveier. Bruk sansene, nyt og bli underholdt.
FTF diplom vil bli publisert her!
Another walk in the Forest on small paths and forestroads. Use your senses, enjoy and get amused.
FTF Diploma will be published here
Happy Hunting!
Rådyr (Capreolus capreolus) er det minste av hjortedyrene som lever i Norge, og det må regnes som en nykommer i vår nordlige fauna.
Rådyr veier ca. 18–36 kg (typisk 22–30 kg) og kan bli 70–85 cm i skulderhøyde. Det har lange, spinkle lemmer og spisse, smale klover. Hodet er smalt og relativt langt. Ørene ganske store, i likhet med øynene. Halsen er lang og halen kort (ca. 12–14 cm). På sommerstid er pelsen gjerne rødbrun, mens vinterpelsen er mer gråbrun. Rådyrkalven har lyse prikker i behåringen over ryggen. Hannen kalles råbukk og hunnen rå.
Råbukken har et kort, enkelt gevir med opptil tre tagger per horn. Geviret felles årlig (som regel i oktober–november), men vokser hurtig ut igjen. Den nye oppsatsen har basthud. Basten har et rikt nettverk av nerveceller og blodårer som sørger for tilførsel av næringsstoffer under tilveksten. Når geviret er ferdig utvokst tørker basten ut og bukken fjerner restene gjennom å «feie» geviret mot busker og kratt. Å feie av basten tar kun kort tid for råbukkene, men de fortsetter allikevel å feie gjennom hele sommeren.
Rådyr lever enten alene eller i små familiegrupper, eksempelvis mora og siste års avkom, sommerstid. Om vinteren lever nesten alle i familiegrupper. I åpne biotoper kan slike grupper bestå av så mange som 40–90 dyr, mens gruppene i skogsområder gjerne består av maksimalt 10–15 dyr. Størrelsen på gruppene vil variere i henhold til tilgangen på mat i det aktuelle området.
Rådyrene er mest aktive i grålysningen og i tussmørket etter solnedgang. På dagtid kan man se små flokker av rådyr som gresser i kort avstand til bebyggelsen og trafikkerte veier. De følger gjerne et nettverk av stier når de beveger seg rundt i området der de holder til. Stiene duftmerkes av kjertler som sitter på frambeina mellom klovene. Om det skremmes vil duften endre karakter, slik at andre rådyr kan «lese» at en artsfrende ble skremt der. Skremselsduften sitter i dagevis. Også rådyret har et lysere hårlag bak på lårene som danner et såkalt «akterspeil», som sperres ut om dyret blir skremt. Akterspeilet gjør det lettere for dyra i flokken å holde seg samlet.
Rådyret lever normalt i ca. 10 år, selv om det finnes eksempler på dyr som har blitt opp mot 15–17 år gamle. Lenger mot nord vil levetiden i større grad være avhengig av vintrene.
Reproduksjon
Hannen blir kjønnsmodne i slutten av første leveåret, men de vil normalt ikke formere seg før i tredje leveåret. Bukkene er fysisk i stand til å formere i perioden mars–oktober, men brunsttiden inntrer helst i juni–august.
Hunnene parer seg fra de er omkring 14 måneder gamle. Det er kjent at råene har såkalt diapause. De går normalt drektige i ca. 264–318 dager og føder gjerne kalven i perioden april–juli. Kalven veier gjerne 1–1,7 kg ved fødselen og er ganske hjelpeløs de første dagene. Den første måneden ammer (gir melk) mora kalven 5–9 ganger daglig, andre måneden 2–4 ganger daglig og tredje måneden 1–2 ganger daglig. Råmelken inneholder ca. 7 % fett og 9 % protein, hvilket tilsvarer det dobbelte av kumelk. Ammingen slutter som regel i august, men det er også kjent at den kan holde på fram til ut i desember. Kalven vokser raskt og har gjerne doblet vekten i løpet av 14 dager. Mora kan forlate kalven i opptil 19–20 timer i løpet av døgnet de fire første ukene, og hun kommer bare tilbake for å amme. Ut på høstparten vil den normalt ha oppnådd 60–70 % av kroppsvekten som voksen.
Ernæring
Det er kjent at rådyr beiter på mer enn 1 000 forskjellige plantearter i sitt utbredelsesområde. Omkring 54 % av disse består av urtelignende planter, mens ca 25 % utgjør planteføde fra busker og trær. Om det kan velge, søker rådyrene helst til energirike planter med et høyt innhold av vann. Fordi rådyrene har en relativt liten mage og hurtig fordøyelse, trenger det å spise ofte. Rådyr spiser derfor gjerne 5–11 måltider om dagen.
I Norge spiser rådyr tradisjonelt gress, urter, løv og bær, men også korn og hagevekster. Vinterstid er blåbærlyng, røsslyng og kvister fra løvskog viktig for rådyrene i Norge. Lyngen kommer de til ved å sparke vekk snøen med de spisse klovene. Spesielt snørike vintre kan være et problem for rådyrene, fordi de lett faller igjennom snødekket. Rådyr trenger mat med høy fôrverdi. Mye / langvarig snø og kulde medfører dehydrering, på grunn av mangel på tilførsel av vann. Det er derfor ikke uvanlig at man finner døde dyr vinterstid, med magen full av mat.
Kilde Wikipedia
Gratulere Khaugen
Description
Roe deer (Capreolus capreolus) is the smallest of the deer that live in Norway , and it must be regarded as a newcomer in our northern fauna .
Roe weighs approx. 18-36 kg (typically 22-30 kg) and can be 70-85 cm at shoulder height. It has long, slender limbs and pointed, narrow hooves. The head is narrow and relatively long. Ears rather large, like the eyes. The neck is long and the short tail (about 12-14 cm). In summer the coat is usually reddish brown, while the winter coat is more gray-brown. Fawns have bright dots in the feathering of the back. The male and the female is called råbukk raw.
Råbukken has a short, simple antlers with up to three tags per horn. Common antlers annually (usually in October-November), but grows quickly out again. The new arrangements have basthud. Basten has a rich network of nerve cells and blood vessels that provide for the supply of nutrients during growth. When the antlers are fully developed Basten dries out and remove the remains of the goat by "sweeping" antlers against bushes and scrub. To sweep the bast is only a short time råbukkene, but they still continue to sweep through the entire summer.
Reproduction
Males become sexually mature at the end of the first year of life, but they will not normally breed until the third year of life. The bucks are physically able to multiply in the period March-October, but rutting season occurs any time in June-August. Females mate from the age of about 14 months old. It is known that the yard is called diapause . They are usually pregnant for approx. 264-318 days and usually give birth to calves in April-July. The calf weighs like 1 to 1.7 kg at birth and are quite helpless in the first days. The first month of breast-feeding (giving milk) mother calf 5-9 times a day, second month 2-4 times a day and third month 1-2 times daily. Colostrum contains approx. 7% fat and 9% protein , which corresponds to twice that of cow's milk. Breastfeeding usually ends in August, but it is also known that it can hold up to late December. The calf is growing rapidly and tend to have doubled the weight in 14 days. Mora can leave the calf for up to 19-20 hours during the day the first four weeks, and she only comes back to nurse. Out in the autumn, it will normally have achieved 60-70% of body weight as an adult.
Nutrition
It is known that deer feed on more than 1 000 different plant species in their range. Approximately 54% of these consist of herb-like plants, while about 25% of which consists of plant foods from the bushes and trees. If it can choose, seeking any deer to -energy plants with a high content of water . Because deer have a relatively small stomach and rapid digestion, it needs to eat often. Deer eat therefore like 5-11 meals a day. In Norway, traditionally eat deer grass , herbs , leaves and berries , but also grain and garden crops. In winter, blueberry heath , heather and twigs from deciduous important to deer in Norway. Lyngen they will by kicking away the snow with the sharp hooves. In particular, snowy winters can be a problem for the deer, because they can easily fall through the snow. Deer need food high fôrverdi. Much / prolonged snow and cold weather causes dehydration, due to lack of supply of water. It is therefore not unusual to find dead animals in winter, with a stomach full of food.
Source Wikipedia
Additional Hints
(Decrypt)
fcehpr
Treasures
You'll collect a digital Treasure from one of these collections when you find and log this geocache:
Loading Treasures