Din aller siste cache...? Å nei da!
21. desember 2012 ble av dommedagsprofeter proklamert som den dagen da verden skulle gå under. Bakgrunnen for dette var at Maya-kalenderen endte denne dagen, og det ble tolket som at det skulle være verdens siste dag. Mayaene selv, eller altså etterkommerne av de som lagde kalenderen for flere hundre år siden, protesterte vilt på dette og sa at kalenderen rett og slett begynner på nytt dagen etter. Når du leser dette vet vi jo hvem som fikk rett. Igjen. Denne cachen ble publisert på verdens antatt siste dag, så det var jo en viss sjanse for at det kunne har blitt den siste geocachen man noengang fant. Heldigvis gikk det bra, og cachen ligger fortsatt der til glede for nye finnere. Moralen bør vel kanskje være å leve enhver dag som om det skulle være den siste, og komme deg ut og logge noen cacher i dag - i morgen kan det jo være for sent!
Men alt er jo ikke negativt selv om morgendagen aldri skulle komme. Her er noen fordeler hvis du fortsatt tror verden skal gå under:
- Du slipper å betale neste avdrag på lånet
- Du trenger ikke å dra på jobb eller skole mer
- Du trenger ikke logge denne cachen (men fint om du gjør det likevel!)
- Du kan cache resten av dagen uten å få noe kjeft for det hjemme
- Du kan logge den skumle klatrecachen du har ignorert så lenge - hva har du å tape?
- Du trenger sannsynligvis aldri mer å bytte batteri på GPSen eller lommelykten
- Du trenger ikke skifte logg på nano-cachen din mer
- Det er ikke så farlig å bli sett av gomper lenger
- Den fine geocoinen du fant i går... du kan beholde den
Hvis du derimot tror at verden går videre som den alltid har gjort tidligere, må du nok dessverre sette motsatt fortegn på de fleste utsagnene ovenfor. Derimot kan du:
- Glede deg over at det kommer nye cacher å logge i tiden fremover
- Se frem til mange fine logger på cachene dine - og trolig noen kjedelige TFTCer...
- Fortsatt ha en sjanse til å løse den fryktelig vanskelige mystery-cachen du har grublet på så lenge
- Prøve å slå rekorden din i antall dager med caching på rad, antall fylker på en dag osv.
- Legge ut en cache som overgår alt som finnes i nærmiljøet av kreative løsninger
- Skrive en lang og innholdsrik logg til denne cachen, til glede for både cacheeier og andre!
Cachen er plassert på et sted som kanskje kan komme til nytte hvis verden skulle finne på å gå under, nemlig:
Aronsløkka kommandoplass
Innenfor porten ved de oppgitte koordinatene ligger en fjellhall på over 2000 kvadratmeter. Dette er nå hovedlageret til Buskerud Sivilforsvarsdistrikt, og brukes dessuten til møter, sesjoner, øvelser og andre samlinger for Sivilforsvarets personell. Men da anlegget ble bygget på 1970-tallet hadde det primært en krigsfunksjon. Her skulle Sivilforsvarets personell søke tilflukt i bomberegnet, for så å komme ut igjen og ta seg av sivilbefolkningen når angrepet var over, samtidig som innsatsen ble ledet fra innsiden. Anlegget ble derfor bygget for å motstå både bomber, radioaktiv stråling og gassangrep, og er selvforsynt med strøm, drikkevann og luftrenseanlegg. Fortsatt bærer rommene preg av tidligere tider, og på veggene henger tavler som viser tidspunkt for angrep, oppmøtesteder, lokale kommandoplasser, kart og så videre. Aronsløkka tilhørte opprinnelig det som da het Drammen Sivilforsvarskrets og er følgelig innredet for å fokusere på Drammen og omliggende kommuner. I 2004 ble kretsen slått sammen med Kongsberg og Ringerike til dagens Buskerud Sivilforsvarsdistrikt, som til daglig har kontorer på Gulskogen.
Sivilforsvaret - statens forsterkningsressurs
Sivilforsvaret ble opprettet i 1936 under navnet "Det Sivile Luftvern", og skulle ha ansvaret for å beskytte sivilbefolkningen i krig. De skulle ha ansvaret for varsling ved luftangrep, krigsutflytting / evakuering av befolkningen og drift av tilfluktsrom. Dette er oppgaver som Sivilforsvaret fortsatt formelt har, men som i en viss grad har mistet sin aktualitet med årene. Noen spor av den opprinnelige kjernevirksomheten kan man fortsatt finne, som f.eks. tilfluktsrom i kjelleren på offentlige bygg av en viss størrelse som ble bygget før 1998, samt at man kl. 12 andre onsdag i januar og juni hvert år fortsatt tester tyfonene for varsling av flyangrep. Disse tyfonene har også i fredstid en sjelden gang blitt brukt til å varsle sivilbefolkningen ved viktige hendelse, blant annet ved togulykken på Lillestrøm i 2000 der det var overhengende fare for en gasseksplosjon. Stortinget har vedtatt at eksisterende tilfluktsrom skal opprettholdes, men kravet til bygging av nye har falt bort. Sivilforsvaret fører i dag tilsyn med disse.
På begynnelsen av 1990-tallet da den kalde krigen var over, begynte en større modernisering og omorganisering av Sivilforsvaret. De satt på en mengde brann- og sanitetsmateriell samt personell som i større eller mindre grad var trent i bruken av det, men hovedoppgaven - vern av sivilbefolkningen i krig - var nå ikke så fremtredende lenger. På 80-tallet vokste det flere steder fram såkalte 'frivilliggrupper', som besto av spesielt interesserte mannskaper i Sivilforsvaret som ønsket å bruke kunnskapen og materiellet de disponerte til samfunnsnyttig innsats. Dette kunne for eksempel være å bistå brannvesenet ved skogbrann og helsevesenet ved større ulykker. Gradvis ble konseptet utvidet og på første halvdel av 1990-tallet ble Sivilforsvarets FIG (Fredsinnsatsgruppe) etablert.
I dag er Sivilforsvaret en selvfølgelig del av den norske redningstjenesten, og består av ca. 8000 vernepliktige mannskaper på landsbasis fordelt på FIG-grupper à 24 personer. Spredt rundt om i kommunene er det utplassert utstyr for å kunne bistå nødetatene ved hendelser som krever mye personell eller langvarig innsats. Dersom politi, brannvesen eller helsevesen ønsker bistand av Sivilforsvaret, alarmeres en eller flere FIG-grupper via telefon. Mannskapene, som til vanlig har andre jobber, må da snarest møte ved sitt oppmøtested for å hente utstyr, og innen 1 time fra varsling (også om natten) skal gruppen være på vei til innsatsstedet. De vanligste oppdragene er store branner, leteaksjoner og flom, men det trenes også på større ulykkesscenarier med mange skadde. Sivilforsvaret var blant annet tungt involvert den 22. juli 2011 både i Oslo og på Utøya. I 2011 og 2012 har Buskerud Sivilforsvarsdistrikts 14 FIG-grupper hatt tilsammen 10 innsatser der Utøya er den klart største med ca. 16.500 timeverk.
Short summary in English:
The Norwegian Civil Defense consists primarily of 8.000 conscripts organized in groups of 24 persons all over the country. The county of Buskerud has 14 such groups, whose purpose in peace is to assist the emergency services with severe or long-lasting incidents where civilian life and/or property is in danger. Normally, such incidents may be large forest fires, search and rescue operations and floods, but the groups are also trained and ready for large accidents and mass casualties. The Civil Defense was heavily involved in the rescue operations on July 22nd 2011, both with the government building bombing and the mass shootings at Utøya.
Behind the door at the given coordinates lies the old command centre of the Buskerud Civil Defense. During the cold war, this site was supposed to house the Civil Defense personnel during an attack, allowing them to go out afterwards and take care of the population. Nowadays it is the Civil Defense District's main equipment storage, and is also being used for training and meetings.
In order to find the cache, count the number of spikes (A) on the bottom of the entrance door (both sides if open) and go to:
N 59 45.<789+A> / E 010 07.<251+A>