Risnes Kalkverk Mystery Cache

Av hensyn til såvel sikkerheten som å sikre en god opplevelse av dette historiske stedet, oppfordres du på det STERKESTE å lese hele beskrivelsen før avreise!

For Your own safety, read the discription carefully before atempting to find this cache!

Gruvearbeidere fra 1920-tallet

Når man stiller seg selv spørsmålet "Hvorfor i all verden har folk bosatt seg her??", er svaret oftest at stedet har eller har hatt naturressurser som la grunnlag for industri - og det er også tilfellet for Trengereid. Vanligvis er den naturressursen rennende vann som kan sørge for strøm til fabrikker; men i tilfellet Trengereid var det en kalkåre som sørget for mulighet til gruvedrift.

Rundt 1916-1917 ble det tatt kalkprøver av fjellet i Risnesdalen. Det var allerede kalkverk i drift på andre siden av fjorden, men var åren drivverdig også her? Man startet samtidig opp med prøvedrift, og svaret var positivt. Allerede i 1918-1919 startet man arbeidet med å bygge anlegget Risnes Kalkstensbrudd.

I årene som fulgte utviklet bedriften seg meget positivt og ble en av Nordens største og teknisk best forspente leverandører av industri- og bygningskalk. Den gunstige utviklingen fikk imidlertid en brå slutt da anlegget i 1961 ble herjet av en voldsom brann som ødela store deler av maskinparken. Å reise seg etter dette slaget oversteg selskapets økonomiske evner. 30. november var konkursen et faktum. Men det skulle vise seg at det fantes et liv også etter konkursen for Risneskalken. Innehaveren av Bergen Operating Co. AS, bergenseren Hans Bull Øvrevik (1928–85), trådte nemlig til som en reddende engel. Han så optimistisk på mulighetene for å gjenopplive virksomheten, og meldte seg som budgiver da det ble holdt tvangsauksjon over det som var igjen av anlegget. Med stor innsats, ikke minst økonomisk, klarte han etter ca. halvtannet års driftsstans, å få hjulene til å svive igjen. En viss økonomisk støtte bidro Haus kommune med. Etter en omfattende rasjonalisering og modernisering, som bl.a. innebar at taubanen ble overflødiggjort, startet produksjonen på nytt fra februar 1963, nå under det nye firmanavnet Risnes Kalkverk A/S. Utover 80-tallet ble økonomien i driften dårligere, og i 1986 var det slutt - for godt.

Risnesgruven ga på det meste arbeid til ca. 70 mann, og omkring gruvedriften vokste det opp et nytt industrisamfunn med rundt 220 innbyggere der det før kalkdriften bare hadde vært tre små, brattlendte gårder med mager avkastning. Til å begynne med ble arbeiderne innlosjert i brakker, men mange fant seg til rette og bygde etter hvert sine egne, permanente boliger.

Så mye av historien kan man lett finne i kilder på nettet. I min søken etter bilder av området, kom jeg i snakk med tidligere gruvearbeider T. Herland som lånte meg bildene i beskrivelsen og kunne fortelle meg i detalj hvordan verket ble drevet - se teksten under neste bilde. Jeg vil anbefale å ha den beskrivelsen i bakhodet når du utforsker området! Han kunne også berette at i tiden etter konkursen i 1963 ble det ikke drevet gruvedrift i vanlig forstand; i de siste vel tyve årene drev man utelukkende på masser som ble sprengt løs tidligere, og som fylte gruvegangene!

Dette bildet viser kalkverket slik det så ut i 1939, og selv om det var drift helt frem til 80-tallet representerer dette godt hvordan verket ble drevet. Ved å bygge verket akkurat her, fikk man tyngdekraften på sin side når malmen skulle fraktes fra et steg til det neste i produksjonsfasen. Malmen ble transportert fra gruvene med tog og levert på toppen av anlegget (1). Derfra ble de store blokkene fraktet til knuseren (2), hvor man hadde svære tromler med stålkuler i - den minste trommelen står der den dag i dag. Her gikk malmen i mer håndterlig pukkstørrelse videre til sorteringen (3), som sørget for at bare kalken gikk inn i møllene (4) som malte opp kalken. Noe gikk videre til ovnene (5) for produksjon av brent kalk, resten gikk til mellomlagring (6) før det ble sendt videre til pakking (7). Dette pakkeanlegget ble senere utvidet, og er den eneste bygningen som står igjen i dag. Der ble kalken pakken i 50 kg-sekker og fraktet bort med båt eller bane.

Maskinparken var ganske unik for ethvert slikt malmverk, og alle deler ble produsert og reparert på stedets smie (8). Ovnen som produserte brent kalk krevde mye kull, som ble levert sjøveien og lagret ved (9). Anlegget krevde også mye elektrisitet, som ble besørget av egen trafo (10).

Kilder:
wikipedia
Bergen byleksikon
Tidligere gruvearbeider T. Herland

Oppgaven!

For å finne denne cachen, må du gjøre deg godt kjent på området hvor kalkverket sto og finne alle de 6 lokasjonene jeg har tatt bilde av under. På hver av stedene har jeg plassert en magnetisk filmboks som inneholder to tall, og først når alle boksene er funnet kan du regne ut koordinatene. Nederst på siden finner du link til større versjon av bildene, alle filnavn er på formen "Task_X.jpg". Det er generellt god mobildekning i området, men jeg anbefaler å ha bildene tilgjengelig offline, gjerne på papir (Klikk her hvis du er litt usikker på hva det er for noe ;)

Du beveger deg tidvis i fabrikklokaler som har stått tomme i 30 år - ha respekt for farer det kan medføre! Jeg har vurdert det som trygt å ta seg frem til alle bildelokasjonene, men gjør dine egne vurderinger - all ferdsel er på eget ansvar! Også utenfor bygningene er det god grunn til å være forsiktig og vurdere hvordan man skal ta seg frem i det bratte terrenget. Alle bokser, inkludert finalen, er vintersikre; men jeg vil IKKE anbefale å ta denne turen i snødekt område.

Your task!

In order to find this cache, you have to search this abandoned industrial area, where they refined limestone from the mines in the nearby mountaines. Search for the six locations where I've taken the pictures below; you'll find larger versions in the gallery. You should make sure to have offline access to the pictures! At those six locations you'll find a magnetic film box containing two numbers needed to find the final. You'll partly walk inside buildings which have been abandoned for 30 years. I have assessed the places you need to walk in order to find the picture locations as safe, but make Your own assessments - Search the area at own risk!! Also outside the buildings you shoud concider carefully how you walk around in this steep area. Furthermore, even though all the stages are winter safe, I don't recomend visiting this area if the ground is snow covered.