#3 Gråstein, hva er det? EarthCache
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(not chosen)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Formålet med denne oppgaven
Denne oppgaven forsøker å få frem at Gråstein ikke alltid bare er kjedelig stein noe som denne formasjonen vil vise deg. Faktisk eksisterer ikke "gråstein"! Alle steiner har et navn, som du og jeg, og en helt utrolig spennende historie å fortelle! Stedet er langs RV152, nær Kolboten.
For å kunne logge skal du kunne svare på følgende:
- Hva heter denne cachen?
- Hvilke størrelser finner vi på de røde granatene (almandin) innenfor sirkelen merket 1.? Fra og til størrelse?
- Hvilken geologisk prosess er den mest fremtredende innenfor sirkelen merket 2.? Det kan være flere, kommenter den yngste.
- Hvilke fire geologiske prosesser kan observeres på plassen?
Logging
Send svarene til cache-eier (CO) og logg eartchacen som vanlig. Legg gjerne med bilder i loggen på nettet (frivillig), men ikke legg svarene dine ut der. Skulle noe være uklart blir du kontaktet av CO for oppklaring.
På lokaliteten "Gråsteinen" kan vi se minst fire viktige geologiske prosesser: sedimentasjon, metamorfose, fjellkjededannelse og erosjon . Slike viktige geologiske prosesser er med å forme landskapet rundt oss og vil sakte men sikkert føre til at det endrer karakter til det ugjenkjennelige bare disse kreftene har virket lenge nok. Da snakker vi om tidsrom på opptil flere tusen millioner år. Nedenfor er en veldig kort og generell beskrivelse av disse geologiske prosessene og hvordan de kan observeres på dette stedet. Her får vi sannelig demonstrert at alle "gråsteiner" har et navn og en helt utrolig spennende historie å fortelle!
Sedimentasjon
Sedimentasjon er en samlebetegnelse for de forskjellige prosessene som fører til dannelse av sedimentære bergarter. Slike bergarter kan være leirskifre, sandstener, kalkstein osv. Dannelsen kan skje på forskjellig vis, f. eks. ved at en eller flere elver renner ut i sjøen og bringer med seg sand, grus, og slam og avsetter dette lag på lag i sjøen, en bukt eller en innsjø. Sand blir med tiden kittet sammen og fortettet til sandsten, grus blir til konglomerat og leirslam og mudder blir presset sammen av overliggende lag til leirskifer. Kalkstein har som oftest biologisk opprinnelse og kan bli dannet ved sedimentasjon av døde dyr med kalkskall, slik som koraller, muslinger, mikro-organismer osv. I vårt tilfelle ser vi vekslende lyse og mørke lag med forskjellig syklisitet og det er lett å forestille seg at dette opprinnelig kan ha vært vekslende lag med sand og leirskifer avsatt i et havområde for 1600 millioner år siden utenfor vårt lille kontinent Baltica (som for tiden har fast forbindelse med kontinentene Asia og Europa). De sedimentære lagene du kan se har opprinnelig også vært horisontale, men har siden dannelsen blitt omvandlet av stort trykk av overliggende lag (metamorfose) og knadd og brekt opp av senere bevegelser i jordskorpen (fjellkjedefolding).
På bildet over vises det til hvor vi kan finne svaret på oppgave 1.
Metamorfose
Metamorfose er en felles betegnelse på omdanning eller endring i sammensetningen av bergarter. Dette skjer når en eller flere bergarter eller fragmenter av bergarter, blir utsatt for høyt trykk og høy temperatur. Bergartene kan smeltes og blir da omstrukturert (omdannet) og mineralene vil bli helt eller delvis omkrystallisert. Men det er mange grader av metamorfose, fra svak til fullstendig. Metamorfe bergarter er hardere enn den opprinnelige bergarten. Faktorer som er viktige for at en bergart skal gjennomgå metamorfose er: trykk, varme, ionetransport, differensielt stress og metasomatose (påvirkning av varmt grunnvann). Metamorfe bergarter har ofte et stripete (foliasjon) eller bølget mønster og er sjelden helt homogen i struktur eller mønster. Graden av metamorfose gir ulike kvaliteter. Skifer som er dannet fra leire blir til leirskifer og er ikke omdannet, men heller «forsteinet». Den er en ganske myk skifer. Ved høyere trykk og temperatur blir den omdannet til fyllitt som er hardere og delvis omdannet, og til slutt til glimmerskifer som er enda hardere og mest omdannet, når det gjelder leirskifer. Det skilles mellom forskjellige typer metamorfose alt etter hvilke fysiske prosesser som er virksomme:
Mekanisk metamorfose, er endring ved høy trykk og moderat temperatur.
Kontaktmetamorfose, er omdanning ved høy varme og høyt trykk, f. eks. ved vulkansk påvirkning.
Regional metamorfose, er en avgrenset omdanning, f. eks. ved i forkastningssone.
Retrograd metamorfose, er når sterkt metamorfe bergarter, igjen blir omdannet eller inngår i en mindre metamorf bergart. Dette kan vi se hos fyllittskifer, som kan innholde mineraler som er tidligere er dannet under en høyere temperatur og et høyere trykk.
Metamorfe bergarter er de som har hatt en fullstendig metamorfose. De er omkrystalisert og helt endret karakter fra de opprinnelige bergartene de ble dannet av. På vårt sted kan du lett se at de lyse lagene som opprinnelig har vært sand og sandstein, ikke lenger har spor av disse sandkornene, men nå består av partikler (krystaller) av hvit kvarts og feltspat og er fullstendig rekrystallisert. Tilsvarende er det for de mørke lagene som opprinnelig var mer leirholdige. De er nå helt omvandlet til såkalte amfibolitter, dvs. jern og magnesiumholdige mineraler som amfiboler, mørk glimmer (biotitt) og granater (røde almandiner).
Bildet over viser til hvor vi kan se svaret på oppgave 2.
Fjellkjededannelse
Fjellkjededannelse eller orogenese er de geologiske prosesser som fører til at fjellkjeder dannes. En fjellkjede dannes vanligvis når to kontinentalplater kolliderer med hverandre og den ene skyves over den andre. I Norge kan vi se spor av minst to fjellkjededannelser, den kaledonske for omkring 400 millioner år siden og den sveco-norvegiske fjellkjededannelsen for omkring 900 millioner år siden.
Den sveco-norvegiske fjellkjeden var en stor fjellkjede som Oslo-området var en del av for 900–1000 millioner år siden. For omlag 1200 millioner år siden kolliderte Baltica (Europa) og Laurentia (Nord-Amerika) som et siste bidrag til samlingen av jordens kontinenter til et superkontinent, Rodinia, som var samlet og stabilt rundt sydpolen fra ca. 1000-600 millioner år siden. Dette resulterte i den sveco-norvegiske fjellkjedefoldning mellom 1200 og 900 millioner år siden, som er den siste og viktigste prekambriske fjellkjedefoldningen som preger grunnfjellet i Norge. Mot slutten av prekambrium brøt Laurentia og Baltica løs fra Rodinia og begynte å drive nordover (resten av Rodinia var nå et mindre superkontinent: Gondwanaland. Samtidig drev de fra hverandre og Iapetushavet åpnet seg mellom dem.
Den kaledonske fjellkjeden er en fjellkjede som oppstod ved fjellkjedefolding da kontinentene Laurentia og Baltika støtte sammen i devontiden. Den er oppkalt etter Caledonia i Skottland, hvor det er en rest av fjellkjeden. Fjellkjeden dekker fortsatt store deler av Svalbard, Skottland, Norge og østkysten av USA (Appalachene). Omtrent 2/3 av Norges berggrunn omfattes av den kaledonske fjellkjeden, som strekker seg inn i Sverige og Finland. På det meste var denne fjellkjeden 6 000 km lang, over 100 km bred og trolig på høyde med dagens Himalaya, dette på grunn av at fjellet som er synlig i dag har vært på stort dyp. Bare 50 mill. år etter kollisjonen var fjellkjeden nedslitt av erosjon. Foldingene på stedet vårt er et resultat av den sveco-norvegiske fjellkjedefoldingen da bergartene ble foldet under stort trykk og på flere kilometers dyp og knadd som en plastisk deig til det helt ugjenkjennelige. Når du ser på lagene her, er det helt utrolig at dette har vært fine, rette horisontale lag i utgangspunktet. Og lagene må ha vært veldig bøyelige (pga veldig høyt trykk på mange kilometers dyp) siden de kan bøyes så fint uten å brekke! Ikke sant?
Dette bildet viser til noen veldig unge prosesser, geologisk sett Hvilke?.
Erosjon
Erosjon defineres som nedslitning av landflaten ved naturlige prosesser og omfatter alle geologiske prosesser hvorved materiale på jordoverflaten løsner, oppløses og forflyttes fra et sted til et annet ved rennende vann, havstrømmer, vind og isbreer. Energien til denne nedbrytningen av jordoverflaten kommer fra solstrålingen, og hadde det ikke vært for de samtidige byggende, indre geologiske prosessene (slik som vulkanisme og kontinent-kollisjoner), ville erosjonen for lengst ha jevnet ut overflaten til en plan flate under havnivået. Det finnes mange former for erosjon som resulterer i mange erosjonsformer, f.eks. U-daler som vi har mange av i norske fjell og som er forårsaket av isbreer som har sakte men sikkert skrapt vekk alle ujevnheter i en dal og formet den som en U i løpet av sin levetid. Et annet eksempel er V-daler som formes av elver som renner i bratt terreng og graver seg ned i dalbunnen. Jo løsere den underliggende bergarten er, jo dypere blir V-dalen. Tenk på Aurlandsdalen som har løse skifrige bergarter som er lettere å grave seg ned i enn hard granitt. Det blir nesten uansett dannet en V-dal bare elven får virke lenge nok og har litt fall, slik som Grand Canyon i USA som er over 1800 meter dyp etter at Colorado River har gravet i mange millioner år. I vårt tilfelle, kan vi se erosjonsformer som skuringsstriper, spylerenner og blankslipt "hvalskrott"-fjell etter mye smeltevann fra isbreen over (som forsvant for rundt 10.000 år siden). Legg også merke til at vær og vind har tæret på den blankslipte overflaten etter istiden og noen løse, glimmerrike og mørke lag ikke er blanke lenger, men har en overflate som er opptil en cm lavere en den lyse granittiske gneisen rundt. Dette tilsvarer en naturlig erosjon på en tusendels millimeter pr år. I løpet av en million år vil en erosjon i samme hastighet tære bort en meter med fast fjell. Antakeligvis er det i løpet av noen hundre millioner år på dette stedet forvitret vekk et par tusen meter med overliggende fjell.
Mer om disse prosessene og faguttrykkene kan finnes på disse linkene:
Store Norske Leksikon.
UiO, Naturhistorisk museum.
(ref: Follo geologiforening)
Bildene er tatt av Per Skrefsrud.
Additional Hints
(Decrypt)
AB: Vatra cnexrevat cå irvra.
RA: Qb abg cnex ba gur ebnq.