Follo PT 87, Smaalensbanen Es-Ja #287 Traditional Cache
Follo PT 87, Smaalensbanen Es-Ja #287
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(micro)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Follo PT 87, Smaalensbanen
Follo Powercaching er en serie som når den er ferdig vil inneholde ca. 80 cacher, fordelt langs veier i Follo og Østfold.
Es-Ja vil prøve å publisere 10 cacher i uken i løpet av våren 2012. Cachene ligger i nær avstand til veiene på en slik måte at de danner en sammenhengende kjøre/sykkelrute som ender på startpunktet.
De fleste cachene er utformet etter egen modell og inneholder kun blyant og loggbok. Det er vanskelig å parkere i umiddelbar nærhet til de fleste cachene, slik at ved bruk av bil, må det beregnes at en del må tas til fots fra nærmeste parkeringsmulighet. Dette er for øvrig en mye brukt sykkelrunde i Follo så det er absolutt en fordel å bruke sykkel under turen.
Smaalensbanen.
Smaalensbanenavnet kommer fra Smaalenenes amt, som var betegnelsen på Østfold fylke jernbanestrekningene i Østfold fylke navnene Østfoldbanens vestre og østre linje. Det var utvilsomt et blodslit som inngår i en imponerende anleggshistorie med flere tusen arbeidere i sving. Fire år etter byggestart ble Smaalensbanen tatt i bruk, 2. januar 1879, og hele strekningen på 80 km. mellom Oslo og Sarpsborg. Ved åpningen av Smaalensbanen omfattet strekningen ti betjente stasjoner og stoppesteder i tillegg til endestasjonene.
Stasjonsbygningene var oppført i tre og i sveitserstil, og trolig var det arkitekt Baltahzar Lange som tegnet dem. Det var bygget sju bruer med lengde over 100 fot (33,7 meter) to av dem i Tomter, nemlig Solberg (143 m.) og Hobøl viadukt (176 m.), på det meste var det i 1878 hele 2500 mann i arbeid på jernbaneanlegget. Forslag til den østre linje ble offentliggjort i 1866, av J.T. Landmark som var dosent på landbruksskolen på Ås. Han var ikke opptatt av kystbyene, men av innlandet, så han kan nok kalles for den østre linjes skaper. Han mente banen skulle gå gjennom Tomter, over Glomma til Eidsberg og Rakkestad. Det ble naturlig nok mye diskusjoner om jernbanen skulle anlegges langs kysten eller i innlandet, og mange fryktet at Stortinget skulle gå lei og ikke vedta noe bane i det hele. I 1873 la departementet fram innstillingen om en toarmet Smaalensbane med et løslig budsjett på en halv million spesidaler, et løselig anslag tilsvarer dette omtrent to millioner kroner. Fra september 1878 til 1880 var 2500 mann i arbeid med banen, de bodde i hovedsak i provisoriske brakker, i bryggerhus og uthus på gårdene i bygda. Fundamenteringen av Solbergdalen viadukt var påbegynt i 1880 og 1100 mann var i arbeid i Hobøl.
Det ble brukt damplokomotiver fram til 1958, da Østre linje ble elektrifisert, noe barna ikke likte, de synes det var tøft med de støyende og dampene lokomotivene. I 2002, 120 år etter åpningen opphørte persontrafikken mellom Rakkestad og Sarpsborg, som kun brukes når tog må omdirigeres fra Vestre linje. Også på strekningen mellom Mysen og Rakkestad går det kun pendlertog morgen og ettermiddag på hverdager, ellers må en bruke buss på denne strekningen.
På denne tiden besluttet faktisk statsmyndighetene å bygge seks nye jernbanestrekninger samtidig, det sysselsatte 11 000 mann og skapte bl. a. Rørosbanen, Jærbanen, Vestre og Østre linje.
Mye av det var sikkert på grunn av sysselsetting, men allikevel burde det være et hint til de nåværende stortingspolitikerne om at det går an å satse på kommunikasjon.
PARKERING I SIDEVEIEN !!
Additional Hints
(Decrypt)
Tenager / Fcehpr