Kleberstein
Kleberstein var blant de første bergartene nordmenn tok i bruk, fordi den var lett å forme til nyttegjenstander, bygningsstein og utsmykninger. Den er fremdeles populær til utsmykninger, og er mye benyttet i for eksempel Nidarosdomen. I tidligere tider ble kleberstein brukt mye i husholdningen, spesielt til kokeplater.
Enkelte av de gamle klebersteinsbruddene tok hovedsaklig ut plater som ble brukt til å koke mat på. Kleberstein er en grønnlig eller grå bergart som er så bløt at den lett lar seg skjære med kniv. Kleberstein er en lavmetamorf bergart som hovedsakelig består av de magnesiumrike mineralene talk, kloritt og magnesitt. Den forekommer som klumper, linser eller lag på mange steder i Norge. I tillegg kan den inneholde varierende mengder amfibol, serpentin, glimmer og oksydmineraler. Det er talk og kloritt som gjør bergarten bløt og smidig.
Dannelse
Kleberstein er dannet ved metamorfose (omdanning) av olivinstein, peridotitt og andre magnesiumrike magmatiske bergarter, samt serpentinitt. For at de vannholdige mineralene talk og kloritt skal dannes må det være vann til stede under metamorfosen.
Spørsmål/ Questions
- I hvilket geografisk område ble klebersteinen til Nidarosdomen på 1100-tallet tatt ut?
In which area is the soapstone in the Nidaros cathedral taken out in the 1000th century?
- Se på veggen til Nidarosdomen ved GZ. Er det noe som skiller seg ut her?
Look at the north wall (long wall straight in front of you) of the cathedral at GZ. Is there anything different than elsewhere on the walls?
- Du står fortsatt ved GZ og ser på veggen mot vest (mot hovedgata). Oppe på veggen ser du noen lyse steiner. Hva tror du dette er?
Still standing at GZ and now looking against west (main street). There are some light stones up at the wall. What are they?
- Hva står det på steinen ved Waypoint 1?
What does it say on the stone at WP 1?
Logging
You may log this cache as normal. But send the answers to Cache-owner (CO), and if there is something obviously wrong, you will be contacted by CO.
Historisk
At kleberstein er blant de første bergartene som ble utnyttet av nordmenn gjenspeiles i bergartens mange navn med eldgamle språklige røtter. Ordet kleber kommer fra kljåberg (vevlodd-berget), og ordene gryte og grøt kommer fra det gammelnorske ordet for stein - grjot, altså kleberstein som ble brukt til gryter. Kleberstein var særlig egnet til gryter fordi den er varmebestandig helt opp til 1550°C, samtidig som den holder godt på varmen. Andre navn på kleberstein er teljestein, fettstein, grytestein, grøtstein, esjestein og vekstein. De aller fleste forekomstene av kleberstein vi kjenner til ble oppdaget og utnyttet allerede i vikingtiden og tidlig i jernalderen. I middelalderen ble kleberstein også en av de viktigste byggematerialene i kirker, både som kvaderstein og som emne for skulpturer og ornamenter. Klebersteinskirkene, med Nidarosdomen som den fremste representant, er karakteristisk for Norge og et uttrykk for at sentraleuropeisk byggekunst ble tilpasset lokale byggeråstoff. I dag brukes kleberstein mest til plater i peiser og ovner, og det er kun to klebersteinsbrudd her i landet i dag, nemlig ved Otta og i Målselv. Bedriften i Otta bearbeider kleberstein, men det meste av råmaterialet hentes fra Sverige.
Uttak av gryteemner på Lesja i middelalderen. Foto: Håvard Gautneb
Tidsmessig stammer Kleberstein fra Urtiden og Oldtiden, ca. 2800-400 millioner år. Steinen startet livet som gammel havbunnsskorpe (slik som vi for eksempel finner ute i Norskehavet, midt mellom Grønland og Skandinavia), og har siden endt opp i flere nivåer med rester etter havbunnsskorpe i den kaledonske fjellkjeden.
Uttak av kleberstein i Trøndelag fra 1000-tallet
Da byggingen av Nidarosdomen startet sent på 1000-tallet, var tilgangen på lokalt byggemateriale en viktig grunn til at kleber, sammen med grønnskifer og marmor ble benyttet til byggingen av kirken. Byggestilen den gangen var inspirert av engelske katedraler, og det kan tyde på at steinarbeiderne ble opplært av utenlands ekspertise. Fra den første 250 år lange byggeperioden fra slutten av 1000-tallet til brannen i 1328, er det fire kjente steinbrudd:
- Øye, Klungen og Huseby ved Øysanden i Melhus
- Bakkaune i Trondheim
- Allmenningen i Roan utenfor Fosen
- Lein (eller Lænn) og Frøset i Sparbu
De to førstnevnte er kleber- og grønnskiferbrudd, mens de to siste er marmorbrudd. Enkelte av steinbruddene er gått tapt grunnet veibygging og industriutbygging. Det siste store tapet skyldtes byggingen av en stor boligblokk på Bakkaune i 2006.
Steinbrudd i Trøndelag fra middelalderen
Nidarosdomen
Nidarosdomen i Trondheim er en av norges mest kjente kirker. Den første delen av kirka ble bygget over Olav den Helliges grav mellom 1070-1090. Etter dette har kirken blitt bygget på i flere faser, og sin nåværende form fikk den etter siste hovedrestaurering rundt 1900.
Steinmaterialer brukt i Nidarosdomen (Kilde: Per Storemyr)
Du kan lese mer om Steinmaterialene og bruddene som ble brukt til Nidarosdomen i middelalderen her.
Soapstone
Soapstone was among the first rocks Norwegians adopted because it was easy to form new objects, building stone and embellishments. It is still popular for decoration, and is widely used as such in the Nidaros Cathedral. In earlier times, soapstone was used extensively in the household, especially as plates for cooking food. Some of the old soapstone quarries utilized plates only to be used for cooking food on. Soapstone is a greenish or gray rock that is so soft that it is easily cut with a knife. Soapstone is a low-metamorf rock that mainly consists of magnesium-rich minerals talc, chlorite and magnesite. It occurs as lumps, lenses or layers in many places in Norway. In addition it can contain varying amounts of amphibole, serpentine, mica and oxide-minerals. Is is talc and chlorite that makes rock soft and flexible.
Formation
Soapstone is formed by metamorphosis (transformation) of dunite, peridotite and other magnesium-rich igneous rocks, and serpentinite. For the hydrous minerals talc and chlorite to be formed there must be water present during metamorphosis.
History
That soapstone is among the first rocks to be exploited by Norwegians is reflected in the many names of ancient linguistic roots. The word "kleber" (soapstone) comes from "kljåberg", and the words "gryte" (pot) and "grøt" (porridge) comes from the old Norwegian word for stone - grjot, which means soapstone was used for pots. Soapstone was particularly suitable for pots because it is heat resistant up to 1550°C (2800°F), in addition to keeping heat well. Other names for soapstone is "teljestein" (counting stones), "fettstein" (fat stone), "grytestein" (stone pot), "grøtstein" (porridge stone), "esjestein" (?) and "vekstein" (?). Most instances of soapstone to our knowledge was discovered and exploited already in the Viking Age and early Iron Age. In the Middle Ages, soapstone also became one of the most important building materials in churches. Soapstone churches, with the Nidaros cathedral as the foremost representative, is characteristic of Norway and an expression of the central European architectural design for being adapted to be used together with local building material. Today it is used mostly for soapstone countertops in fireplaces and stoves, and there are only two soapstone quarries in Norway today, namely the Otta and Målselv. The company in Otta processes soapstone, but most of the raw material obtained from Sweden.
The Soapstone originates from between 2800 and 400 million years ago. The stone started life as an old oceanic crust (such as for example, we find out in the Norwegian Sea, between Greenland and Scandinavia), and has since ended up in several levels of remnants of oceanic crust in the Caledonian mountain chain.
Withdrawal of soapstone in Norway from 1000's
When construction of the cathedral began in the late 1000s, the supply of local building material was an important reason for soapstope together with green slate and marble were used for construction of the church. The architecture then was inspired by English cathedrals, and it may indicate that the stone workers were trained by foreign experts. From the first 250 years of the construction period from the late 1000s to the fire in 1328, there are four known quarries:
- Øye, Klungen and Huseby close to Øysanden in Melhus
- Bakkaune in Trondheim
- Allmenningen in Roan outside Fosen
- Lein and Frøset in Sparbu
The first two of these are soapstone and green slate quarries, while the last two are marble quarries. Some quarries have been lost due to road construction and industrial development. The last major loss was due to the construction of a large apartment building on Bakkaune in 2006.
The Nidaros Cathedral
The Nidaros Cathedral in Trondheim is one of Norway's most famous churches. The first part of the church was built over St. Olav's grave between 1070-1090. After this, the church has been built in several phases, and its current form is received after the last major restoration around 1900.
