Hagatjern er en populær friluftsperle sørøst for Mjøndalen. Det er kort vei over til Konnerud, og på varme sommerdager frister gjerne badeplassene en del drammensere i tillegg.
Navnet Hagatjern stammer fra plassen Haga som lå ved vest enden av vannet. I dag er det bare tufter igjen etter det gamle bostedet. En slik perle av et tjern har selvsagt heller ikke unngått oppmerksomhet fra kunstnere. Maleren Gudbrand Mo har festet Hagatjern til lerretet, og hjembygdens store diktersønn, Herman Wildenvey, forelsket seg også i denne perlen. I diktet «Ved Hagatjern» er høsten tema, men det er nok særlig sommeren som er vannets storhetsperiode.
Historisk sett er Hagatjern også på en måte Mjøndalens vugge sammen med Drammenselva. For det var bekken fra Hagatjern som opprinnelig ga kraft til alle sagene i Mjøndalen. Riktignok var vannføringen i bekken i perioder for liten til å kunne gi tilfredsstillende drift. I 1770årene fant sageierne en løsning på dette ved å lede vannet fra Nedbergdammene inn til Mjøndalsbekken i en inntaksdam i Åsen. Seinere hadde Mjøndalen Cellulosefabrik god nytte av denne vannkraftressursen, og i de ti første årene av bedriftens levetid (18951905) var dette også den eneste.
I boka «Skogene mellom Drammenselva og Eikeren» (utgitt av Drammens og Oplands Turistforening i 1996) skriver Torkild Jensen i sin tittel: «Hagatjern – perlen i landskapet» og han forsetter litt mer nøkternt og saklig med «Hagatjern er et stort og ganske dypt vann omkranset av hytter og småbruk. Vannet ligger i sin helhet på kalkgrunn og har vært kjent for rent og klart vann«…».
Fremdeles ser vannet rent og klart ut, og badeplassene er i flittig bruk på varme sommerdager. Mest tilrettelagt er det ved Dalenvika på østsiden, men det kan bades mange steder rundt Hagatjern. Det går turvei/ sti rundt vannet både på deler av vest, nord og østsiden, mens hovedveien med en god del biltrafikk dessverre er eneste alternativ på sørsiden.
I den sørvendte skråningen mot vannet ligger Solsetra og Ryghsetra med sine frodige enger. Førstnevnte er et leirsted, mens Ryghsetra er mest kjent for blomsterenger og slåttekurs.
Engene har blitt slått på tradisjonelt vis i hundrevis av år, og i samarbeid med grunneieren fører Naturvernforbundet tradisjonen videre. Det viktige med engslått er at blomstene har rukket å frø seg før slåtten starter. Da vil blomsterprakten bli minst like fin påfølgende sommer. I 2010 var det faktisk 17. året på rad at dette slåttekurset ble avholdt, og statsråd Erik Solheim var også på besøk i slåtteenga.
Gratulerer med FTF TeamNilsen