GC3Q8PE MYR (Traditional Cache) in Innlandet, Norway created by TrulsHE

GC3Q8PE ▼

A cache by TrulsHE Message this owner

Hidden : 7/10/2012

Difficulty:

Terrain:

Size: Size: small (small)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:

En cache utplassert ved et glimrende eksempel på økosystemet myr, som en del av "R for Rendalen" på kartet.
Turen innover kan gå på kjerrevei og sti fram til det gjenstår drøyt 100 meter. Her er det alltid vått, så ha på deg godt og vanntett fottøy.
Ta det forsiktig. Jeg har hørt at det finnes "kvikkmyr" i området.

Husk egne skrivesaker!

Myr er økosystem med høy grunnvannstand, der nedbrytningen av dødt organisk materiale går så langsomt at det skjer en opphopning av delvis omdannet materiale, kalt torv. Torva danner gjerne tykke lag og er et karaktertrekk i landskapet, både i Norge og mange andre nordlige land.

Torvdannelse
For at torvmyr kan dannes må det være fuktig i terrenget. Planterester som blir liggende på tørr mark eller i godt gjennomluftet vann, blir raskt nedbrutt av aerobe bakterier, sopp, insekter, meitemark, og mange andre organismer. Havner planterestene derimot i stillestående vann uten oksygen, er det bare anaerobe bakterier som kan bryte dem ned. Denne prosessen går svært sakte, og planterester kan ligge i tusener av år uten særlig nedbryting.

Denne langsomme nedbrytingen kalles fortorvning. Planterestene brytes sakte ned, og torva får en brun farge. Brunfargen skyldes tannin som er frigjort, og dette stoffet farger bekker som renner fra myrer. Mange av de kjemiske reaksjonene som de anaerobe organismene utfører, senker pH-verdien i vannet. Myrvann kan derfor være svært surt, helt ned til pH 3,5 i regnvannsmyrer.

Dannelsen av ei myr er ofte et trinn i en økologisk suksesjon der et tjern gror igjen. Graver en seg ned i ei slik myr, vil en finne følgende lag fra bunnen og opp:

Organiske sedimenter – rester av organismer som levde i fritt vann, og materiale som ble tilført tjernet med vind og vann, kalles dy eller gytje
Limnisk torv – rester av sumpplanter som takrør, elvesnelle og vannliljer, avsatt under vannspeilet
Telmatisk torv – rester av høye starrarter, avsatt under vekslende fuktighetsforhold
Terrestrisk torv – ofte sterkt nedbrutt, rester av or, bjørk og lave starrarter, avsatt under ganske tørre forhold

Bruk av myrer
Den eldste menneskelige bruken av myrer er fortsatt viktig, i hvert fall i Norge. På myrer kan en plukke bær, helst multe, men på de tørreste stedene også blåbær og tyttebær. Tranebær og skinntryte vokser også på myrer, men det er ikke vanlig å plukke dem i Norge.

Tidligere ble utmarka utnyttet på en annen måte enn i dag. Det gikk beitende husdyr på myrene, og det var vanlig å slå myrgras. Ofte samlet en høyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren.

Å skjære og tørke torv for å bruke den til brensel, brendtorv, har vært vanlig både i Norge, og andre land. Under både første og annen verdenskrig var det en sterk økning i uttak av torv for brensel. I Norge tok produksjonen slutt på 1950-tallet, men i andre land er torv fortsatt en viktig energikilde. I Irland blir 15 prosent av elektrisiteten produsert ved å brenne torv i varmekraftverk.

Torv blir også brukt til jordforbedring, og som strø for husdyr. Evnen til å holde på vann gjør torv godt egnet til disse formålene.

Grøfting av myrer for hånd er tungt arbeid, men da grøftedynamitten og anleggsmaskinene kom, åpnet det seg nye muligheter. Fra slutten av 1800-tallet er store myrområder omskapt til dyrket mark, produktiv skog, eller nærings- og boligområder. Det norske myrselskap ble opprettet i 1902 for å kunne utnytte myrene bedre.

Vern
Etter hvert begynte man å mene at myrene har en verdi i seg selv. Allerede i 1969, altså mens naturvern var en ny tanke i Norge, ble det utarbeidet en verneplan for myr. En forsøker å verne et representativt utvalg av de forskjellige myrtypene. I vårt land er det 287 myrreservater med et totalareal på 686 km², tilsvarende 3,7 prosent av myrarealet. I tillegg inngår en del myr i nasjonalparker, våtmarksreservater og andre verneområder, slik at mer enn 6 prosent totalt er underlagt vern.

Fokus i naturvernarbeidet er nå flyttet litt fra uberørt natur til menneskepåvirkede naturtyper, og det er derfor startet arbeid med å bevare myrenger. Et eksempel på en art som er truet av gjengroing er orkideen svartkurle, som nesten bare vokser på myreng, og tørrere seterenger.

I de tettere befolkede delene av Europa er myrer en truet naturtype på grunn av torvproduksjon og oppdyrking. I Estland er over 25 prosent av myrarealet forsvunnet på få år etter at vesteuropeiske torvprodusenter fikk starte virksomhet i landet.

Argumenter for å verne myrer er:

Biodiversitet – mange planter og dyr lever kun på myrer, blant fuglene kan nevnes: trane, myrhauk og mange snipefugler.
Karbonlagring – store mengder karbon er lagret i myrer; hvis den frigjøres, vil den bidra til økt drivhuseffekt.
Historie – de anaerobe forholdene i myrene gjør at organisk materiale bevares, noe som gir oss unike kunnskaper om forhistorien.
Hydrologi – myrer virker som fordrøyningsbassenger for nedbør, og demper derfor flom.
Landskap – det er nok mange delte meninger om myrenes utseende, men landskapet i Norge og Nord-Europa kan ikke tenkes uten dem.

Vegetasjonshistorie
Myrer er svært følsomme for klimaendringer. I nedbørfattige perioder kan myra tørke inn slik at skog kan vokse. Tiltar nedbøren, stiger grunnvannsspeilet slik at skogen dør. Den norske botanikeren Axel Blytt gjorde i 1870- og -80-årene oppmerksom på at en i myrene fant bevis på en rekke klimaskiftinger idet at en så en veksling mellom torvlag og «stubbelag», med rester av skog. Den svenske forskeren Rutger Sernander utviklet teorien videre, og den kalles nå Blytt-Sernanders klimavekslingsteori.

De anaerobe forholdene i myrene gjør at pollen og trestammer bevares godt. Slik kan forskerne skaffe data til pollenanalyse og dendrokronologi.

Arkeologi
Myrer kan også fortelle oss om menneskenes historie. I flere land er det funnet vel bevarte lik som har ligget i myra i mange hundre år. Mange av disse såkalte moselikene har ikke dødd en naturlig død, men er sannsynligvis blitt utsatt for menneskeofring. Det var også vanlig å ofre gjenstander til gudene ved å kaste dem i myrer. Slike myrfunn omfatter våpen, båter, hesteutstyr, smykker og kar av keramikk.

Etymologi
Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoeuropeiske ordet *mōri. Betydningen av det urindoeuropeiske ordet var hav eller sjø, og ordet er nedarvet i den opprinnelige betydningen i mange språk, norrønt marr, latin mare, og russisk море.

Myr har kognater i andre germanske språk, for eksempel svensk myr og tysk Moor. På engelsk har moor skiftet betydning, slikt at det nå brukes om hele landskap med både myrer og tørrere lyngheier. Selve myra betegnes med et keltisk lånord, bog. Av og til brukes ordet mire, som ble lånt fra norrønt i vikingtida. På nordamerikansk engelsk kalles myr muskeg, et ord som har indiansk opprinnelse.

En sjelden gang brukes ordet mose på norsk om myr, for eksempel i stedsnavn som Mosby og Moseid. Det tilsvarende ordet har samme betydning på andre språk, dansk mose, svensk mossa, og skotsk moss. På mange av språkene brukes dette ordet bare om det som i norsk fagterminologi kalles høymyr.

Et tredje norsk ord er fen, som i stedsnavnet Fennefoss. Dette ordet har også paralleller i andre språk, engelsk fen, nederlandsk veen, og lavtysk Fenn. Også dette ordet har på noen språk snevrere betydning, og brukes kun om topogene myrer.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Myr

Additional Hints (No hints available.)