Denne serien med cacher tar deg på en tur rundt på øyene i Farris. Du kommer innom mange fine steder som egner seg både til dagsturer og til overnatting i telt eller under åpen himmel. Ved noen av cachene er det en viss mugglerfare særlig i fellesferien, men stort sett har jeg lagt cachene på steder der det skal la seg gjøre å logge selv om det er en del folk ute på tur. Skiv gjerne litt om turen i loggen så andre kan lese din historie. Felleslogg er også helt greit.
Litt om vannet:
Farris er en stor innsjø med et areal på ca. 23 km2, og er ca. 130 m dyp (anm:Noen hevder et største dyp på rundt 170m). Farris ligger i kommunene Larvik, Porsgrunn og Siljan. Hele vassdraget strekker seg fra Skrim i nord til Larviksfjorden i sør.
Farris er en innsjø med en svært god vannkvalitet, og det er vårt ansvar å sørge for at det vil være slik, også i framtiden.
Farrisvannet er drikkevannskilde for omkring 200 000 mennesker.
I Nedbørsfeltet bor det omlag 3000 mennesker. Avrenning fra landbruket og menneskelig aktivitet er de forhold som har størst innvirkning på vannkvaliteten i Farris.
Hver sommer og høst siden sent på 1980-tallet har det vært registrert større eller mindre oppblomstring av blågrønnalger (cianobacteria). Hittil har disse oppblomstringene ikke skapt problemer for vannforsyningen. Det er fordi vanninntakene ligger dypt, mens algene stort sett forekommer på eller nær vannoverflaten.
Råvannet karakteriseres som aggressivt bløtt vann med en korrosiv virkning i forhold til ledningsnett og andre installasjoner. I visse perioder inneholder råvannet en relativt høy andel organisk materiale.
Larvik kommune har eget vannverk i Gopledal :
Farrisvannet:
Normal vannstand (NVS): 22 m.o.h.
Kildens volum ved NVS: 740 000 000 m3.
Kildeareal ved NVS: 23 km2
Maksimal dyp ved NVS: 140 m.
Nedbørsfeltets totale areal: 480 km2
Inntak:
To inntaksledninger (diameter: 600 mm og 700 mm).
Inntaksdyp ved NVS: 40 m.
Inntaksledningens lengde: 300 m hver.
Behandlingsanlegg:
Vannet tas inn på 40 meters dyp og ledes inn i vannverket gjennom to inntaksledninger. Det tilsettes jernklorid for å gjøre vannet surt (pH 4,2). Vannet føres så gjennom 2-mediafiltre som består av sand og Filtralite. I 2-mediafilterne fjernes farge, organisk materiale, partikler og humus. Det rene vannet renner ut i bunnen av filtrene og føres til marmorfiltre. Når vannet strømmer gjennom marmorfiltrene vil kalsium følge med vannet videre. Kalsium sørger for at vannet får riktig surhetsgrad (pH 8,0). Kalsium gjør også at vannet ikke tærer på vannledningene. Klor (natriumhypokloritt) tilsettes vannet for å sikre at bakterier ikke følger med det rene vannet. På grunn av at vannet er så rent, kan det tilsettes små mengder klor. Vannet pumpes så til høydebassenger og er klart til bruk.
Resten av Farris abonnentene i Veasfold får vann fra Vestfold interkommunale vannverk:
(Anm: Vannet fra Farris blir ikke pumpet til Vannverket på Seierstad. Det renner i rørene selv siden Vannverket ligger ca 10 meter lavere enn Farris.)
De kommuner som opprinnelig dannet Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV), var Sandefjord, Nøtterøy, (Tjøme), Sem og Tønsberg.
Etter at vannverket hadde vært i drift i noen år, har flere andre kommuner søkt om medlemskap og fått det, nemlig først Stokke, så Horten og Borre, og senere Våle og Ramnes.
I dag er det 10 kommuner som er medlemmer i VIV nemlig Sandefjord, Stokke, Andebu, Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme, Horten, Re, Holmestrand og Hof. Av Vestfolds befolkning på 229 000 regnes det med at antall forbrukere som får vann fra VIV ligger på ca.153 000.
Kilde: Vestfold interkommunale vannverk.
Litt fra eldre dager:
Farrisvassdraget har vært ferdselsvei i årtusener. Fra de første veidefolka streifet rundt i distriktet etter vilt, til tidene da deres etterkommere begynte å bosette seg langs breddene.
Farris som transportvei for større kvanta startet på 13-1400 tallet da trelasteksporten fra Larviksdistriktet økte, og det ble behov for å hente tømmer fra de store skogsområdene på begge sider av vassdraget.
Niels Lange bygde det første jernverket i ca 1650 ved Farriselva. På Moholt i Siljan ble det bygget et hammerverk i 1740. Masovnen der kom i drift i 1810 og var i drift frem til 1870.
Malm, rujern og trekull ble transportert i store mengder på Farris. Transporten krevde mange menn og mye materiell. Vinterstid med hest og slede og ferger som ble rodd når det var åpent vann. Kanskje de også brukte seil, men vindforholdene på Faris er uforutsigbare på grunn av topografien rundt vannet.
Transporten ble lettere da den første damp båten kom i drift i ca 1840. Siden ble det bygget flere og større båter. Den tredje som ble bygget i 1855 og ble døpt Farris Forliste i Fossanebukta i 1870 (muliggens på grunn av skjæret ved innseglingen som er skjult ved høy vannstand). Rester av vraket var synlig helt frem til ca 1960.
Båtene var ikke bygget for passasjertrafikk, men tok enkelte med. Den første passasjerbåten ble bygget i 1880 årene. Den gikk i regulær trafikk frem til 1932. Etter krigen ble det kjøpt inn en stor motorbåt som var i drift på Farris fra ca 1946 og i ca 10 år.
Noen vintere omkring 1930 brukte noen rutebiler isen på Farris som snarvei i stedet for Lågendalsveien. Ellers var det i disse årene stor trafikk på isen. Isskjæring med transport til ishusene i byen, Skøyteløp, travløp, billøp og privatkjøring med bil for å prøve hestekreftene uten restriksjoner.
Som Ferdselsvei har Farris ingen betydning lenger. Nå er det småbåttrafikk og friluftsliv som har overtatt Siden det nå går bilvei helt frem til de minste plassene. Det er bare ett sted som belager seg på Farrisvannet for transport fortsatt og det er bruket på Bjørnøya. Der går det trafikk over isen om vinteren enda…
Farris holder også den største øya i Larvik kommune. Bjørnøya måler 2478 Dekar. Flatøya som absolutt ikke er flat er Larvik’s 5te største øy og måler 833 Dekar. Eikenesøya er nr 7 med 481 Dekar. Så kommer onoøya og Døløya på 13 og 14 plass med 190 og 167 Dekar. Det sier litt om størrelsen på vannet.
Hvis du bruker motorbåt for å ta disse cachene, så kan du sette ut denne i Kjose like etter jernbaneovergangen eller i Kilen like bortenfor Trafikkmaskinen på Farriseidet (følg grusveien langs vannet).
Kano kan du sette ut flere steder, men jeg anbefaler Kjose, Kilen eller Roppestad camping.
Fiske: Farris er et fint fiskevann med mange fiskeslag. Du kan få Tryte, Gjedde, Sik, Ål, Ørret og Hisling(gullbust). Sik og Ørret er sjelden fangst. CO har selv etter utallige fisketimer fått Ørret bare en gang.
Det skal visstnok spøke På Eikenesøya… Det kan leses om i boka Den norske turistforenings årbok fra 1947. (finnes på biblioteket) Det er historier om kuer som havner på plasser de ikke kan ha kommet selv, grøtgryter som flytter seg og litt om Hasselguttane som druknet for mange år siden…
Noen formaninger:
Vær obs på at det er svært mange skjær i Farris. Hvis du ikke er kjent, så kjør forsiktig. Det er blant annet et skjær et stykke fra land vest for Døløya. Det er også spesielt mange skjær vest for Flatøya rundt holmene der. Når du skal ut fra kilen må du kjøre ca 4 meter fra det skrå fjellet for å ikke gå på grunn. Nord for Eikenesøya stikker et skjær ca 20 meter ut i vannet. Ved Steinsundet (nr 10) Er det delvis merkede skjær. Kjør på østsiden av sundet.
Når det gjelder fart så er det i hele Larvik kommune en MAXFART på 5 knop når du er 100 meter fra land eller mindre. Inne i hele Kilen er det også grense på 5 knop.
Husk alltid redningsvest.
Så ønsker jeg dere en god tur.
Cachen inneholder fra start:
-FTFC
-Loggbok
-Blyant
-Blyantspisser