PRESTSÆTRA
(Foto: Korjan)
Prestsætra lå under Vang almenning frem til 1919. Etter det har den vært under Furnes almenning. Noen av seterhusene er fremdeles på setervangen ved Prestsætra. Det er svært gode beiteforhold ved Prestsætra. Rett ved krysset ligger Prestsæterkoia som tømmerhoggere gjennom tiden. Det er sommeråpen veg mellom Prestsætra og Bringbu (Vang almenning).
Døgnrytmen ved Prestsætra omkring 1910
På Prestsætra i Furnes almenning hadde de omkring 1910 denne døgnrytmen. Dagen begynte ved 04.30-tida. Etter å ha stått opp, ble det tatt en kaffekopp med julekake eller brødskiv til. Gjetergutten fikk melk om han ville ha. Budeia og gjeteren gikk så til fjøset hvor de begge melket. Når melkestellet var ferdig ble kua sluppet ut på beitet. Budeia gikk foran til lokkebakken og lokket. Gjetergutten fulgte så kua et stykke innover marka og la godt merke til på hvilken kant den gikk. Klokka var blitt 8-8.30 når dette arbeidet var ferdig. Da var det tid for frokost. Det man spiste mest av var mysklubb. To ganger i uka var det rømme å få til myseklubben. Så var det for gjetergutten å dra seperatoren. Budeia slo melka oppi mens gjetergutten dro. Etterpå måtte han pusse fjøset og måke møkka gjennom møkkgluggene. Om høsten kunne det bli litt fristund, da det var mindre gjødsel i fjøset. Da var det mulig for gjetergutten å ta seg en tur til Prestsæterbekken for å fiske. Etter fjøsstellet skulle det hogges ved, og så trengte budeia hjelp med å dra vindkjerna. Middagen var kl. 14. Torsdag var det fast kåldag. Ellers kunne det vanke spekepølse og spekeflesk. Lørdag ble det tatt mer lettvint, siden budeia denne dagen var travelt opptatt med helgepussen. Det var særlig om å gjøre at alle trekjørel var skurt og gjort rene. I gangen der seperatoren sto, strødde hun hakket bruse (einer) på gulvet. Man pyntet og vasket om lørdagen, fordi det kunne hende at man fikk besøk fra bygda på søndagen. Det var gjeterens jobb å skure bunkene (trebutter). Etterpå ble de vasket i bruselåg (avkok av planter) og satt på en krakk ved størhuset til tørk i sola.
Om ettermiddagen, ved 18-tida, var det å lete etter kua. Det gjaldt å få tak i bjellekua. Så var det igjen å melke for budeia og gjetergutten. Når dette var ferdig var det kveldsvord; som regel smør, brød og pultost. Ofte gikk budeiene til hverandre når arbeidet for dagen var slutt. Da vanket det ofte rømmevafler. Mens budeiene skravlet sammen, var gjeterguttene sammen for seg selv. Om kvelden avtalte også budeiene hvilken lokkebakke som skulle brukes neste morgen. Vanligvis la de seg ved 22-tida, men når budeiene kom sammen kunne klokka bli 23 også.
Innføringen av seperatoren virket ikke noe særlig inn på døgnrytmen. Arbeidsdagen var like lang som før. Den eneste forskjellen var at budeia kunne ta seg en hvil midt på dagen. Det var ystingen som bestemte arbeidsdagens lengde.
Kilde: "Seterbruket på Hedmarken" av Ragnar Pedersen, 1974.
Bilde: digitalmuseum.no
(Foto: Korjan)
