Har du tenkt over hvordan folk kunne fryse og kjøle ned mat før fryseboksene ble oppfunnet?
I mange tilfeller var løsningen å bruke is som var naturlig tilfrosset gjennom vinteren. For dette formålet ble det
anlagt en rekke isdammer rundt omkring, i Vollen-Bjerkås-området ble det bygd 16 kunstige dammer.
(Flere av isdammene finnes fortsatt, feks. Stålenga, Stordammen og Høybakkdammen.) Skjæring og
salg/eksport av is var en betydelig næringsvirksomhet i Vollen fra 1850-årene og fram til 1925-26.
Isskjæringen tok gjerne til i februar/mars. Med to meter lange issager, som hadde 6 -7 cm lange tenner,
skar arbeiderne ut store isblokker.
Isen ble oftest lagret i store stabler i enkle bordskur med isolerende sagflis tett inntil og over veggene.
Store seilskuter brakte isen først og fremt til England og Tyskland. Helt til Algerie ble det eksportert is,
men detble nok ingen god butikk. 300 tonn ble sendt av sted, men manglende isolasjon og lang
fraktetid gjorde at 270 tonn smeltet på turen!
Isskjæringen var en god inntektskilde. Men den var også et økonomisk lotterispill med været som
avgjørende faktor. Renhet var også en viktig faktor. Det fortelles at det engelske kongehuset var så
nøye på kvaliteten at de skulle kunne lese en avisside tvers gjennom isblokkene!
Rundt år 1900 kunne en isskjærer tjene 4-5 kroner dagen, det samme gjorde de som kjørte isen med
hest og slede. Stor isblokk veide ca. 170 kg og ble solgt for ca. halvannen krone –
fritt tilkjørt i Kristiania-området!
Etter hvert kom kjøleskap og frysebokser, og da forsvant behovet for den naturlige isen. Dermed var det
snipp snapp snutefor isproduksjonen og iseksport.