Nerheimstunet:
Sagn forteller om at en gang var gardene Nerheim, Dørheim og Oppheim en eneste stor gard. Den strekte seg fra Ølensjøen og helt til grensa mot Etne.
Selve navnet Nerheim kommer mest sannsynlig fra Njordheim. Njord var en av gudene i den norrøne mytologien.
Han var havets og fruktbarhetens gud, og det tyder på at de har reist et gudehov her til ære for han.
Man tror at gudehovet senere ble erstattet med den første stavkirka her i område. Kirka ble senere revet og satt opp på ny der Ølenskirka står den dag i dag.
Nerheim er nevnt som kirkested her fra 1326 til 1860
Her på Nerheim , var det to garder som sto veldig tett, Nerheim Store og Nerheim Litle. Familiene som bodde her delte hovedhus. De hadde et felles kjøkken i midten og hver sin stue på endene. En regner med at det ble reist så tidlig som i 1660.
Under svartedauen regner en med at gårdene ble lagt øde fordi den forsvinner i et historisk hull, men opp gjennom historien har det vært mange innom. Flere av dem som bodde her hadde høy militær rang.
Den aller siste som bodde her var Anna S. Nerheim (Stein-Anna på folkemunne) Hun var den yngste av ni barn. Anna satt igjen med garden etter at alle søsknene hennes prøvde å finne lykken i Amerika.
Hun testamenterte den senere til Sunnhordland Folkemuseum i 1969. Resten av eiendommen ble fordelt mellom de nærmeste gardene.
Tunet er i dag restaurert og består av: ei løe, et fjøs, et eldhus, et stabbur og et hovedhus
På sommers tid er det guidede turer på tunet, og flere skoleklasser har opp gjennom tiden fått prøvd ut, og lært , hvordan de levde her før i tiden.
NB:
Det er også funnet en Runestein i nærområdet, fra 1100-tallet. Den kan i dag sees på Bergen museum. Den har innskriften:
"Orm Gunnhildarsson gerdi mik" (Orm Gunnhildarsson gjorde meg.)
Han er den tidligst navngitte personen her i området.