Verdens første 5 mil på langrenn Traditional Cache
Verdens første 5 mil på langrenn
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(regular)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
The Geocache
Geocachen er et militært kokekar. Den er plassert ved snupunktet for skirennet i 1888. Geocachen er plassert i forståelse med grunneier så lenge vi forholder oss til alminnelige ferdselsregler.
Den korrekte måten å ta denne geocachen på er selvsagt på ski over Bogstadvannet, men for de som ønsker å benytte beina oppfordres det til at man parkerer på en av de angitte parkeringspunktene og så tar turen langs med elva og videre forbi Tangen gårdene og svinger av rett før Bjørnsgard.
Ved oppstart inneholdt geocachen loggbok, diverse skirelaterte bytteting, litt godis og noen TB'er.
Verdens første 50 kilometer på langrenn.
I forbindelse med Huseby rennet hadde det blitt arrangert langrenn av forskjellige lengder fra 1881 og fremover. I 1888 valgte man imidlertid å utfordre utøverne til det som etter hvert skulle bli ansett som verdens hardeste og gjeveste manndoms prøve på ski; 5 mila i Nordmarka.
Traseen som ble gått to ganger à 25 km (markert på kartet) er kanskje noe utfordrende å gjennomføre i dag. Starten gikk nemlig ved Majorstua, der hvor T-banen i dag ligger. Kartutsnittet er for øvrig hentet fra det første turkartet over Nordmarka, datert 1890.
Oppmøte var kl 0800 om morgenen og det var i alt var det påmeldt 32 deltagere, men det møtte opp bare 17 ved oppropet. Det var individuell start med 2 minutters mellom hver startende.
Fra Majorstua gikk løpet videre opp til Bånntjern via Snippen. Deretter bar det ned kleiven til Svendstuen og videre opp til Holmenkollen. Deretter bar det nedover igjen til Bogstadvannet og opp til Tangen, hvor man så snudde og gikk sydover igjen. Så på sett og vis var Tangen den første Glåmene som var snupunktet for den etter hvert klassiske 5-mila.
Noe særlig til matstasjoner var det ikke. Oppe ved Tangen var det satt opp en bøtte med isvann og øse, nede ved Majorstuen var satt fram et bord med kaffe og smørbrød (som det viste seg at ingen klarte å få ned).
Utstyret var det så som så med. Treski med vidjebinding. De fleste hadde to staver, men trinser på stavene hadde de ikke. Og noe oppkjørte løyper var det selvsagt ikke snakk om. Det står derfor stor respekt av tidene som ble oppnådd.
Førstepremien var hele 400 kr, og den lokket nok en del til å delta. Ernst Bjerknes beskriver blant annet denne karen som lot seg friste:
«Da jeg hadde passert den første posten ved Snippen og skulde begynne oppstigningen til Bånntjern gjennom skogen, la jeg merke til at det hadde gått noen og vasset i løipen. Jeg tenkte først at det kanskje var en interessert tilskuer, men så forsvant sporene av og til, og så kom de igjen og undertiden bare med èn fot. Men gåtens løsning var ikke langt foran mig. Det var en av de merkelige deltagere. Han gikk uten bindinger, men en lang stav, som han brukte med begge hender. Når kom til en kneik, sparket han den ene skien op og hinket efter på den andre, men var kneiken litt lenger, tok han en ski i hver hånd og vasset i vei som en kar.»
Rekkefølgen til slutt ble:
1 Torjus Hemmestveit, Telemark 4:26,30 400 kr
2 Per Eliassen, Løiten 4:28,48 Gullur
3 Nils Kamphaug, Nordmarka 4:35,22 Sølvur
4 Ernst Bjerknes, Kristiania 4:35,48 Etui med skje, gaffel, kniv og teskje i sølv.
Den eldste deltageren var fiskeren Ole Pedersen fra Sandvika. Han var 51 år gammel og skulle etter sigende ha vært en flink skiløper i sin ungdom. Han fullført, riktig nok som sistemann, men tiden på 5:31,58 tror jeg mange ville ha slitt med den dag i dag.
Bjørnsgard
Rett syd for geocachen, ned mot Bogstadvannet, ligger Bjørnsgard. Historien og bygningene er fascinerende og ganske ukjente for de alle fleste av oss (vil jeg tro).
I 1930 kjøpte Anton Raabe tomt ved Bogstadvannet og flyttet en gammel tømmerstue dit. Samtidig oppdaget han at det fantes mange slike tømmerstuer omkring på bygdene som ikke lengre var i bruk og som snart ville gå tapt om ingen tok vare på dem.
Slik gikk det til at han fikk flyttet i alt 19 spesielt utvalgte bygninger til Bjørnsgard og reddet dem for ettertiden. Men Bjørnsgard skulle ikke være et museum, han bosatte seg her ute og tok alle husene i bruk. I 1945 giftet han seg med den berømte skuespillerinnen Tore Segelcke og i årene som fulgte kom også hun til å sette sitt preg på Bjørnsgard.
Den eldste bygningen på Bjørnsgard er Storloftet som sannsynligvis ble bygget på slutten av 1200- tallet. Loftet er fredet på grunn av sin høye alder. Opprinnelig stod denne staselig bygningen på gården Su- Sauar i Telemark. Omkring tunet på Bjørnsgard finnes ytterligere to fine gamle loft fra Setesdal.
Et annet spennende hus er Årestua fra gården Kruke Heidal bygget en gang på 1500- tallet. Her er det åpent ildsted på gulvet og ljore i taket som røyken trekker ut gjennom og her kan man oppleve hvordan man levde i Norge i middelalderen. Det sies at Pillarguri ble født i denne bygningen. Pillarguri var den unge kvinnen som blåste i luren og gav tegn slik at Gudbrandsdølene fikk stoppet Sinclears soldater som var på vei gjennom dalen i 1612.
Østerdalsstua er fra år 1608 og som navnet indikerer fra Østerdalen. Dette er Bjørnsgards festsal innredet med stor gammel peis og langbord.
Teige er et stort hus fra Kvam i Gudbrandsdalen bygget ca 1790. Her er det mange hyggelige rom som kan brukes både til selskapelighet og møtevirksomhet.
På Bjørnsgard finnes det også flere stabbur, en stor seterbygning samt en liten seterbu, sistnevnte med mange spennende inskripsjoner, et gammelt kvernhus, eldhus, badstue og to stallbygninger.
Bjørnsgard er i dag i privat eie og drives som kurs- og selskapslokaler.
Additional Hints
(Decrypt)
QAS = Qvq abg svavfu