GC4215C Verdens undergang, Julekalender i Kragerø # 21 (Traditional Cache) in Vestfold og Telemark, Norway created by Tula71

GC4215C ▼

A cache by Tula71 Message this owner

Hidden : 11/26/2012

Difficulty:

Terrain:

Size: Size: regular (regular)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:

21. desember
Verdens undergang eller Vintersolverv?

I dag er den dagen verden går under – igjen…
Vi har vel alle hørt dommedags-spådommer før, men så langt har det ikke vært hold i noen av dem. Vi er her fortsatt og planeten er her fortsatt.

Mayakalenderen stopper på slutten av 2012, og dette virvler opp alle slags religiøse, vitenskapelige, astrologiske og historiske grunner til at denne kalenderen forutsier slutten på livet slik vi kjenner det. Kalenderen ble laget av en avansert sivilisasjon kalt Mayaene, rundt 250-900 e.Kr.. Folkene som levde i dette samfunnet, viste svært avanserte skriftlige ferdigheter og hadde fantastiske evner når det gjaldt å konstruere byer. Mayaene er trolig mest kjent for sine pyramider og andre intrikate og storslåtte bygninger. Mayaene har hatt stor innvirkning på Sentralamerikansk kultur.

Mayaene brukte mange forskjellige kalendere, og betraktet tiden som et nett av åndelige sykluser. Samtidig som kalendere hadde praktiske bruksområder - for eksempel sosiale, kommersielle og administrative oppgaver - hadde de også et svært tungt religiøst element. Hver dag hadde en skytsånd, noe som betyr at hver dag skulle brukes på en bestemt måte. Dette står i sterk kontrast til vår moderne gregorianske kalender, som primært setter de administrative, sosiale og økonomiske datoer.

De fleste av mayaenes kalendere var korte. Tzolk'in kalenderen varte i 260 dager og Haab kalenderen i 365 dager. Mayaene kombinerte Tzolk'in og Haab for å danne "Kalendernes runde", en syklus som varte 52 Haab’er (rundt 52 år, eller omtrentlig lengde av en generasjon). Å bruke "Kalendernes runde" fungerte greit hvis man bare ønsket å huske datoen for bursdagen sin eller viktige religiøse tidspunkt, men de hadde ingen måte å registrere datoer eldre eller yngre enn 52 år… Løsningen var Langtidskalenderen. En kalender som varer 5126 år. Den baserer seg på tallet 20, mens vårt tallsystem baserer seg på tallet 10.

Dette er en Aztek sol stein, ikke den egentlige Mayakalenderen, men det er denne folk flest forbinder med Mayakalenderen.

Langtidskalenderen starter på "0.0.0.0.0". Hver tallgruppe går fra 0-19 og representerer en oversikt over Maya dager. Altså, den første dagen i Langtidskalenderen betegnes som 0.0.0.0.1. På den 19. dagen får vi da 0.0.0.0.19, den 20. dagen går det opp et nivå, og vi får 0.0.0.1.0. Denne tellemåten fortsetter: 0.0.1.0.0 (ca. ett år), 0.1.0.0.0 (ca. 20 år) og 1.0.0.0.0 (ca. 400 år). Så, hvis man velger en vilkårlig dato f.eks. 2.10.12.7.1, vil dette representere omtrentlig 1012 år, 7 måneder og 1 dag.

Maya profetien er basert på antagelsen om at noe fælt kommer til å skje når Langtidskalenderen ender. Ekspertene er delt med hensyn til når den ender, men siden Mayaene brukte tallene 13 og 20 som base for sine numeriske systemer, kan den siste dagen være 13.0.0.0.0. (Det blir også debattert hvorvidt Langtidskalenderen er laget for å tilbakestilles til 0.0.0.0.0 etter 13.0.0.0.0, eller om den fortsetter til 20.0.0.0.0 (ca. 8000 e.Kr.) for så å starte på nytt.) 13.0.0.0.0 representerer 5126 år. Langtidskalenderen startet 0.0.0.0.0 - som tilsvarer den moderne datoen 11. august 3114 f.Kr. - og ender 5126 år senere, den 21. desember 2012...

Verdens undergang, mener noen… Arkeologer og mytologer mener på sin side, at Mayaene spådde en tid med religiøs oppvåkning når 13.0.0.0.0 ble nådd. Det er heller ikke mye som tyder på at dommedag vil inntreffe. Om noe, så spår Mayaene et religiøst mirakel, ikke noe skummelt.

Personlig tror jeg ikke på dommedagsprofetien, men velger heller å feire at dette er dagen sola snur og dagene blir lenger og lysere.

Vintersolverv er tidspunktet én gang i året, når jorda er i det punktet av sin bane rundt sola, hvor den nordlige halvkule heller lengst bort fra sola. Dagen dette inntreffer er årets korteste dag.

På den nordlige halvkule inntreffer vintersolverv enten 21. eller 22. desember. På den sørlige halvkule inntreffer det 20. eller 21. juni. Sommersolverv inntreffer på motsatt halvkule på de samme datoene. I den gregorianske kalenderen varierer tidspunktet fortsatt noe. Vanligvis vil datoen variere fra år til år mellom 21. og 22. desember. Mot slutten av 21. århundre vil vintersolverv falle på 20. desember, og ved begynnelsen av 24. århundre vil vintersolverv falle på 23. desember.

Noen tidsregninger sier at vintersolverv er den første dagen av vinteren. Den kinesiske kalenderen kaller vintersolverv dong zhi (vinterens ankomst), og dette er en viktig merkedag. Andre regner dagen som midten av vinteren.

I Skandinavia ble vintersolvervet feiret med luciadagen, men da den julianske kalenderen ble forlatt til fordel for den gregorianske, beholdt man luciafeiringen på 13. desember, og kom da i utakt med solvervet.

Denne dagen skulle man ikke arbeide med noe som ble dreid rundt, og heller ikke bake. Juleølet skulle også være ferdig innen 22. desember så det ikke kom «solverv» i det.