«Tirpitz» oppholdt seg i Åsenfjorden fra 16. januar 1942 til 29. oktober 1942 under andre verdenskrig. «Tirpitz» lå strengt tatt ikke i selve Åsenfjorden, men for det meste i fjordarmen Fættenfjorden. «Tirpitz» skal flere ganger også vært på ommaling og reparasjoner i Lofjorden, en annen fjordarm av Åsenfjorden. Den vriene plasseringen inne i den trange fjorden skapte hodebry, ikke bare for allierte flyvere, men også for lokalbefolkningen og den lokale motstandsbevegelsen i Åsen og Skatval.
Så snart britene fikk høre om at «Tirpitz» lå i Fættenfjorden, startet flyangrepene. Det var risikable oppdrag utført av vervede, unge menn fra Nord-England og Skottland. Med den store bombelasten hadde ikke flyene mulighet til å ta ombord mer drivstoff enn at de kunne lette fra basen på Shetland, bombe «Tirpitz», og deretter dra direkte tilbake til basen.
De første luftangrepene ble foretatt av ni Halifax bombefly, og fem Short Stirling. Disse tok av fra basen i Lossiemouth i Skottland, og rundt midnatt 30. januar 1942 prøvde de å bombe «Tirpitz» – uten hell. Flyene kom ut for tåke, som gjorde det svært vanskelig å gjennomføre presisjonsbombingen. Flyene dro tilbake til basen, uten å ha vært i nærheten av den tyske Kriegsmarines stolthet. En av Halifaxene gikk tom for bensin på tilbaketuren, og måtte nødlande i havet utenfor Aberdeen. Alle ombord overlevde.
Det andre angrepet ble foretatt sent på kvelden den 30. mars, men disse kom også ut for tåke, og da måtte 34 Halifaxer så si slippe bombene sine i blinde. Det gikk som det måtte, og «Tirpitz» var uten en skramme. Tilbaketuren ble et mareritt, særlig på grunn av at flere at flyene var truffet av tysk luftvernild, samt det iskalde været som forårsaket ising. Seks Halifaxer og 42 mann ble drept av forskjellige grunner; noen ble skutt ned av luftvernet, og noen måtte nødlande i åpent hav. De som kom seg inn over land hadde selv bare noen få liter bensin igjen. For disse kunne det ha stått om minutter.
27. april kom et nytt forsøk, og 43 bombefly lettet fra Kinloss og Lossiemouth (mange av dem ombygget for å kunne ta med anti-ubåtminer). Det skal ha vært tilsammen 58,2 tonn bomber og miner med. Det ble fullstendig panikk på Skatval da flyene slapp bombene fra 8000 fots høyde. Fem fly ble skutt ned under angrepet. Ett fly nødlandet på mirakuløst vis på innsjøen Hoklingen, og alle ombord overlevde. Andre fly nødlandet, men tok av igjen, og kom seg med nød og neppe tilbake til Skottland med fly som var som sveitseroster – altså ganske gjennomhullede.
28. april foretok britene en fotorekognosering, og denne viste at «Tirpitz» var, fortsatt, fullstendig uskadd. Samme natt skulle man atter en gang bombe skipet, denne gang med 34 fly. Resultatet ble slik det pleide: To Halifaxer ble skutt ned, og «Tirpitz» var ikke nevneverdig skadet av angrepet. Fire fly styrtet, henholdsvis sørvest for Flornes stasjon, Kaldådammen, Borråsdammen og Borråsgårdene, alle i Hegra.
De allierte flygerne hadde gitt opp håpet om å noensinne kunne senke «Tirpitz» fra luften, og operasjonslederne bestemte seg for å prøve å senke skipet med miniubåter (med to-manns besetning), kalt «Chariots». Disse miniubåtene var testet i England, og de var drevet av elektrisitet. Besetningen var ikledd dykkerdrakter slik at de kunne holde seg flere timer under vann. Miniubåtene var utstyrt med tidsinnstilte sprengladninger som kunne bli festet til skipsskroget ved hjelp av magneter.
Leif Larsen («Shetlands-Larsen») ble utpekt som leder for transportoppdraget, og skulle smugle inn to slike ubåter med skøyten MK «Arthur». Skøyten stevnet ut fra Shetland den 29. oktober. De to miniubåtene ble oppbevart på dekk frem til man nærmet seg Norskekysten, og ble så tatt på slep, under vann, i tykke stålwire. Etter å ha kommet forbi en tysk kontroll ved innløpet til Trondheimsfjorden, slet miniubåtene seg. Forsøk på å dykke etter ubåtene var mislykkede, og hele operasjonen måtte avblåses.
Like etter forlot «Tirpitz» Fættenfjorden og fortsatte nordover. «Tirpitz» ble senket 12. november 1944 ved Håkøya utenfor Tromsø av britiske Avro Lancaster bombefly.
On 16th January 1942, during World War II, the formidable German battleship, Tirpitz, was moved to the innermost part of the Fættenfjord, an inlet of Trondheimsfjord at Åsen (today at Fættenfjord Camping). It was moored there under the steep hill on the northern side of the fjord. Torpedo nets were laid out along the ship, it was ingeniously camouflaged and antiaircraft guns, searchlights and smokescreen installations were mounted. In this strategic position, the Tirpitz presented a terrible treath to the Russian convoys. The British War Cabinet immediately initiated plans to sink, or at least neutralise, the ship. The RAF was ordered to prepare for an urgent attack and the first mission took place at the end of January. However, due to adverse weather conditions and difficulties locating the target, it was unsuccessful. A total of 12 aircraft were shot down or forced to make crash landings. Many crew members lost their lives, while a few managed to escape to Sweden. A simple memorial has now been erected by representatives of the lokal population. The granite plinth is engraved with an emblem and text. The Tirpitz was later (October 1942) moved to Northern Norway and in the autumn of 1944 was struck a fatal blow by RAF Squadrons (Tromsø). On that occasion, the Tirpitz was so badly hit that it keeled over and more than 1000 German seaman lost their lives.
Sett cache på samme plass du fant den og pass at den er ikke synlig / Place cache to the same place you found it and beware that it is invisible.