Sirius Traditional Cache

Sirius er himmelens klareste stjerne, og i vintermånedene januar og februar er den et glimrende objekt for observatører på nordlige breddegrader. På denne årstida står den rett i sør om kvelden og er den fiksstjerna som er best kjent blant folk. Den kalles også Hundestjerna, og ligger i stjernebildet Store hund (Canis Majoris).  Sirius, som er "bare" 8,6 lysår borte, noe som tilsvarer 8,1 x 10¹⁶ m er den femte nærmeste stjerna. Den er 26 ganger mer lyssterk enn Sola, og skinner med en blå-kvit farge.  Temperaturen på overflata er cirka 11 000 grader, omtrent det dobbelte av temperaturen på Sola. Massen er 2,2 ganger Solas, og den har en diameter på 2 503 000 km, 1,8 ganger større enn diameteren til Sola.

 

Sirius er ei dobbeltstjerne, og heter egentlig Sirius A. Ledsageren Sirius B går i bane rundt den med ei omløpstid på 50 år. Sirius B er ei kvit dvergstjerne som kun kan ses i store astronomiske teleskop, og er vanskelig å observere på grunn av det sterke lyset fra Sirius. Avstanden mellom disse er økende, og vil være maksimal mellom år 2020 og 2025, men er da ikke lenger unna enn 20 ganger avstanden Jorda-Sola. Noe som tilsvarer avstanden til planeten Uranus. Sirius B er vårt nærmeste eksempel på ei kvit dvergstjerne med usedvanlig høg tetthet, som et resultat av ei kjempestjerne som for lenge siden eksploderte etter å ha brukt opp sitt brenselsforråd. Det som er igjen i dag er ei lita stjerne på størrelse med Jorda, og som veier nesten like mye som Sola. Tettheta på Sirius B er med andre ord så stor, at ei lita flaske med dette stjernematerialet ville veid like mye som et Boeing 747 fly.

 

Sirius har opp gjennom historien vært gjenstand for utallige mytologiske oppfatninger og legender innenfor mange kulturer, f.eks. markerte dens årvisse bevegelser innledningen til Nilens oversvømmelser i fortidens Egypt og hundedagene om sommeren i det antikke Hellas, mens den markerte vinterens ankomst for polyneserne og var en viktig stjerne for navigasjon i Stillehavet.
 

Siriusvegen is one of many streets in the Tomasjord - Lunheim area that has its name from stars and planets. It’s just like any other street, so we’ll rather concentrate on the star Sirius.

 

Sirius, also known as the “Dog Star”, reflecting its prominence in its constellation, Canis Major, is the brightest star in the night sky. Sirius appears bright because of its intrinsic luminosity and its proximity to Earth. What the naked eye perceives as a single star is actually a binary star system consisting of a white main-sequence star, termed Sirius A, and a faint white dwarf companion called Sirius B, At a distance of 8.6 light-year (8.1 x 10¹⁶ m) the Sirius system is one of Earth’s near neighbours.
 

The heliacal rising of Sirius marked the flooding of the Nile in Ancient Egypt and the "dog days" of summer for the ancient Greeks, while to the Polynesians it marked winter and was an important star for navigation around the Pacific Ocean.