Ingershelleren Traditional Cache

En heller er et naturlig formet overheng i fjellet, eventuelt et overheng under en flyttblokk
som da kalles for en blokkheller. Hellerne er ofte formet av havets brenninger ved erosjon i fjellsidene. De finnes derfor ofte nær havet men en mengde hellere finnes også
ellers over hele landet, helt opp til høyfjellet.
Huler og hellere har vært tilholdssted for mennesker i uminnelige tider.
Et flammende bål i inngangen og noen ekstra stokker satt opp som skjerming mot kald snø, har varmet mang en jeger og farende folk. Gjetere som måtte være ute i alle slags vær, hadde også behov for å søke ly når regnet pisket ned som verst. Det er ikke så rart å tenke på at våre forfedre i steinalderen levde i hellere. Men det er unektelig noe fremmed at det like opp mot vår tid har levd folk som har hatt sitt hjem under en heller.
Det kan være spennende både for liten og stor å krype inn under en heller.
Kilde: Wikipedia, turkart Rossevannet, Vågsbygda-Berge og Turkart Skråstadheia.

Ingershelleren er en stor stein som står på skrå inn mot en loddrett fjellvegg.
Inn under helleren er det ca 2 meter i bredden og ca. 6 m. opp til taket.
Ingershelleren er kalt opp etter Inger Christensdatter (1816 - 1891) fra Greipstad.
Hun flyttet hertil rundt 1870 fra Grauthelleren etter at mannen hennes, Knut Bårdsen døde.
Her har Inger og hennes sønn Bernt Kristian hatt fast boplass. Inger ble en gammel dame.
Det sies at hun på slutten ikke greide å stelle seg selv og flyttet til byen. Men i kirkeboka står det i forbindelse med hennes begravelse at hun bodde i byskogen. Det kan jo tyde på at hun bodde under helleren til det siste. Hun døde av kreft i 1891. Etter at moren døde, fortsatte Bernt Christian og bo under helleren. Han tjente til livets opphold ved å flette kurver o.l. av bark samt lage masteband til seilskutene. Han laget også sopelimer som han antakelig hadde lært å lage av Ola Limbinder.Etter at moren døde, ble det vanskeligere for Bernt Kristian å klare seg på mange måter. Helsen begynte å skrante og i 1904 ble han overtalt til å flytte på gamlehjem i byen. Men sommerstid flyttet han ut til helleren igjen. Den 23. mars 1919 døde Bernt Kristian på gamlehjemmet i byen. Og med ham døde den siste hellebeboer i distriktet.

Helleren ligger like ved lysløypa ved Hellemyr. Det er ca. 100 meter å gå fra parkeringsplassen. Cachen er en PET beholder som inneholder loggbok og blyant.