Presterødkilen CS#35 Traditional Cache

PRESTERØDKILEN

VERNEFORSKRIFTEN
Presterødkilen ble fredet som naturreservat ved kgl.res. av 4. juli 1969, revidert 28. juni 1985. For området gjelder blant annet følgende bestemmelser: All vegetasjon i vann og på land er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Alt vilt, herunder deres hi, reir og egg er fredet mot enhver form for skade,
ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Jakt, fangst, bruk av skytevåpen samt slipp av hund er forbudt. Motorisert ferdsel til lands og til vanns samt lavtflygning under 300 meter er forbudt (gjelder også modellbåter og modellfly). Det er forbudt å gjøre opp åpen ild. Teltslagning og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt.

FORMÅL
Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde med et spesielt og rikt fugleliv, plantesamfunn og annet dyreliv.

RAMSAR-OMRÅDE
Du befinner deg nå i et verneområde av internasjonalt format. Presterødkilen naturreservat har status som Ramsarområde. Ramsarkonvensjonen er en internasjonal avtale om forvaltning av viktige våtmarksområder. Hele 234 fuglearter er observert her. Dette underbygger områdets unike betydning som fuglelokalitet.

FLERE ØKOLOGISKE SONER
Presterødkilen er et langgrunt, næringsrikt område i overgangen mellom brakkvann og saltvann. Dette gir grunnlag for stor biologisk produksjon og ulike livsmiljøer. Vegetasjonsbeltet innerst, de tidvis oversvømte mudderflatene og sjøområdene utenfor huser vidt forskjellige plante- og dyresamfunn. Også over tid endrer området karakter. Strandengene som tidligere var husdyrbeite, har nå grodd igjen. Slike miljøforandringer gjenspeiles i fuglefaunaen. Noen arter forsvinner, andre kommer til.

I LY AV TAKRØRSKOGEN
Karakteristisk for området er det nesten ugjennomtrengelige beltet av takrør som på enkelte steder er mer enn 100 meter bredt. Takrørskogen gir skjul og næringsgrunnlag for en rekke fuglearter, for eksempel løvsanger, myrsanger, rørsanger og sivspurv. I overgangen juli- august beiter store mengder løvsangere og andre småfugler på bladlus i takrørskogen. Den sjeldne skjeggmeisen viser seg særlig vinterstid, og høres med sin karakteristiske lyd; "psjing".

VADERE PÅ MUDDERFLATENE
På de åpne mudderflatene er det registrert hele 35 vadefuglarter. Noen av disse er svært sjeldne. Rødstilk, gluttsnipe, myrsnipe, storspove, tjeld og vipe er de vanligste. Her finnes også ender som stokkand, gravand og krikkand. Det rike "matfatet" består av alger, snegler, krepsdyr og mark som blottlegges ved lavvann.

ENDER OG SVANER I ÅPENT VANN
Ute på åpent vann er det knoppsvaner i stort antall, laksand, kvinand og siland. Er du heldig kan du også få oppleve fiskeørn! Vinterstid kan du se den sjeldne lappfiskanda eller flokker av brunnakker. Store undervannsenger av ålegras er jakt- og beitemarker for fuglene.

HVILE- OG RASTEPLASS
Under fugletrekket vår og høst, har området en magisk tiltrekning på en rekke fuglearter. Etter hekking i skjærgården bruker grågåsa Presterødkilen til hvile og overnatting, og beiter på jordene omkring. Mange fugler i Presterødkilen flyr gjerne over til naturreservatet på Ilene, og motsatt. Ser du gåseploger i retning øst-vest på himmelen, kan det hende de er på vei fra det ene reservatet til det andre!

SUS AV VIKINGETID
Osebergskipet kan fortelle en historie fra den gang havet sto noen meter høyere. På 800-tallet seilte det inn fjordarmen, der Vellebekken renner i dag, mot sitt siste bestemmelsessted i Slagendalen.

I Vestfold er 110 områder og objekter (geologiske forekomster og trær) vernet etter naturvernloven. I tillegg er det foreslått ca. 40 nye verneområder langs kysten. Medregnet disse vil ca. 2 % av fylkets landareal ha vernestatus. Formålet er å ta vare på sjeldne, sårbare, urørte og typiske naturtyper, landskap,
plante- og dyrearter. Presterødkilen naturreservat er et av 11 våtmarksområder der fuglelivet er et hovedmotiv for vern. Sammen med Ilene naturreservat vest for byen har Presterødkilen internasjonal status som våtmarksområde (Ramsar-område).