Hundvåg hotspots #4 Galeivågen
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(small)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Hundvåg hotspots
Hundvåg hotspots en serie cahcher som tar deg med til noen av bydelens historiske plasser, eller plasser som har hatt betydning for beboerene på øyene. Boksene er plassert ved eller I nærheten av de aktuelle stedene. Serien består av 10 forskjellige plasser, men dette er ikke alle. Fordi det allrede finnes cacher på en del av de andre aktuelle plassene så blir ikke de en del av serien. Men besøk gjerne resten av cachene på Øyene i bydelen og se hva den har og by på av flott natur, kultur og historie.
Bydelen Hundvåg:
Bydelen ligger nord i Stavanger, og består foruten av den største øya Hundvåg (4,7 km²), av øyene Grasholmen, Sølyst (120 dekar), Engøy (0,171 km²), Buøy (675 dekar), Bjørnøy, Roaldsøy (0,252 km²), Ormøy, Steinsøy og noen mindre øyer, holmer og skjær. Sundet mellom Buøy og Hundvåg er utfylt.
Lundehaugen er Hundvågs høyeste punkt og ligger 35 meter over havet. Nest høyest er Drageberget på Austbø (30 moh.).
På Buøy finner vi Dalehaugen, som rager 31 meter over havet. Buøy fikk sin vanntank i 1920. Vanntårnet er bygd på øyas høyeste punkt. Tårnet er 17,5 meter, og er tre meter i diameter (Her finnes det også en cache). På Buøy finner vi også Rosenberg Verft (Her finnes en cache). Høyeste punkt på Roaldsøy er 18 moh. og på Bjørnøy 17 moh. Hundvåg bydel er en del av Stavanger, forbundet med bru (Bybrua – åpnet i 1978) til Storhaug og Stavanger. Hundvåg er 6,41 kvadratkilometer stor, og har 12 631 innbyggere (2007). Øyahuset er Hundvågs bydelshus, Hundvåg kirke ligger vegg i vegg. De ligger i bydelssentrumet Hundvågkrossen.
I 2001 ble sporene etter de aller første bosetterne på Hundvåg avdekket. Boplassene på Austbø er 9500 år gamle (her ligger det en cache med navn Klampen), og er dermed også blant de eldste i landet. Boplassene lå helt i strandkanten da de var i bruk. På den tiden sto havet 16 meter høyere enn i dag. De eldste sikre sporene etter de første bøndene på Hundvåg er fra slutten av yngre steinalder, for ca 4200 år siden. På Austbø ble det funnet forkullet korn i en grop under en rund steinhelle, C14-datert til å være 4200 år gamle, og er dermed det hittil eldste kornfunnet i Norge.
#4 Galeivågen
Galeivågen er den bukta som skjærer seg inn mellom Hundvåg og Buøy fra sørøst. Norges Handels- og Sjøfartstidende hadde 11. desember 1953 en interessant artikkel underskrevet M.L.M. om de galeiane som først på 1600-talet hadde opplagsplassen sin i Galeivågen. Galeien var et krigsskip som serlig var brukt i Mellomhavet, men også i europeiske farvann, fra gamletiden til omkring slutten av 18. århundre. Galeiane var lange, etter måten smale, gruntgående og kraftig bygde fartøy, gjerne med framstikkende, spiss baug for å kunne renne fienden i søkk. De var oftest drevne fram med årer, men hadde også en eller flere master med latinsegl (etter Norsk Allkunnebok).
I den nevnte artikkelen i N.H. og S.T. står det at navnet Galeivågen "har latt en ane at denne havnen må ha hatt en eller annen forbindelse med galeiene. Men noen nærmere forklaring på dette har så vidt vites ingen kunnet gi hittil". Og videre: "Nå er det imidlertid gjort et funn som vil bidra til å løfte litt på dunkelheten omkring Galeivågen." Det er urett at det ikke finnes overlevering om opphavet til navnet Galeivågen. Anders Bærheim har fortalt at han en vår ble tilbudt av banksjef Arne Husebø om å reise bort til Hundvåg og se på to gravhauger som de holdt på å javne ut med bulldozer der borte. Det var ingen ting å gjøre med gravhaugene. De var alt ødelagde, men som Anders Bærheim har for vane, prøvde han å få noe ut av denne turen likevel, og spurte etter gamle navn der omkring. Det ble da sagt at han burde gå til Martin Dahle, som bor innerst inne i Galeivågen på Hundvåg-sida, og han fortalte at då han bygde huset sitt, javna han ut ei stor nausttuft. Den var minst 20 meter lang og hadde veldige murar. Her lå galeien i gamle dagar, sa Martin Dahle. Det var overlevering etter gamle folk. Ved sida av den store tufta hadde det vært en mindre, som det ennå var merker etter. Banksjef Husebø forteller også at det er tradisjon på Hundvåg om galeien som lå i det store naustet i Galeivågen
Det funnet som er nevnt i artikkelen i N.H. og S.T., er dokumenter som Johannes Elgvin fant i Statsarkivkontoret i Stavanger under arbeidet med Stavangers historie. Det er der snakk om to galeleiar som ble overtatt nybygde i året 1619. Det er inventarlister, og det står der at galeiane ble bygget her. Elgvin viste dokumentene til konservator Hauge ved Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo, og på grunnlag av opplysningane i disse listene laget så Hauge en modell av den ene galeien. Denne modellen er kjøpt av Stavanger Sjøfartsmuseum og står der nå. Konservator Hauge laget også en teining av den same galeien, som også er i Stavanger Sjøfartsmuseum.
Sitat fra artikkelen i N.H og S.T.: "Disse dokumentene fra Stavanger Statsarkiv er meget interessante saker. De forteller at galeiene den 12. august ble overlevert på almuens vegne av følgende lensmenn i Ryfylke: Lauridts Hogenuigh, Halldordt Througellszenn, Erik Byrge, Oluf Øuklanndt, Anders Mortensenn, Johannis Stoke og Bendixts Vignesz. Den ene galeien førte 30 årer, den andre 34. Begge hadde tre master med underseil og toppseil på de to forreste og mesan på aktermasten. Regner en med en avstand mellom toftene på 4 fot, må fartøyene ha vært minst 90 fot lange, årene omkring 30 fot lange."
Innerst i Galeivågen i dag finner vi også spor etter hermetikkproduksjonen i Stavanger. Grunnleggeren av firma Johan T. Østbø A/S var Johan Torstensen Østbø ( f.19/05-1862) Gårdbruker og nybrottmann på Hundvåg. Han begynte i bransjen med å ”Seile brisling” dvs. kjøpte opp brisling fra fiskerne i Ryfylke-fjordene og førte denne til fabrikkene i Stavanger.
Blant flere fabrikker etablerte han A/S Sardinfabrikken Ideal i 1911. Fabrikken ble bygget innerst i Galeivågen. Eldste sønn Torstein Nygård overtok ledelsen.
I 1959 overtok broren Johan Østbø Ideal, som da inngikk i firmaet Johan T Østbø A/S, som besto av tre fabrikker til. Da Norge sa nei til EF i 1972 fikk vårt viktigste marked, for vårt hovedprodukt makrell, i Belgia, (20% markedsandel) plutselig en merbelastning på 24% toll. På denne tiden var Johan Torstein Østbø ( Johan Østbø’s sønn) som drev firmaet. Johan T. Østbø vurderte sterkt etablering i Skagen, Danmark ( EF land), men bøyde av for sterke henstillinger fra våre fiskerimyndigheter om å beholde produksjon i Norge. Kombinasjoner av sterk kostnadsstigning i 1980 årene, internasjonal oljekrise og svak eksportutvikling, førte til at samtlige sardinfabrikker med statens hjelp ble fusjonert inn i et foretak, Norway Foods Ltd. A/S. Johan T. Østbø A/S drev fremdeles for seg selv og da hovedsakelig med produksjon av hermetisk makrell, men hadde noe samarbeid med Norway Foods Ltd. A/S.
I 1983 ble makrell produksjonen flyttet over til Norway Foods anlegg i Scotland, for derved unngå den ekstra tollbelastningen ved at Norge sto utenfor EF. Administrasjonen var i andre etasje i Sardinfabrikken Ideal, mens lager og klargjøring for eksport var i første etasje. I 1986 avsluttet Johan T. Østbø A/S sin virksomhet innen hermetikk. I 1985 ble første etasje bygget om til catering og Galeien som den er i dag.
Ved siden av Galeien finner vi i dag også Hundvåg båt og Karosseri. Verkstedet ble etablert i 1978 og har siden den gang vert i stadig utvikling.
Additional Hints
(No hints available.)