Henneseidfjellet i Drangedal kommune.
Litt fakta om Henneseidfjellet.
Lokaliteten Henneseid/Henneseidfjellet utmerker seg med
store arealer med sør- og vestvendt, knausete, gammel og småvokst
eik-furuskog med røsslyng- og blåbærvegetasjon. Mye av eika
virker ekstremt saktevokst, og med anslått alder opp i
300-400 år, noen trær trolig eldre. Det er også registrert et
tyvetalls eikekjemper større enn 60 cm, noen større enn 80 cm,
og en del hule. Noe eikegadd og eikelæger forekommer også.
Selvom eika i de skrinne sørvestbergene ofte står nokså
spredt, er dette tilsammen en av de viktigste forekomstene
av gammel eik i lokal- og regional målestokk.
I NV er det partier med ask- og lindedominert skog på rasmark
(delvis ungskog), og lågurteikeskog og velutviklet kalkfuruskog.
Sistnevnte er av sesongfuktig type, og utgjør det rikeste og mest
velutviklede kalfuruskogsbestandet i Drangedal.
Her er stedvis frodig engpreget urte- eller grasrik vegetasjon,
med mange næring- og varmekrevende arter som blodstorkenebb,
bergmynte, svarterteknapp og brudespore. Tresjiktet er ofte ganske
åpent, og blandet med furu, ask, spisslønn,eik, osp og stedvis gran.
Også svært gamle furutrær forekommer hist og her, men det er lite
furugadd og furulæger. Det forekommer også en del
grove, gamle ospebestand, og en del ospelæger med mye
rødlisteforekomster. Innslag av gammel blåbær- og småbregnegranskog
forekommer bl.a. i Henneseidfjellkløfta og i bakliene i NØ.
I Henneseidfjellkløfta er det fattige bergvegger medinnslag
av oseaniske moser.
Drangedal generelt og Henneseid-området spesielt er et av de
viktigste områdene for gammel eikeskog med tilhørende
rødlistearter i Norge, og lokaliteten Henneseid/Henneseid-fjellet
føyer seg inn i rekken av svært viktige lokaliteter for slik
eikeskog som er vernet, eller vurderes for vern. Disse nærliggende
verneområdene huser f.eks. tilsammen mer enn 100
eikekjemper større enn 60 cm i diameter.
Mye av den gamle eikeskogen i Henneseidfjellet er av fattigere
type enn de andre verneobjektene her, men det forekommer
også innslag av rik lågurteikeskog, samt andre mer eller mindre
truete vegetasjonstyper som or-askeskog og almlindeskog.
Videre utmerker lokaliteten seg med en særlig rik, urte-og grasdominert
kalkfuruskog. Innslag av en del yngreskog trekker noe ned.
Samlet sett kvalifiserer lokaliteten til nasjonal verdi.
Geologi
Åsen består av grovkornet granitt, med partier med båndgneis i N
og i et midtparti. Rikere og mer oppsprukketede soner i
båndgneisen gir trolig opphav til rikområdene i N.
Vegetasjonsgeografi
Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100% .
Området ligger i sin helhet i boreonemoral sone.
Klima
Loklaiteten har vekslende lokalklima, fra varmt sørbergsklima til kjølig,
humid “kløfteklima”.
Økologisk variasjon
Naturtype-variasjonen i området er stor, pga, stor topografisk variasjon
(inkl. kløfter, sørberg, osv.), og stor variasjon inæringsforholdene.