-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(regular)
Related Web Page
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Har du noen gang tenkt over hvor sykehusene får blodproduktene sine fra – eller hvem som finner blodtypen din? På blodbankene rundt forbi i hele landet finner du bioingeniører, sykepleiere og leger som sørger for at hvis du eller venner eller familiemedlemmer trenger blod – ja, så finnes det i blodbanken. MEN; dette hadde ikke vært mulig uten titusenvis av frivillige som gir av seg selv for å redde andre – nemlig BLODGIVERNE.
OBS! Dette er en mystery-cache, så du må regne deg fram til de reelle koordinatene til cacheboksen!!
Hva er blod?
Kanskje greit med en liten oppsummering av hva blod består av og hva vi jobber med:
Røde blodceller (erytrocytter)
Disse cellene inneholder hemoglobin og kan dermed binde til seg oksygen i lungene og levere det til andre deler av kroppen. Det er jernatomer i hemoglobinmolekylet som gjør at de røde blodcellene kan frakte oksygen, og det er anbefalt med et visst nivå av dette for å kunne fungere som normalt. Derfor måles hemoglobinverdien og jernlageret før noen får begynne å gi blod, og siden måles hemoglobinverdien din hver gang du er på blodbanken.
Noen blodgivere får jerntabletter som erstatning for det de har gitt under blodgivingen. (Jern gir også blodet den karakteristiske rødfargen.)
Hvite blodceller (leukocytter)
Inngår i kroppens forsvar mot infeksjoner.
Blodplater (trombocytter)
Hovedoppgaven er å stanse blødninger.
Plasma
Dette er en nesten fargeløs væske som består av vann med salter, en lang rekke proteiner, koagulasjonsfaktorer og immunglobuliner.
Hvorfor trenger vi blod og blodgivere?
Det finnes ingen erstatning for blod. Noen har nok tenkt at vitenskapen burde ha kommet så langt at vi kan lage syntetisk blod, men det har den ikke.
Blod er et levende materiale og selv med moderne og avansert teknologi kan ikke blod fremstilles kunstig. Blodbanker i hele verden er avhengige av at mennesker møter opp og gir blod til selve blodbanken eller, i noen tilfeller, til et sykt familiemedlem.
Blodbanken i Bergen har per i dag cirka 10 000 aktive blodgivere i sitt blodgiverregister, men ønsker seg 15 000 for å kunne sikre god blodtilgang i både normal drift, og til krisesituasjoner og katastrofer. Dessuten øker behovet for blod i Norge, og vi kan ikke se at dette vil bli mindre framover.
Hvor er Blodbanken?
Kjenner du noen som gir blod? Eller gir du blod selv? I Bergen ligger Blodbanken på Haukeland universitetssjukehus, nærmere bestemt i Laboratoriebygget. I tillegg er vi så heldige at vi har en egen blodbuss, som kjører rundt til bedrifter og møtesteder i hele Bergen-området og til nabokommunene våre. Du har kanskje sett den parkert eller på veien allerede? (Se bilde på www.blodbussen.no)
Hva gjør Blodbanken med blodet vi får fra blodgiverne?
Det er noen få forskjeller mellom blodbankene her i Norge, men generelt er fremgangsmåten slik:
Etter at blodgiveren har gitt 450 mL blod, ligger blodposen på en kjøleplate for kontrollert avkjøling fra 37 °C til romtemperatur (dvs. 20-22 °C). Så blir blodposen sentrifugert for å skille blodet i tre lag; plasma, blodplater og røde blodceller (fra topp til bunn). Denne «fraksjoneringen» gjøres for å få flere enkeltprodukt og dermed kunne gi pasientene bare de produktene som de trenger.
Posen med de røde blodcellene blir til slutt filtrert for å fjerne hvite blodceller. (Disse fjernes fordi de kan gi feberreaksjoner hos pasienten.)
Siden vi nå har delt blodet inn i tre forskjellige produkter i hver sin pose, så kan vi lagre under mer optimale temperaturer: Plasma fryses, oppbevares ved -70 °C, og er holdbart i 6 mnd. Blodplater oppbevares ved 22 °C (og i konstant bevegelse), men de er kun holdbare i inntil 7 dager. Røde blodceller oppbevares i kjøleskap ved 4 °C og er holdbare i inntil 35 dager.
Hvem får blodprodukter?
Mange pasienter kan ikke overleve uten blodoverføring, enten det er snakk om poser med plasma, røde blodceller eller blodplater. (Les mer om blod og blodprodukter her: www.blodbanken-bergen.no)
Blant pasientgruppene som får produkter fra oss finner man: Brannskadde (hovedsakelig plasma), traumer (de får både røde blodceller, plasma og blodplater), kreftpasienter (hovedsakelig blodplater og røde blodceller), medisinske pasienter (hovedsakelig røde blodceller), operasjonspasienter (hovedsakelig røde blodceller) og kreftpasienter som gjennomgår stamcelleterapi på avdelingen (de får sine egne stamceller tilbake – eller fra en stamcelledonor). I 2012 fikk 84 pasienter stamcelleterapi hos oss, hvor 53 av disse var såkalt autologe (dvs. man henter ut pasientens egne friske stamceller før kreftbehandling og gir dem tilbake når behandlingen er over). Til sammenligning ble det tappet 21 692 vanlige poser med blod her ved blodbanken i fjor (2012), så det er absolutt den vanligste formen for blodgiving.
Hva skjer under en blodgiving?
Hvis du lurer på hvordan en blodgiving foregår, kan du se videoen «Korleis gir eg blod?»:
http://vimeo.com/12988056
Hva er en blodtype?
Blodtyper er en måte å klassifisere ulike proteiner på overflaten til de røde blodcellene. Blodtypen er arvelig, dvs. man kan arve blodtype etter mor eller far. De to viktigste blodtypesystemene er ABO- (O skal egentlig uttales som bokstaven «o» og ikke tallet «null») og Rhesus (Rh)-systemet.
I Norge er fordelingen omtrent slik:
A: 49 %
O: 39 %
B: 8 %
AB: 4 %
Rh(D*) positiv: 85 %
Rh(D*) negativ: 15 %
*: Innen Rhesus-systemet har man varianter av proteinene CDE. C og E kan også være «lille c» og «lille e», mens «lille d» ikke finnes – enten har man proteinet «store D» eller så har man det ikke. Da skriver man i stedet «D positiv eller negativ»
Det er lik fordeling av blodtypene blant både blodgiverne og pasientene som mottar blodet. A Rh(D) positiv vil være mest vanlig (og mest behov for), mens AB Rh(D) negativ vil være mer sjelden. Blodbanken trenger alle blodtyper, rett og slett.
Hva er AIT?
Blodbanken er en del av Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin (AIT) og i Helse Bergen er vi en del av Medisinsk Servicedivisjon.
I tillegg til å tappe blod driver vi også med immunologiske og blodtype-analyser, stamcelleterapi, forskning og utvikling. En lang rekke antistoffer, immunglobuliner, blodtypeantistoffer og andre proteiner kan identifiseres og kvantifiseres hos oss, og disse opplysningene brukes for å stille diagnoser og til forberedelser før operasjoner og fødsler (prøve blir tatt av alle gravide).
Vi analyserer også blod, beinmarg og spinalvæsker for (mulige) tegn på visse typer kreftsykdom, og disse prøvene sendes fra store deler av Helse Vest-regionen.
Noen tall fra blodbanken og avdelingen vår (Helse Bergen) i 2012:
Blodgiving
Vanlig blodgiving 21 692
Kun blodplategiving (sk. aferese) 808
Registrering av nye blodgivere 2 198
Blodtypeanalyser
Blodtyping 20 622
Svangerskapsundersøkelse 23 199
Immunologiske analyser
HLA-B27 6 037
HIV- og lymfocyttkvantitering 1 718
Revmatoid faktor (uspes. Ig-klasse) 13 222
Beregning av reelle koordinater:
Ta utgangspunkt i oppgitte koordinater:
N 60° xx.xxx
E 05° yy.yyy
De reelle koordinatene til cacheboksen regnes ut slik (med tallene fra VÅR blodbank):
Nord-koordinatene = 60° xx.xxx + A
Øst-koordinatene = 05° yy.yyy + B
(Regneeksempel: Hvis A = 111 og xx.xxx = 13.770 → 13770 + 111 → 13.881)
A = [antall svangerskapsundersøkelser i 2012] – [antall vanlige blodgivinger i 2012] – [antall rene blodplategivinger i 2012] – [antall % av befolkningen som er Rh(D) negative] x 25
B = [røde blodcellers holdbarhet ved 4 °C i antall dager] + 1 + [etasjen i Laboratoriebygget hvor Blodbanken ligger] x 157
Innhold ved publisering:
Loggbok
Blyant
FTF-sertifikat
Tilgodelapp til FTF-premie (First To Find -gave)
Liten premie til STF og TTF
Travelbugs fra USA som GJERNE vil ut og reise snart
Kilde: www.blodbanken-bergen.no *
* Denne siden er under utvikling, men det som trengs av informasjon for å løse oppgavene finnes enten i teksten over eller på den hjemmesiden.
Denne geocachen ble laget i den anledning at Blodbanken er hovedsponsor for BT Sprek sin bedriftskonkurranse ”Bergens sprekeste bedrift” i 2013. Siden området rundt Haukeland er relativt tett med geocacher, passet det å lage en mystery-cache.
(Dette er også p53R2 sin første cache i Bergen.)
Tusen takk til kolleger på AIT som bidro med tall, fakta og kvalitetssikring av teksten.
En stor takk også til grunneier fra Hordnesmarka Veilag som tillot utlegging av denne boksen.
Additional Hints
(No hints available.)