Marumrunden 7 Traditional Cache
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(small)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Denne runden går i Marums lysløype. Dette området har nå fått en veldig fin lysløype som er gruslagt og fremkommelig med barnevogn og kanskje med rullestol. Den blir gjort om til skiløype om vinteren.
Marumrunden 10 og bonusen er ikke i lysløypa og er ikke fremkommelig med barnevogn eller rullestol .
Parker helst på angitte plasser
Ulikt fra området Syrrisgrinda - Skiringssal
Området som er nevnt i overskrifta, utmerker seg ikke ved store, iøynefallende historiske minner. Men går en der og har øynene med seg, kan det være mye interessant å se. Store Bergan skole har satt opp om lag 20 skilt ved forskjellig natur- og kulturminne i Store Bergan krets, der skolen sjøl og folk som er ute og går tur, kan få kort og grei orientering. Halvparten av skilta er plassert i det området vi nå skal behandle.
Gamle veger
Vi begynner i sørenden ved Syrristgrinda. Navnet viser til at det i gammal tid fantes ei grind der, som kunne stenge Haneholmveien, slik at husdyr på beite kunne holde seg på riktig side. Den danna grense mellom gårdene Holmen i Sandar og Syrrist i Tjølling. Grensa mellom det som i dag er Sandefjord og Larvik kommuner går også her.
Ved venstre side av vegen når en drar ut over, kan en se et orienterende skilt som Store Bergan skole har satt opp, og som viser en oldtidsveg/holveg som en kan følge et par hundre meter sørover. Det er kan hende en tjodveg, som iflg. gamle norske lover var en veg som gikk fra bygd til bygd og kanskje enda lengre.
Bøndene skulle holde den ved like og se til at den til enhver tid var farbar i en bredde som svarte til lengden av et spyd. På Sandefjord-sida av Haneholmveien fortsetter den etter et kort opphold nord-nordvestover langs et bekkefar fram til vegen mot Oksholmen. En kan med litt velvilje følge den videre fram mot Hybbestad og til lstrehågan.
Dessuten finner en til dels uklare bruddstykker nordover forbi Haneholmen til Marum. Den gamle ridevegen fra Marum (Kjell Rune Evensens gård, gnr. 137/6) til Furustad kan være en fortsettelse. Den siste er nok den eldst dokumenterte vegen i distriktet, idet den er nevnt i et brev fra 1402. Også ved den har Store Bergan skole satt opp et skilt.
Innafor det området vi behandler kan en videre se stier som kanskje har opphav i andre typer oldtidsveger. En veg som gikk til utkanten av bygda, blei kalt setrgata. Dersom den gikk fra en gård til en annen, var den et rekstr, sannsynligvis det samme ordet som vi har i å reke (reke gårdimellom). |
Også en annen interessant veg går fra Kjell Rune Evensens gårdsbruk på Mellom-Marum nordover i retning Bærløkka/Skiringssal. Den er på Sandefjords orienteringsklubbs kart over Marum-området merka som traktorveg. Følger en vegen om lag 800 meter, stort sett over steingrunn, vil en finne en sideveg til venstre. Den har på kartet fått betegnelsen stor sti. Omtrent 100 meter før en kommer til sidevegen, kan en se 7-8 steinrøyser som ligger på begge sider av vegen fram mot vegmøtet. 3-4 slike steinrøyser finner en også når en følger sidevegen et lite stykke. Gravrøyser fra bronsealderen ligger pa topper med utsikt over sjøen. I folkevandringstida og en stor del av vikingtida blei gravene ofte lagt ved veger, ikke minst der veger møttes. Dette kan tyde på at vi står overfor et gravfelt, noe som kan gjøre det sannsynlig at vegene stammer fra vikingtida eller noe før. Rett nok er det noen som vil hevde at disse røysene ikke er gravrøyser, men tvert imot dyrkingsrøyser. I tilfelle er det merkelig at de ligger på et begrensa område oppe på en låg åsrygg uten noe tilsvarende norda- eller sønnafor. Ikke skilta.
 |
Helleristninger
Det kan synes merkelig at vi her i Vestfold ikke har noen slike store og iøynefallende helleristninger som dem vi bl.a. kan finne i Østfold. Men noen av mindre format finnes da. Her i Sandefjord har helleristningene på Haugen vært kjent lenge. Mindre kjent er ristningene en kan se ute på et "skjær" på jordet nord for husa til Torill og Ivar Ødegård på Nordre Marum (gnr. 138/3). De kan være vanskelige å se. Men på godværsdager, når sola står lågt på himmelen. slik at det blir en skyggevirkning, kan en tydelig se to skipsristninger og atskillige skålgroper. Tydeligst kommer de fram om vinteren, nar forholdene ligger til rette for det. Dersom det er kommet et tynt lag med snø, kan en sope snøen av med en liten kost. Da blir ristningene lette å se. Skilt satt opp av Store Bergan skole.
Gravrøys
Pa Gerd Johansens gård på Søndre Marum (gnr 136/3,4) omtrent 100 meter vest for husa og inne i ei treklynge ligger ei torvtelet gravrøys tett ved et vegmøte. Den stammer sannsynligvis fra folkevandringstida eller tidlig vikingtid. Den er ikke gravd ut fagmessig, men i slutten av 1930-åra skulle bonden, Hans Sørensen, som den gang eide området, bygge en gjødselkjeller. Han trengte mye stein og oppdaga at det var nok å ta. Derfor begynte han å grave. Men snart kom han etter det han sjøl fortalte, til ei flat steinhelle som lå på fire lange og smale steiner. Under dem var det enda ei flat helle, slik at det danna seg et lite kammer. Der fant han noe han mente var oske. Han skjønte da et haugen måtte få være i fred. Steinene blei lagt tilbake og torvdekket lagt på. Skilt satt opp.
Jettegryter
På samme eiendom et par hundre meter lengre inne i skogen kan en på vestsida av en avlang nord-sørgående kolle finne en del jettegryter. De ligger tett sammen, slik at det er oppstått hol i "veggene" imellom. Grytene er forholdsvis små med diametre på anslagsvis 1- 1 1/2 meter med tilsvarende dybde. Skilt også her.
Kilde: Bjørgulv Lien |
Innhold:
- Ftft sertifikat
- Loggbok
- Blyant
- Bytteting
Additional Hints
(Decrypt)
Haqre ebg cå Rvx