Skip to content

Larvikitt på Brøtsø og Hvasser EarthCache

Hidden : 7/4/2012
Difficulty:
1.5 out of 5
Terrain:
1.5 out of 5

Size: Size:   not chosen (not chosen)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:


Larvikitt
Larvikitt, eller augittsyenitt/ monzonitt er en sjeldent vakker bergart, så langt i fra gråstein som man kan komme i geologiens verden. Nesten 90 prosent av larvikitten består av feltspat, og krystallene er sammensatt på en slik måte at det fremkommer et blått fargespill når lyset brytes i ørsmå lameller internt i dem.
(Kilde: ngu.no)

Larvikitt utvinnes i stor skala, og det kan være betydelige variasjoner i utseende på steinen mellom lokalitetene. I steinbruddene tas det ut to hovedvarianter, lys larvikitt og mørk larvikitt. Bruddene ligger hovedsakelig i Larvik i Vestfold og litt inn i Porsgrunn i Telemark. Larvikitt er bare funnet i Oslofeltet, hovedsakelig ved Larvik og områdene rundt.
Larvikitt blir brukt til fasader, gravmonumenter, benkepater, fliser og lignende over hele verden. Bergarten har fått sitt navn etter byen Larvik. Som handelsvare blir den ofte markedsført under navn som lys labrador, mørk labrador, Blue pearl, Emerald pearl og lignende, og er blitt en viktig eksportartikkel. Larvikitt ble i februar 2008 kåret til Norges nasjonalbergart.

Bildet oppe til høyre (fra ngu.no) viser polerte plater av en del vanlige larvikittyper. A) Kjerringviktype, B) Bergantype, C) og D) Klåstadtype, E) Stålakertype, F) Tvedaltype, G) Bassebu-Prestskjeggtype, H) Malerødtype.



Larvikitt på Brøtsø og Hvasser
Øyene Brøtsø og Hvasser er en del av Oslofeltet, og berggrunnen på øyene består hovedsaklig av larvikitt. Utbredelsen av larvikitt i Oslofeltet er vist på berggrunnskartet til høyre (Kilde: ngu.no). Det er minst to steinbrudd på Brøtsø. Det ene heter Sea Pearl Bruddet (se WP1) og ligger like ved bautaen til denne earthcachen, og var i drift helt til 2009. Det andre er like i nærheten (WP2) langs Nesholmveien, men her har det ikke vært like mye aktivitet. Det ligger også et tredje uttak litt syd for de to første, men her er det uvisst hvor mye aktivitet det har vært (WP3). Ved det siste området har det også vært bearbeiding av stein inntil nylig. På Hvasser er det ett kjent steinbrudd. Det kom i drift under 2. verdenskrig og er i dag vernet. Der ble det hovedsaklig brutt stein som ble brukt i kaier og moloer i området.

Dersom du kjører rundt på Brøtsø og Hvasser kan du se den særpregede larvikitten i bruk spesielt som gjerdestolper og i murer osv.

Det typiske utseendet på "rå-brutt" Sea Pearl-syenitt fra området kan du se i bautaen som er GZ for Earthcachen. Baksiden av bautaen er skåret med wire, men upolert.

Oppgaver/ Questions
  1. Hva er omtrentlig "kornstørrelse" i larvikitten?
    What is the approximate grain size of the larvikitt?
  2. Omtrent hvor høy er bautaen?
    What is the approximate height of the monument
Logging
Når du har besøkt Earthcachen, kan du logge den på nettet. Send deretter svarene på spørsmålene til Cache-eier. Det er hyggelig om du legger ved bilde i loggen, men det er helt frivillig. Alle mailer blir besvart, men dersom du ikke får mail tilbake (av en eller annen grunn) er loggingen fortsatt ok!
When you have visited the Earthcache, you can log it on geocaching.com. Then send your answers to CO. It is optional to attach pictures in the log! All mails are answered, but if the mail from CO should not reach you for some reason, your logging is still OK!

Dannelsen av Larvikitt
Larvikitt er en smeltebergart (magmatisk bergart), og er blitt til i dypet, omtrent på 30 kilometers dyp. Langt der nede ble smelten avkjølt og størknet mens store krystaller ble dannet. Dette skjedde i tidlig perm tid, for 298-293 millioner år siden, i forbindelse med oppsprekkingen av superkontinentet Pangea og etter hvert dannelsen av Oslofeltet. Etterpå er den størknete bergarten blitt hevet opp til jordas overflate ved hjelp av ulike geologiske prosesser. Forholdene på jordas overflate er annerledes enn flere kilometer lenger nede, og de krystallene som en gang ble dannet er ikke lenger stabile her oppe. Det har foregått en mikroskopisk endring av feltspaten, og dette lager det blå fargespillet når man snitter bergarten riktig. Det er nemlig ikke bare å finne larvikitt av god kvalitet og så skjære seg en pen bit, det er litt av et håndverk å ta ut blokker, vurdere kvaliteten og så bestemme hvilken vei man skal kutte blokken slik at fargen skal komme til sin rett.
(Kilde: geanor.no)

Berggrunnskart for Vestfold
Under er det vist Berggrunnskart over Vestfold, med tillatelse fra Vestfold Geologiforening. Mange takk til Stig Larsen for å ha bistått med masse tilleggsinformasjon.



Additional Hints (No hints available.)