NB! The cache is not placed at the above given coordinates!
Nyttår er feiringen av overgangen mellom to år. Alle kulturer som måler tid i år har en eller annen form for nyttårsfeiring. Feiringen kan innebære et oppgjør med det gamle og planer eller gode ønsker for det nye. I tillegg holder en gjerne fest med god mat og drikke, og gode ønsker for det nye året.
En del av nyttårsfeiringen kan også være via ettertanken, både når det gjelder hva en har gjort i det forrige året og hva en kan gjøre annerledes i det neste. I Norge er nyttårsforsett et vitne på dette.
Fyrverkeri og mye bråk er vanlig under mange ulike nyttårsfeiringer. En gammel grunn til dette er at det skremmer vekk onde ånder og hendelser fra det nye året.
Den gregorianske kalenderen blir i dag brukt over hele verden, og feiringen av denne opphavlig vestlige nyttårsdagen har derfor stor utbredelse. I nyere tid har nyttårsaften fått større betydning som feiringsdag.
Det nye året begynner den 1. januar, men det har ikke alltid vært slik. I gammel europeisk tradisjon var det vanlig å feire årsskiftet i sammenheng med våren, rundt vårjevndøgn i mars måned. Også det romerske året startet den 1. mars. Men romerne valgte konsuler, som ga navn til året de regjerte, i januar, og på grunn av dette ble denne måneden etter vært regnet som den første i året. Da Julius Cæsar innførte den julianske kalenderen i 45 f. Kr., gjorde han også den 1. januar til den offisielle begynnelsen på året.
