Drammensgranitt EarthCache
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(not chosen)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Eiker bygdenes første Earthcache
Drammensgranitt er en av Norges industrielt fem viktigste bergarter. I Nedre Eiker er de fleste gamle bruddene for lengst blitt en del av boligområder og det er vanskelig å kunne besøke dem i dag.
Bergarten er valgt til fylkesstein for Buskerud.
Hva er Granitt og hvordan blir den til:
Granitt er en magmatisk bergart som består av mer enn 35 % alkalifeltspat, mer enn 20 % kvarts, og mindre enn 35 % plagioklas. Andre bergartsdannende mineraler i granitt er glimmer (biotitt og muskovitt) og amfibol. I tillegg til hovedkomponentene kan granitt inneholde mindre mengder (0–5 %) av mineraler som magnetitt, ilmenitt, apatitt, pyritt, zirkon, allanitt og flere andre. Granitt dannes kun i kontinentskorpen og ikke i havbunnskorpen - bergarten er således et tegn på at funnstedet var fast land da granitten ble dannet.
Granitt er en massiv bergart (det vil si at den ikke har en systematisk fordeling av mineraler), som vanligvis er grovkornet, middelskornet eller porfyrisk. Fargen er vanligvis rødlig på grunn av det høye innholdet av alkalifeltspat. Krystallformen til alkalifeltspat er gjerne delvis til godt utviklet, plagioklas og kvarts har vanligvis noe dårligere utviklet krystallform. Granitt er en magmatiske bergart, og er en dypbergart. Dette betyr at den har krystallisert (størknet) sakte nede i jordskorpen, slik at krystallene har fått lang tid til å vokse. Dette gjør at bergarten er middels- til grovkornet. En smelte med granittisk sammensetning som kommer til overflaten under et vulkanutbrudd vil størkne raskt, og bli til dagbergarten ryolitt.
Magma med granittisk sammensetning kan dannes ved delvis oppsmelting av kontinentalskorpe (dette vil produsere smelter som er rike i kalium, silisium og natrium, eller ved fraksjonell krystallisasjon av en smelte med høyere innhold av komponenter (jern, magnesium, kalsium) som kan krystallisere og danne mineraler som amfibol og pyroksen. Når disse komponentene fjernes fra smelten, vil smelten bli relativt anriket i K, Na og Si, og man kan få en granittisk smelte.
En rekke mindre malmforekomster er knyttet til bergarten; jern, bly, sink, kobber og vismut i kontaktsonen omkring, og molybden på kvartsganger i selve granitten. Bergarten har enkelte steder druserom som fører en del sjeldne mineraler. Også vakre krystaller av beryll (akvamarin), fenakitt og topas er funnet.
Drammensgranitt i Solbergelva:
Vesleknabben
Vesleknabben ble dannet for ca. 250 millioner år siden, da magma på ca. 700 grader Celsius, trengte opp fra jordens indre. I overflaten dannet det seg kvartsporfyr, som vi kan finne ved Glitre. Kvartsporfyren har gjennom millioner av år blitt slipt vekk, og nå består Vesleknabben av granitt.
Dragonstein
Som er verdt et besøk, består av Drammensgranitt og er rasmateriale fra Solbergfjellet. (se veipunkt)
Produkter av Drammensgranitt:
Av produktene som ble framstilt var kai-, dokk- og bygningsstein de viktigste, men det ble også produsert gatestein og gravsteiner. Samt at Drammensgranitt ble mye brukt forbindelse med jernbaneutbyggingen.
Det første større bygg som fikk fasader av drammensgranitt i Norge var Regjeringsbygningen, som stod ferdig i 1906.
Stavanger konserthus og Oslo hovedpostkontor er også delvis bygget med Drammensgranitt.
Andre bruksområder for Drammensgranitt:
Drammensgranitten er forholdsvis grovkornet og kvartsrik. Dette gjorde den spesielt egnet til framstilling av spesialprodukter slik som cellulose-slipestein og syreheller. Syrehellene var et unikt spesialprodukt som drammensgranitten var spesielt egnet til, dvs. blokkstein til bygging av syretårn for salpetersyreproduksjon som ledd i framstilling av kunstgjødsel. Det var viktig at steinen var spesielt motstandsdyktig mot syreangrep over lang tid.
Historisk sett har drammensgranitten vært en av de viktigste natursteinsprovinser i landet mens produksjonen i dag er ganske beskjeden. De viktigste historiske bruddområdene var Hyggen, Røyken, Svelvik og Nedre Eiker (Solbergelva), hvorav driften ved Hyggen var av særlig stor betydning.
Følgende oppgaver må løses og sendes til CO.
1. Punkt 1. Her finner du en stor steinblokk av Drammens granitt, Hvor mange prosent røde flekker anslår du at det er i denne steinblokken.
2. Gå fra punkt 1 til punkt 3 via punkt 2. Beskriv berget du går på her, og er det noen skiller seg ut. Hva er det og hvordan tror du dette har oppstått.
3. Punkt 3. På sørsiden av denne store blokken av Drammensgranitt (på blokken ved et tre), er det noe spesielt. Beskriv hva du fant her og forklar hvordan du tror dette har oppstått.
4. Ble Drammensgranitt dannet under vann?
Svar sendes til CO, du kan logge denne med det samme. Ved mangelfullt svar vil man bli kontaktet, uteblir svarene blir loggen slettet.
Gratulerer med FTF EiFlei
Additional Hints
(No hints available.)