Hundvåg hotspots #3 Buøy bedehus
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(small)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Hundvåg hotspots:
Hundvåg hotspots en serie cahcher som tar deg med til noen av bydelens historiske plasser, eller plasser som har hatt betydning for beboerene på øyene. Boksene er plassert ved eller I nærheten av de aktuelle stedene. Serien består av 10 forskjellige plasser, men dette er ikke alle. Fordi det allrede finnes cacher på en del av de andre aktuelle plassene så blir ikke de en del av serien. Men besøk gjerne resten av cachene på Øyene i bydelen og se hva den har og by på av flott natur, kultur og historie.
Bydelen Hundvåg:
Bydelen ligger nord i Stavanger, og består foruten av den største øya Hundvåg (4,7 km²), av øyene Grasholmen, Sølyst (120 dekar), Engøy (0,171 km²), Buøy (675 dekar), Bjørnøy, Roaldsøy (0,252 km²), Ormøy, Steinsøy og noen mindre øyer, holmer og skjær. Sundet mellom Buøy og Hundvåg er utfylt. Lundehaugen er Hundvågs høyeste punkt og ligger 35 meter over havet. Nest høyest er Drageberget på Austbø (30 moh.).
På Buøy finner vi Dalehaugen, som rager 31 meter over havet. Buøy fikk sin vanntank i 1920. Vanntårnet er bygd på øyas høyeste punkt. Tårnet er 17,5 meter, og er tre meter i diameter (Her finnes det også en cache). På Buøy finner vi også Rosenberg Verft (Her finnes en cache). Høyeste punkt på Roaldsøy er 18 moh. og på Bjørnøy 17 moh. Hundvåg bydel er en del av Stavanger, forbundet med bru (Bybrua – åpnet i 1978) til Storhaug og Stavanger. Hundvåg er 6,41 kvadratkilometer stor, og har 12 631 innbyggere (2007). Øyahuset er Hundvågs bydelshus, Hundvåg kirke ligger vegg i vegg. De ligger i bydelssentrumet Hundvågkrossen.
I 2001 ble sporene etter de aller første bosetterne på Hundvåg avdekket. Boplassene på Austbø er 9500 år gamle (her ligger det en cache med navn Klampen), og er dermed også blant de eldste i landet. Boplassene lå helt i strandkanten da de var i bruk. På den tiden sto havet 16 meter høyere enn i dag. De eldste sikre sporene etter de første bøndene på Hundvåg er fra slutten av yngre steinalder, for ca 4200 år siden. På Austbø ble det funnet forkullet korn i en grop under en rund steinhelle, C14-datert til å være 4200 år gamle, og er dermed det hittil eldste kornfunnet i Norge.
#3 Buøy bedehus
Det var et rikt kristenliv i Stavanger på 1800 tallet. Vi må ha dette i bakgrunnen da det i 1892 ble tatt initiativ til å få bygd bedehus på Buøy. Derfor må vi anta at det da var kristne foreninger og husfellesskap også her. Befolkningen kan ha vært ca. 400, ettersom det var 360 ved folketellingen i1875 og 456 i 1900. Forsamlingslokaler utenom skolen var der nok ikke.
Den nye tomta lå flott til på en høyde på vestsida av øya, Nyhavnsveien4, ca.100 m vest for den gamle Rosenberg port vest i Skipsbyggergata. Den gang kunne en herfra se sørover mot Kvidavigå. Og mot vest Gunnarodden, Øykjaneset(Njedlodden) og Nyhavn. Bare Kvidavigå er igjen idag, delvis til nedfalls. Mot nordvest så en Tjerandhaugen og Tømmerodden. Det var her de fleste bodde den gang. Buøys kanskje første fotografi fra første halvdel av 1890 årene, viser tydelig hvordan bedehuset tok seg ut for mange av disse.
Den nye veien (ca 1900) fra Buøykaien til Nyhavn og Hundvåg kom til å gå kloss i sørveggen til huset. Og veien til den gamle og nye skolen gikk på østsiden og senere nordsiden. Så det var en velvalgt tomt.
Om begynnelsen forteller protokollen med sjarmerende skrivefeil:
”Mødet den 22de januar blev besluttet Bygnings af Buøens Bedehus af undertegnede Endersenter (Interessenter ?). Skiper 0.Hendriksen. Handelsmand O.Thorsnæs. Handelsmand H.Fenvig, jagteier Iver Thostensen. jagteier H.Ellefsen, jagteier L.Monsen, Eleseus Thostensen, jagteier Østen Thorsen, Severin Gundersen, jordbruger Knud Klausen Lunde, jagteier B.Jansen.
Som BygningsKomite ble valgt O.Thorsnæs, H.Fenvig, L.Monsen, I. Thostensen.
Kasen O.Thorsnæs.
Buøen per Stavanger den 22de januar 1892.
Lærer Aage Knudsen Værland ga ”fri Grundverdi kr. 100,- ( 13 x 8m mot husets størrelse ca. 11 x 7m). Han var lærer på Buøy i 45 år fra 1856 til 1901, og bodde i nåværende Clipperveien 13. Det fortelles at da materialene ble fraktet fra Sandnes til Nyhavn (Rosenberg har fylt ut denne havna) som den gang het Tollbubrygga, var menn, kvinner og barn med å bære fjøler og planker, murstein og panner opp bakken til tomta. Mange var med på dugnad.
Og så: ”Bedehuset Soar blev indviet den 24April 1892 ved Sogneprest V. Bull”. Altså ca.3 mnd. senere. Snakk om rask saksbehandling den gang. Skjøtet er datert 8.aug.1892 fra Aage Knudsen, som nevnt ovenfor, gir gratis grunn 13x 8 mtil bedehuset ”Soar”- for Buøensbefolkning. Navnet ”Soar” må være sjeldent på bedehus. Dette var opprinnelig navnet på den byen ved Dødehavet som på Lots bønn ble skånet av Herren da dommen rammet Sodoma og Gomorra. Byen ble et tilfluktssted for Lot og hans døtre. Som tomten, var kanskje heller ikke navnet tilfeldig valgt.
Byarkitekten beskrev bygningen i 1953:
”Bedehuset på Buøy er en trebygning med grunnflate på ca. 76 m2. Innvendig høyde på loddrett vegg er ca.3,50. Lyshøyde fra golv til tak er 4,35. Veggkonstruksjonen er 3 toms laft, utvendig panelt, innvendig malt rett på plankevegg. Grunnmur av gråstein. Bygningen inneholder: Et forsamlingsrom med galleri, et lite kjøkken og en liten gang. Det er et enkelt primitivt anlegg. Bygningen er alminnelig godt vedlikeholdt”.
Etter hvert kom Rosenberg og kjøpte opp områdene vest for huset, og den nye Bedehusbakken (1918) ble lagt på nordsiden; en glimrende akebakke.
Bedehuset i dag
Rundt 1950 kom Rosenberg med ønske om å kjøpe huset, da det stod i veien for deres inngangsport. Defor ble en enige om å bygge nytt. Ny tomt ble funnet i Buøy ring 65. Her flyttet en inn i 1960.
Sitat fra protokollen:
Det var en stor dag for oss da vi palmesøndag 10.april 1960 kunne samles her i dette vakre huset til innvielsesfest. Og det viste seg at det blev en folkemønstring av de sjeldne. Selv om det ble båret inn mange reservestoler og benker, måtte mange stå. Biskop Karl Marthinussen holdt festtalen og innvidde huset. Samtlige prester i St.Petri menighet var også tilstede og hadde korte hilsener. Fra Stavanger Indremisjon møtte John Gummedal, og det var også sang ved Indremisjonens bl. kor. Overrekkelsen av huset gikk høytidelig for seg. Først ved byggekomiteens formann Magne Westly som overrakte nøklene til varaordfører fru Oddlaug Kristiansen som igjen overrakte dem til formannen i bedehusets styre, Kjell Bakken. Sosialrådmann Våge hadde også ordet og sa seg glad for den takknemlighet som ble vist fra Buøy for det kommunen hadde gjort. Her må det nevnes at kommunen både hadde gitt tomten og ført opp huset. Det vi hadde å gjøre var på forskjellige måter å koste inventar. Bl.a. har Rosenberg og Johan Østbø (hermetikkfabrikk) gitt betydelige beløp. Dessuten har mange lagt ned en stor innsats for å få alt i havn---.
I dag blir bedehuset brukt til møter, søndagsskole og fredagsklubb(fra 4klasse).
Men hva skjedde med det gamle bedehuset?
Ca. 1960 kjøpte entreprenør Arthur Hatlestad dette, satte skinner og hjul under, og dro det ned til Buøykaien i Pyntesundet. Derfra gikk det ombord i en lekter og ble satt i land ved Ulsnesveien 20, rett nedenfor der Hundvåg kirke nå står. Huset ble da brukt som bilverksted. Senere har det vært galleri og i bruk av Hundvåg menighet. Menigheten sluttet å leie huset da det ble solgt videre.
Additional Hints
(Decrypt)
Onx, ynig arqr