Hunting high and low
Jeg kunne ha kalt cachen "fem topper (over 1200m) og en helleristning", eller "Tour de Storruste", eller bare "Storrustefjell", men Hunting high and low ble det... Hvorfor? :
- Det er september og jaktsesongen på smavilt er nettopp åpnet, det er noe jakt på ryper opp her, av og til
- Her skal du jakte topper, cacher, og mye annet (se nedenfor)
- Her er det mye fra high til low og så high igjen, opp og ned, og opp
- Du skal se "high" og "low", og hvis du ser "low" oppdager du spor fra steinalderen (helleristning)
- High-low ... liksom oppned, den annerkjente geocacher fra Akershus, hans cacher er en stor inspirasjon for mange cachere rundtomkring. Tipset om helleristningen kan jeg takke oppned for :-)
- "I know I will be hunting high and low, there is no end to the lengths that I will go to find her again" er teksten fra den kjente låt fra A-ha, og ja her skal du gå ganske langt for å finne cachen, helleristningen, og disse topper.
Dette er geocache for villmarkskresne, her langt oppe på det karige og litt uoversiktlige Storrustefjellplatået, utenom stiene, langt fra alfarsvei og andre mennesker...
Toppen til selve Storrustefjell er 1224m og er høyeste punktet her. Det er fem andre topper litt over 1200m i nærheten, deriblant Grofjell 1212m. Mindre enn en kilometer mot øst ender platået i bråtte fjellsider ned mot Vidalen. Jeg har lagt inn koordinatene til alle topper som ekstra waypoints, du kan gjøre en langtug med klokken med å begynne med toppen på Storrustefjell og så videre, da blir man skikkelig kjent med området.
Helleristninger på Storrustefjellet
Det var i begynnelsen av 80-tallet at far og farfar til Morten Strømsodd fra Strømsoddbygda oppdaget en helleristning her oppe på fjellet, under en pause i rypejakta. Helt utrolig, at det går an! Det var ikke før femten år senere at etter mye letning helleristningen ble gjennoppdaget av sønnen Morten Strømsodd, i august 1997. Han tatt kontakt med kulturmyndighetene som gjennomførte en befaring september 1997. Ristningen består av konsentriske sirkler med tverrlinjer mellom. Diameter til den ytre sirkelen er 66cm, så det er store saker det er snakk om. I tillegg kan det nevnes at det finnes noen steiner lagt opp i halvsirkel rundt ristningen. Noen av disse steinene er kvarts, en svært sjelden steinart i området, og dermed sikkert nok fraktet opp hit. Bildene av helleristningen ble senere vist på en Norsk arkeologmøte, men så lenge har det ikke kommet noen forklaring om på betydning eller alder. Sirkelstrukturen minner nok mest om det som kalles et Solhjul og kan ha en åndelig betydning.
Da isen trakk seg tilbake for 10,000år siden var rein blant de første dyreartene som trakk inover det nye landet. Mens de høyreliggende fjellområder ble forvandlet fra tundra til åpent fjellskogslandskap ble skogen så tett i lavlandet at reinen dro opp i høyden for godt. Med at reinen forlot lavlandet blir det også merkbart flere spor etter mennesker på fjellet. På Hardangervidda alena har forskere funnet 20 boplasser etter mennesker fra den tidlige steinalderperioden 7500-6500 f.Kr, og mange flere fra senere perioder. På Norefjell, det nærmeste fjellområdet til Storrustefjell, har det blitt funnet rester etter bosetninger fra 4000 f.Kr. Det er vel nesten uten tvil at også her på dette fjellområdet det har vært reindyr i gamle dager, og dermed mennesker for å jakte på rein.
Helleristninger forbindes med folk som levde i steinalderen og bronsealderen, fra ca 6000år før Kr.f. til Kr.f., og når det først finnes helleristninger høyt oppe på fjellet så har de klart sammenheng med mennesker som var på jakt eller bodde ute her i forbindelse med jakt. Likevel er helleristninger på fjellet og vidda et sjeldent fenomen: på selve Hardangervidda som har blitt bebodd gjennom nesten 8000år f.Kr er det nesten ikke noe funn. Tar vi i betraktning beliggenheten i et karrig fjellområde, gjør at funnet er nokså spesielt. (tusen takk til Ole Martin Høgfoss som tilsendt meg mye av de opplysning om historien bak funnet, se også nederste lenken lengre ned)
Advarsel:
- man skal være fjellvant og må kunne orientere seg også i dårlig vær, tåke osv. Terrenget er ikke vanskelig, storsett gress og småbusker og stein. Du er langt fra nærmeste sti.
- ingen mobildekning!
- Det kan være farlig å krysse elver ved mye vannføring eller etter kuldegrader og vannet har frosset til. Pass på.
- Skal man besøke alle topper samt helleristningen, er det en ganske lang tur, fra Bukollen p-plass og tilbake 22.5km. Begynn tidlig.
- Det er også en god del opp og opp, men aldri brått og farlig
- Helleristningen er en kulturminne og er fredet. Ikke rør steinene som ligger rundtom (det har desverre allerede skjedd en del), ikke rist i fjellet eller, enda verre, i selve helleristningen.
Ankomst: bruk blåstien mellom Buvasskoia og Storekrakkoia, og så finn din egen vei mot målet. Det er P-plass nederst ved Bukollen langs grusveien mot Vidalen (ca 480moh)
Lenker